Under store katastrofer vil du fortsatt kunne snakke med Eivin

I dag kan de aller fleste bruke mobiltelefonen sin for å komme i kontakt med mennesker over hele verden, kun ved et par raske tastetrykk. Mobilene våre er kraftigere enn datamaskinene som sendte mennesker til månen, og mobildekning er så utbredt at man ofte tar tilgjengeligheten for gitt. Men hva gjør vi dersom telenettet slutter å virke? Dersom vi ender i en konflikt hvor sentral infrastruktur rammes, og vi plutselig mister forbindelsen? Akademisk Radioklubb (ARK) forsøker å videreføre kunnskapene som i en slik situasjon vil redde oss, og som viser seg å være nyttig under naturkatastrofer verden over. De bruker radioer og antenner for å direkte kommunisere med andre radioamatører, uten å være avhengig av noen annen infrastruktur.

Varierte bakgrunner

ARK er en av de eldste gjengene på Samfundet, og har drevet med amatørradio siden 1923. I dag er de om lag 30 aktive. To av dem er Ole Marius «Olly» Aune og Eivin Floer.

– Vi er en amatørradioklubb som bruker både ny og eldre teknologi for å kommunisere over lengre avstander.

Selv om vi kan høres ut som en veldig teknisk gjeng er vi fra utrolig mange forskjellige bakgrunner. For eksempel er samfunnsøkonomi en av de linjene vi har flest medlemmer fra, sier Eivin.

– Ja, jeg er ferdig utdannet barnehagelærer, så alt det tekniske jeg kan om det vi driver med har jeg lært etter at jeg ble tatt opp i ARK, påpeker Olly.

Nye medlemmer i ARK får opplæring i amatørradio, og en mulighet til å utforske det sammen med de andre i gjengen. I tillegg deltar ARK i konkurranser med hovedformål om å oppnå flest mulig kontakter over hele verden.

– Konkurransene avholdes for å fremme interesse internasjonalt. Da handler det ofte om å opprette kontakt med flest land, eller flest kontakter innen en viss begrensning, forteller Olly. Sist helg var det internasjonal konkurranse om å få flest mulig kontakter i Skandinavia, og da er vi særdeles ettertraktet.

LES OGSÅ: Kjære Erna: Vi leser til eksamen

Hva som gjør noen interessert i amatørradio kan være vidt forskjellig. Alt fra bygging av komponenter, til antennedesign og det å snakke med folk over hele verden er forskjellige ting som medlemmene i ARK engasjerer seg i.

– For meg er portabelturer det mest spennende, sier Olly. Da tar du kun med deg et batteri, antenne, og en liten radio og er ikke avhengig av noen annen infrastruktur. Min beste opplevelse var da jeg satt i Estenstadmarka med en 5 meter lang kobbertråd som antenne, og hadde en dialog med noen i USA på kun 25 watt – effekten i en liten glødepære.

Noen tiltrekkes til nødsambandsbiten av amatørradiohobbyen. Det finnes flere eksempler på bygder i Norge som har mistet telelinja og blitt isolert. Da var det radioamatører som fikk kontakt med omverdenen og etablerte kommunikasjon.

Mye vedlikehold

– Det nordiske klimaet er ganske røft til tider, så mye av arbeidet består i vedlikehold av utstyret vårt. Vi tar med mye utstyr ut i naturen, i tillegg til at vi har en del antenner på taket som vi må ta vare på, forteller Eivin.

LES OGSÅ: Dette er de nye korona-tiltakene til NTNU

De forklarer at på grunn av kostnadene involvert i innkjøp av utstyr så går det ofte litt i bølger. Nå som de nylig har ferdigstilt utstyr for satellittkommunikasjon er de i en vedlikeholds- og planleggingsfase.

– Noe av utstyret er slikt som ble laget av noen som var student for 40 år siden, så hvis det er et problem må vi ringe dem.

Det er mye frihet i vervet til å utvikle nye ting selv, og å lære seg nye ting, eller lære noe bort dersom du kan det. ARK arrangerer også lisenskurs for både nye medlemmer, og alle andre interesserte.

– Det er alltids muligheter for å lære noe nytt, og alltids noen i gjengen som kan noe du ikke kan. Olly, du lærer deg jo morse nå, gjør du ikke? spør Eivin.

– Jo, jeg begynner å kjenne igjen for eksempel kallesignalet vårt nå, forteller Olly. Morse er jo litt for radioamatøren som vinyl for musikkelskeren.

