Det er få som tør å være så ærlige som dette!

Tittel: Forandre seg: Metode

Forfatter: Edouard Louis

Forlag: Aschehoug

Sider: 236

Edouard Louis er en av Frankrikes store samtidsforfattere. Han er kjent for sin autofiksjonelle og utleverende stil. Oftest skildrer han vanskelighetene i det franske klassesamfunnet. I Forandre seg: Metode (2022) går forfatteren grundigere til verks enn noen gang. Romanen er kanskje hans sterkeste hittil.

Louis skriver skarp og sårbar virkelighetslitteratur. Som i sine tidligere utgivelser gjendikter han sin oppvekst til minste detalj. I denne romanen skildrer forfatteren deler av sin ungdom – tiden fra videregående skole frem til han ble forfatter i begynnelsen av tjueårene. Vi følger Louis fra absolutt fattigdom på landsbygden til de rike og berømtes verden i Paris.

Etter å ha forlatt barndomshjemmet begynner Eddy, som senere skifter navn til Edouard, på skole i byen Amiens. Her går det opp for ham at han er fra bunnsjiktet i det franske klassesystemet. På skolen møter han Elena. Hun kommer fra et kulturelt middelklassehjem. Hjemme hos henne finnes alt man kan ønske seg: klassisk musikk, bokhyller og film. Faktorer som dette åpner en ny verden for Eddy. Han vil leve som Elena. Hans livsgjerning blir derfor å høste kulturell kapital, uansett hva det måtte koste.

Ordene flyter forbi mens jeg leser. Handlingen er henrivende og dypt tragisk. Det er vanskelig å legge fra seg et liv som dette. Forfatteren har ofret mye for å komme dit han er i dag. Venner, ære og verdighet har gått tapt på den lange veien til det prestisjetunge universitetet École Normale Supérieure og videre inn i avantgarden.

Jeg lever meg inn i Louis ungdomsår. Det er ikke enkel kost. Autofiksjonen er til tider så drøy at den ikke er til å tro på. Man føler på skammen og sorgen i de ordene som står skrevet. Når Louis beskriver hvordan han fornektet sin seksuelle legning og måtte prostituere seg for å ha råd til å kjøpe bøker. Da får han min dypeste sympati.

Forandre seg: Metode fremstår som en dypsindig sosiologisk selvransakelse. Louis viser seg virkelig som en klok og erfaren forfatter. Selv om jeg skulle ønske at forfatteren hadde ordlagt seg vakrere, slutter jeg ikke å lese. Romanen oser av en bevisst og romantisk holdning til egen lidelse. Den er virkelig god. Jeg gleder meg til Louis neste utgivelse.

LES OGSÅ: En fengslende roman om identitet og flukt