Billie Eilish er en av de dagens hitmakere som bryter med etablerte konvensjoner, sier førsteamanuensis i komposisjonsfag ved Institutt for musikkvitenskap på NTNU.
Billie Eilish er en av de dagens hitmakere som bryter med etablerte konvensjoner, sier førsteamanuensis i komposisjonsfag ved Institutt for musikkvitenskap på NTNU.

Hit for hit – fra The Beatles til Billie Eilish

Gjennom tidene har flere artister, både store og små, gjort stor suksess med hit-låter. Man kan da spørre seg: Hva er egentlig en hit-låt, og hvordan blir den til?

Publisert

Vi blir eksponert for hit-låter gjennom mange forskjellige medium. På radioen, på dansegulvet og på vorspielet. Det tar ikke lange tiden fra de første notene, til a-has «Take On Me» treffer trommehinnen og allsangen er i gang, eller til en versjon av Abbas «Dancing Queen» åpenbarer seg på dansegulvet og får kroppene til å svinge.

Det virker som om det er noen låter som rett og slett er allment kjente, og som vi i fellesskap har en tilknytning til. Det er snakk om hit-låtene. Låtene som i lengre tid har toppet VGs Topp 20 – eller Billboards Hot 100.

En hit-låt er per definisjon en låt som har gjort stor kommersiell suksess gjennom å ha blitt kjøpt eller strømmet utallige ganger. Hva er det som gjør at noen låter gjør mer suksess enn andre?

Hvordan produsere en hit

  • Fire akkorder.
  • Noe fengende.
  • God vokal, fin melodi og eksepsjonell produksjon.
  • Masse tid.

Da er det vel bare å prøve selv?

Harmonikk i fokus

Knut Anders Vestad, førsteamanuensis i komposisjonsfag ved Institutt for musikkvitenskap på NTNU, har lang bakgrunn i musikkbransjen. De siste ti årene har han komponert og lagd strykearrangement for kjente norske popartister som Aurora og Sigrid, som til sammen har om lag 13 millioner månedlige lyttere på Spotify. Selv har han også drømt om å skape en nummer én hit-låt for seg selv.

Vestad ser på harmonien og melodien i en låt som en stor faktor for at den skal bli en hit.

– Om man tenker på hit-låter, er det viktigste harmonikken og hvordan den blir bygd opp, spesielt i det som kalles fireakkordslåter. Dersom man tenker at man er i D-dur vil det da være D-dur, A-dur, H-moll, G-dur – akkurat de akkordene som Beatles bruker i «Let It Be», forteller Vestad om én mulig harmoni.

Videre viser Vestad til det som kalles permutasjon. I matematikk er dette ordningen av rekkefølgen på objekter eller symboler, men det brukes også i musikk for å skape forskjellige melodier ut fra akkordene man har.

– Man kan starte på A-dur, eller starte på G, og dermed endre på rekkefølgen av akkordene for å skape melodier som høres kjente ut, men som er akkurat passe annerledes til at det høres ut som noe nytt.

LES OGSÅ: Dyrisk klubbmusikk med Tacobitch

«Alle hit-låter er like»

Man skulle tro at publikum raskt kan begynne å kjede seg når det er de samme fire akkordene, eller åtte tonene, som går igjen, men musikkhistorien sier noe annet. Journeys «Dont Stop Believing», Aquas «Barbie Girl», og The Cranberries «Zombie» bruker alle de samme fire akkordene, men i forskjellige rekkefølger.

Låter som er i ulike kategorier, og ment for forskjellige publikum, gjør stor suksess på hit-listene, til tross for at de har potensial til å høres helt like ut. Grunnen til at låtene likevel fungerer godt og blir hits, ligger ifølge Vestad i det som kalles halvtoner. En halvtone er en kortere tone mellom andre hele toner som gjør at lytteren føler at hen har hørt noe innovativt.

Førsteamanuensis Knut Anders Vestad sier det viktigste med en hit-lået er harmonikken.
Førsteamanuensis Knut Anders Vestad sier det viktigste med en hit-lået er harmonikken.

– Dersom en låtskriver klarer å gjøre en liten vri, et valg i et toneartsskifte som gjør en oppmerksom på at det var noe som skjedde, da legger en merke til det.