Samfundets syvende far i huset

– Det er et gjentagende historisk fenomen at ARK oppdager noe nytt, kult, og nyttig for Samfundet, også blir vi så flinke på det at huset bestemmer seg for å lage en egen gjeng for dette, mener Olly.

Han tror grunnen for dette er det tekniske mangfoldet og engasjementet som finnes blant gjengens medlemmer. Et av de senere eksemplene er videokomiteen som ble en gjeng i 2005 etter tidligere å ha vært en del av ARK. IT-komiteen og forsterkerkomiteen har også sprunget ut av gjengen.

– Vi ønsker jo fremdeles å bidra til driften av Samfundet, så ARK har også en del småoppgaver på huset. Man kan ofte finne ARK-ere som sjekker legitimasjon og medlemskort rundt om på huset, og før det hjalp de kafé- og serveringsgjengen med å rydde glass.

LES OGSÅ: Seks tips for å unngå sisteplass i fantasy-fotball

– Det at vi er på taket av Samfundet byr jo på noen særegne utfordringer det også. Det egner seg jo ikke så bra for antennene våre at det er såpass med støy fra det elektroniske utstyret på huset, forteller Eivin.

Med så mange gjenger som bruker huset, og arrangement som foregår der, er det naturlig at ting påvirkes av hverandre. Også de driftende gjengene inne på Samfundet merker av og til ARK sitt fotspor.

– Det var en antenne vi kjørte i en spesifikk modus en gang. Da kom det plutselig noen fra sikring og spurte om vi sendte noe spesielt. De hadde tydeligvis fått om lag 500 e-poster fra en sensor som fanget opp signalene våre og rapportert at noe var galt, sier Olly og ler.

De syntes heldigvis det bare var moro.

Historisk kontakt

– Så lenge som vi har holdt på er det ikke mange land vi ikke har oppnådd kontakt med. Vi har for eksempel snakket med alle de forskjellige prefekturene (lokale administrative områder red.anm) i Japan, forteller Olly.

Som en av de tidligst opprettede gjengene på Samfundet er det mye historie som ligger gjemt i arbeidslokalene til ARK. Som en bekreftelse på kontakt har det lenge vært tradisjon for å sende et såkalt QSL-kort til dem man har pratet med. Dette er et særegent postkort med kallesignal, sendested og tidspunkt for kontakten.

– Vi har mange år med QSL-kort liggende på lageret vårt, og mange av dem er fra territorier som ikke finnes lenger, slik som Sovjetunionen, sier Olly og holder frem en bunke kort.

På lageret finner vi også en radio som ble brukt under andre verdenskrig som en del av motstandsbevegelsen. Denne ble gjemt i kuppelen på Samfundet og ble aldri funnet av tyskerne, på tross av at de visste om den og gjorde jevnlige ransakelser.

LES OGSÅ: Offisiell åpning av duken i Storsalen

Nå og framover

– Til tross for at vi jobber med uortodokse kommunikasjonslinjer, så har vi på grunn av korona mistet vår viktigste kommunikasjonslinje som er den uformelle. Det merkes veldig at det blir vanskeligere å snakke med nye medlemmer og en utfordring å involvere de i gjengen, forteller Eivin.

I tillegg måtte ARK plugge ut og skru av alt av utstyr da Samfundet stengte ettersom de ikke visste når de kunne komme tilbake. Det skapte ekstra mye arbeid da de kunne starte opp igjen. Den flate strukturen i ARK er også en utfordring som gjør at det ikke er like lett for nye medlemmer å møte og lære av de som har vært med lenger.

– Det er selvsagt også de som ikke ønsker å møte opp på Samfundet i det hele tatt slik situasjonen er nå, og det er jo også noe vi har forståelse for, sier Olly.

Mulighetene er derimot mange om man ønsker å bli radioamatør i ARK. Radioamatører driver teknologien framover og det er mange avstandbegrensninger og måter å kommunisere på som var utenkelige for en del år siden, som er mulige nå.

– Vi har for eksempel «bouncet» signaler fra månen, og kommunisert med andre gjennom satellitter. Det er noen fjell i veien for den internasjonale romstasjonen, så den har vi ikke hatt kontakt med ettersom vi ikke kan snu jordkloden, forteller Olly.

– Gi oss tid så klarer vi det óg, skyter inn Eivin.