En titt på campusestetikken

Campussamling innebærer å samle NTNU sine fagmiljøer rundt campus Gløshaugen frem mot 2029. Prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU, Hanna Maria Jones, forteller om planene for campussamlingen.

– Det er viktig å tenke på hvordan de nye byggene bør ligge i forhold til hverandre og i forhold til allerede eksisterende bygg, sier Jones.

Hun forteller videre at høyde, størrelse og store grep, som for eksempel hvor inngangene skal være, vil vurderes opp mot virkninger for omgivelsene.

Professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, Markus Schwai, forklarer hva som kjennetegner dagens campus.

– De fleste bygningene på campus har estetiske kvaliteter og historisk viktige utforminger, sier Schwai.

Likevel mener han at det er mange områder på campus hvor man har litt å gå på.

– Noen av fasadene kjennetegnes kun av inngangsdører, sier Schwai.

Han mener også det er få utendørsarealer hvor man kan oppholde seg, og at ting noen ganger oppleves som tilfeldig plassert.

Jones forteller at det under campus- samlingen vil legges stor vekt på gode overganger mellom arealene ute og inne.

– Det er hovedsakelig i nærområdet rundt de nye byggene at det konkret vil gjøres tiltak, forteller Jones.

– Kjedelig, men det funker

Schwai forteller at nyere bygg på campus har kommet etter behov. Derfor finnes det ingen overordnet plan over estetikken på den campusen vi har.

Mathias Eikebø og Ravn Ravndal går tredje- og fjerdeåret på energi og miljø. De forteller at de ikke tenker mye over estetikken på campus. Mangelen på en overordnet estetisk campusplan gjør derimot at noen bygg skiller seg ut:

– Det varierer veldig fra bygg til bygg hvor fint det er, sier de og trekker frem den gamle Hovedbygningen som et pent eksempel.

De er likevel mer fornøyde med de praktiske aspektene ved lærings- og oppholdsarealene i de nyere byggene, som i Realfagbygget.

Schwai forklarer at målet med Realfagbygget da det ble bygget, var å vise frem hva man jobber med på campus Gløshaugen.

Dette ser man for eksempel gjennom prosjektet REALart som preger bygget med flere kunstinstallasjoner inspirert av realfaglige temaer.

Student Kasper Reinsborg går tredjeåret på produktutvikling og produksjon. Han er også mest fornøyd med fasilitetene i det nyere Realfagbygget, uten at entusiasmen står i taket.

– Bygget er litt kjedelig, men det trenger ikke være noe mer; det funker, sier Reinsborg.

Jones forteller at arkitekturen for campus sine fremtidige bygg ikke er planlagt ennå, men at det vil vurderes hvordan arkitekturen skal passe inn i det som allerede finnes på campus.

– Her er det stort spillerom og mulighet for kreativitet. Campus er allerede sammensatt av bygninger fra en rekke epoker og stilarter, forklarer hun.

LES OGSÅ: Batmans nye hovedkontor i Trondheim

Ønsker mer sjel

Schwai har særlig to favorittsteder på campus som han gir en liten hyllest til. Det første er Elektrobygget ved campus Gløshaugen.

– Her kan man sitte og lese og følge med på alle som går forbi utenfor. Det er som et bilde i stadig forandring, sier Schwai.

Han mener at bygget har fått til et godt samspill mellom arealene inne og verdenen utenfor.

Eikebø og Ravndal er derimot ikke like fornøyde med Elektrobygget.

Grupperommene og forelesningssalene i eldre bygg, som i Elektrobygget og Sentralbyggene, omtaler de som slitne.

– Der er det ganske stygt og pultene er litt skjeve, sier Eikebø og Ravndal.

Schwai sitt andre favorittsted på campus er Sito Stripa.

– Arkitekturen der er kanskje ikke så mye å skryte av, men det er en opplevelse å sitte der og følge med på folk, sier Schwai.

I kaféen på Stripa finner vi også Reinsborg og resten av gjengen fra tredjeåret på produktutvikling og produksjon. Blant dem er også Ole Lønne. Han synes kantina er koselig nok, og at den funker bra til sitt bruk.

– Men det hadde ikke skadet om oppholdsarealene på campus hadde litt mer sjel, legger Lønne til.

Gjengen forteller at de bryr seg mer om at praktiske ting er på plass, enn at estetikken er på topp. Jones, prosjektdirektør for campusutvikling, mener de fleste dyktige arkitekter vil greie å skape praktiske løsninger, samtidig som de har sans for det estetiske.

– Det vil alltid være individuelt hva man opplever som estetisk, men det er svært viktig at arealene fungerer godt for dem som skal bruke dem, sier hun.

Estetiske læringsarealer

Professor Schwai forteller at omgivelsene man befinner seg i, har stor betydning for hvordan man lærer. Blant gjengen fra produktutvikling og produksjon finner vi Malin Gildseth. Hun tror også omgivelsene er viktige for hvordan hun lærer.

– Hvis jeg sitter i et fint rom hvor jeg trives, kan jeg sitte der mye lenger, forklarer hun.

Eikebø og Ravndal tenker ikke like mye over hvordan omgivelsene påvirker egen læring.

– Kanskje det øker motivasjonen litt hvis omgivelsene er mer estetiske. Da er det i så fall mer underbevisst, sier Eikebø.

Schwai forklarer at læringsarealene på campus gjenspeiler en unilateral læringsmåte, som er undervisning preget av enveiskommunikasjon.

– Campus sine læringsarealer er preget av forelesningssaler tilpasset en foreleser med kunnskap å gi og studenter som skal motta denne kunnskapen.Er det denne læringsmetoden man ønsker seg, er arealene godt utformet, sier han.

Han tror imidlertid måten vi ser på læring, har endret seg i dag.

– Arbeidet med temaene i etterkant er viktigere enn forelesningen i seg selv. Da trenger man grupperom som gir studentene mulighet til diskusjon. Campus kunne hatt flere formelle og uformelle grupperom til både læring og opphold, sier Schwai.

Schwai peker videre på at flere av byggene mangler interaksjonspåskudd. Dette kan løses med flere oppholdsarealer hvor man kan sitte sammen med andre studenter.

LES OGSÅ: Campus 360 – som å sminke en gris

Campus i utvikling

Jones, prosjektdirektør for campusutvikling, forteller at de i arbeidet med campusutviklingen har fokus på å utforme læringsarealer bedre til passet studentaktiv læring og varierte undervisningsformer.

– Vi ønsker mest mulig konsentrerte læringsstrøk, med kort vei mellom forelesninger, gruppeundervisning og egenstudier, sier hun.

Det legges også vekt på at disse skal kombineres med oppholdsarealer for pauser, spising og sosialisering.

Jones forteller videre at de ønsker å være kloke med plasseringen av ansattes arbeidsplasser.

– Vi ønsker å senke terskelen for kontakt mellom ansatte og studenter, avslutter hun.