Det som er spennende, er hvordan dagens hit-låter har gått noe bort fra det kjente. Man har gått over til bruk av synth-riff, og låtene er ikke nødvendigvis orientert rundt den klassiske oppbyggingen av vers-refreng-bro, forklarer Vestad.

– Billie Eilish gjør dette, og det er artig å se hvordan hun bryter med det vante der, fortsetter Vestad.

Eilish gjorde stor suksess med låta «Bad Guy» fra 2019, som kombinert ble den mest solgte og strømmede låta samme år.

Flere veier til en hit-låt

Musikkprodusent Stian Nyhammer Olsen for trondheimsbaserte BLUEPRINT har også kjennskap til at eksperimentering kan fungere. De jobber lange dager for å produsere musikk av varierende sjanger for oppnå drømmen om å nå førsteplassen på Billboard Hot 100. Det er forskjellige veier dit. I det siste har deres fokus vært på k-pop, koreansk popmusikk. Koreansk musikkultur skiller seg fra vesten i måten en hit-låt kan bli til.

– Der vesten er opptatt av en artists merke og status i bransjen for at den skal vinne frem, fokuserer Korea på at låten skal være riktig for artisten. Låten i seg selv skal være faktoren for at den blir en hit, og ikke nødvendigvis oppmerksomheten artisten allerede har bygd seg opp.

LES OGSÅ: Dagsfyll i drakt er studentenes prakt

Hit-låter er overraskende kompliserte

For Olsen er en hit en låt du har på hjernen, uten at du helt vet hvorfor.

– Dersom man kan høre en låt én gang, og deretter gå rundt og nynne på melodien eller en bestemt del av låta, vil jeg si det er en hit.

Om man skulle hatt en hit-oppskrift, ville produksjonsdelen tatt veldig mye plass, ifølge Olsen, rett og slett fordi ting skal ha en spesifikk standard. Han presiserer at ingenting skal skjære, og ingenting skal høres unaturlig ut.

– Alle kan lage en fireakkordsprogresjon på et piano, men hvorfor er den spesifikke progresjonen perfekt til akkurat din låt? Det må være noe med den verden låta di eksisterer i.

Vestad og Olsen er enige om at det er vanskelig å lage noe som er helt nytt. Publikum vil gjerne ha noe de kjenner igjen. Melodi spiller en stor rolle i låtene, men det er likevel vanskelig å trekke ut ett spesifikt aspekt ved en låt som gjør at den blir en hit. Selv om vokalmelodien, instrumentalen og produksjonen alle er viktige faktorer i en låt, er det hele følelsen av en låt som vil ha mest å si for om det blir en hit eller ikke.

– Vi driver mye med analyse i markedet for å se hvor vi ligger an. Når vi setter oss ned for å lage en låt i dag, spør vi oss selv «er dette en hit to år i fremtiden?». Det vil for eksempel kanskje ikke være hensiktsmessig å lage en discolåt i dag, ettersom den perioden er over, forklarer Olsen.

Det er likevel ikke alt man kan analysere og spå riktig om, når det kommer til hit-låter. Olsen hadde personlig ikke tro på at Billie Eilish skulle bli så stor som hun er nå, mens Olivia Rodrigo og hennes «Good 4 U» skjønte han raskt at kom til å bli en sensasjon.

– Ofte utvikler trender seg i fine linjer, etter disco kommer rock, mens iblant er det noen utskudd som er med på å dytte musikktrender i en ny retning, legger han til.

Hit-maskin eller flopp?

På én side har man artister som konstant klarer å produsere hit-låter og forbli relevante. På en annen side har man de som kun oppnår suksess én gang, såkalte one-hit wonders. Bjørn Johan Muris MGP-bidrag «Yes Man» er et eksempel på dette, og låta lå sytten uker på VG lista topp 20 – hvorav seks helt på topp.

– En forklaring kan være at en artist må få muligheten til å utvikle seg, og der har plateselskapet et stort ansvar. Dersom du får en super-hit med en gang, så skal neste låt også gjerne være en super-hit, og låta etter der igjen. Det tror jeg er veldig vanskelig, forteller Vestad.

LES OGSÅ: God stemning på TrøndeLAN