Nytt møter gammelt i det nye campusprosjektet

Hovedbygningen står som en bauta i Trondheimslandskapet. Bygget ble designet av arkitekt Bredo Greve, og sto ferdigstilt i 1916. Siden da har bygget vært universitetsanleggets mest markante og kjente bygning.

Etter Riksantikvarens innsigelse til reguleringsplanen for Hovedbygningen på Gløshaugen i oktober, måtte Statsbygg og NTNU se på nye løsninger for bygget. Den 5. januar trakk Riksantikvaren innsigelsen, da de mente de reviderte planene imøtekom innsigelsen i tilstrekkelig grad.

Den nye planen for Hovedbygningen kan derfor nå gå videre til politisk behandling, som forventes ferdigstilt i løpet av februar og mars.

Håper å ferdigstille prosjektet i 2030

Prosjektet om campussamling går mot slutten av utviklingsfasen. Fremdeles gjenstår det å få planforslaget til politisk behandling og å ferdigstille byggeprogrammet. En vedtatt reguleringsplan er nødvendig for at prosjektet skal få bevilgning i Statsbudsjettet 2024.

Dersom reguleringsplanen går gjennom, er ambisjonen å påstarte gjennomføringen av prosjektet i løpet av 2024. Håpet er at samtlige studenter skal være innflyttet på campus Gløshaugen innen 2030.

Campussamlingen består av seks delprosjekter, hvorav første prioritet vil være «HumSam-bygget», bygget tiltenkt studenter innenfor humaniora- og samfunnsfag (HumSam). Bygget vil bestå av nærmere 35 000 kvadratmeter med undervisnings-, lærings- og næringsarealer.

Tilgjengeliggjøring av campus

Etter innsigelsen fra Riksantikvaren måtte prosjektgruppen for samlingen tenke nytt. Spørsmålet var hvordan man skulle klare å åpne og tilgjengeliggjøre et vernet historisk bygg, uten å gjøre for omfattende inngrep.

Hovedbygningen på Gløshaugen ble først vedtaksfredet i 1994, før fredningen ble utvidet med fem større rom knyttet til undervisning og utdanningsformål i 2014. Bygningen kan med andre ord kalles «dobbelt-fredet».

Fredningen av bygget stiller strenge krav til hva som kan gjøres av inngrep. Det som kan kalles «vesentlige inngrep» er i utgangspunktet ikke aktuelt for vernede bygninger, men man kan få dispensasjon for disse bestemmelsene dersom det foreligger tungtveiende samfunnshensyn.

Dette er tilfellet med de nye planene for Hovedbygningen. Bygget er tiltenkt som et utdanningsbygg, men ligger i dag som et skall av seg selv. De nye planene for bygget viderefører byggets historiske intensjon og gjenskaper meningen Hovedbygningen en gang hadde på Gløshaugen som et samlingspunkt for campus.

Leder for prosjektering og programmering i Statsbygg, Kristin Aasbø, ønsker at det nye bygget skal være preget av likeverd.

– Det skal være rom for alle, og det skal aldri anses som en utfordring å komme seg rundt på det som pleide å være kjernen av universitetet, forteller Aasbø.

Den nye diskrimineringsloven av 2017 sitt formål er å fremme likestilling og likeverd, ved å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle. Den krever at offentlige virksomheter skal arbeide for å fremme universell utforming innenfor virksomheten, slik at man får en hovedløsning som fungerer for alle, istedenfor sideløsninger som er tiltenkt for enkelte.

I forhold til denne loven er dagens bygg preget av dårlig tilgjengelighet og vanskelige løsninger. Det nye bygget skal få innganger fra bakkeplan på både sør- og nordsiden, og hovedtrappene skal tilføres en såkalt «stepless-løsning». På denne måten skal alle gis muligheter til å komme seg uanstrengt inn i den majestetiske bygningen.

Det nye tilbygget vil komme på sørsiden av bygget. Dagens sørside fungerer i dag nærmest som en driftsside, men dette ønsker de nye planene å endre på. Her vil de nåværende kontorlokalene som er lokalisert på toppen av Teknologibiblioteket rives, slik at aulavinduet vil synliggjøres og gesimsen reetableres.

Dette skal gjennomføres ved at terrenget på sørsiden senkes, slik at inngangen blir fra sokkelplan og rett inn i bygningen. Fra nordsiden, kanskje bedre kjent som hovedfasaden, vil noen av vinduene som i dag preger fasaden, erstattes av trinnløse innganger.

LES OGSÅ: Samfundetstyret fikk Ola Borten Moe på gli

Portal inn mot campus

Den nye Hovedbygningen skal fungere som et hovedknutepunkt for nye Campus Gløshaugen. Forskning og utviklingsansvarlig ved NTNU, Tor Einar Fagerland, forteller at de ønsker å gjenskape Hovedbygningen som hjertet av universitetet.

– Bygget skal fungere som en portal inn på campus, men skal også være et bygg hvor studenter, ansatte og andre interesserte kan og ønsker å oppholde seg, sier Fagerland.

Fagerland kaller dagens bygg et «lag-på-lag-bygg». Her står det opprinnelige hovedbygget som en grunnmur, deretter ble det utvidet med et midtfløysbiblioteket og sidefløyer i 1947, før kontorbygget på toppen av midtfløyen kom i løpet av 60-tallet.

Planen for den nye fasaden søker å «snakke» mer med omgivelsene. Sørsiden skal igjen bli en del av campusestetikken. Den nye fløyen skal være et samspill mellom det gamle og det nye, og bidra til et bedre helhetsinntrykk av bygget fra utsiden.

Planene for innsiden av bygget er fortsatt ikke fastsatt, men prosjektgruppen ønsker seg et mer levende læringsareal. Det er tiltenkt at bygget skal bli et økosystem av funksjonalitet, hvor den alle studenter eller ansatte skal kunne treffes på en kaffe, ta en lunsj eller finne områder hvor de kan sette seg ned og samarbeide på prosjekter.

I dag består bygget stort sett av kontorer, auditorier tiltenkt undervisning holdt av foreleser, et bibliotek og enkelte grupperom. I det nye prosjektet ønskes det områder som er tilpasset mer interaktiv læring og rom som åpner for diskusjoner og studentaktivitet.

Prosjektets gullegg vil allikevel bli det nye biblioteket. HumSam-biblioteket vil flyttes ned fra Dragvoll til Hovedbygningen, og vil med det slås sammen med Teknologibiblioteket. Etter inspirasjon fra andre universiteter rundt om i Europa vil dermed også NTNU pryde seg med to større, vektige bibliotek; Realfagsbiblioteket og det nye hovedbiblioteket. Målet er å skape et bibliotek som kan fungere som en møte- og samfunnsplass som kan representere og definere studenter ved NTNU.

LES OGSÅ: Studenter og institutt bekymret for nytt bygg