Studenter og institutt bekymret for nytt bygg

NTNU og St Olavs Hospital har slått seg sammen for å bygge et nytt Senter for psykisk helse. Planen for det nye bygget har skapt sterke reaksjoner blant studenter og instituttet, og vært stilt spørsmål ved i Stortinget. Er det nok plass til oss, spør psykologi studentene og instituttet.

Når bygget på Øya ferdigstilles i 2028, vil senteret for psykisk helse bli en ny del av det eksisterende sameiet NTNU og St. Olavs hospital. Prosjektet behandles som adskilt fra campussamlingen på Gløshaugen og senteret vil bli brukt til både undervisning av NTNU og pasientbehandling ved St. Olavs.

Formålet med sameiet står forklart på St. Olavs sin nettside:

«Styrets oppgave er å skape optimale vilkår for kjernevirksomheten ved sykehuset, samt å legge til rette for at klinisk virksomhet, forskning og undervisning kan drives integrert».

Ifølge NTNUs nettsider har Senter for psykisk helse vært under utvikling siden 2015. For øyeblikket er prosjektet i en planleggingsfase med et mål om å starte og å fullføre byggingen i perioden 2024 til 2028.

Studenter er bekymret

Josef Kayri er student ved NTNU og den som har opprettet underskriftskampanjen mot det nye senteret. Han understreker at hans ytringer i saken kun er basert på egne meninger.

Kayri og medstudentene hans sier at de ikke forstår begrunnelsen for prosjektet. De mener blant annet at det er planlagt lite plass for studentene til både sosial og faglig aktivitet.

I tillegg forklarer Kayri at han ikke ser noe åpenbart grunnlag for samarbeidet da studentklinikken tar imot mennesker med mildere plager og ikke pasienter.

– Vi er redde for at NTNU planlegger å nedgradere kjerneaktivitetene til instituttet vårt betraktelig, uten å ta til seg tilbakemeldinger på reelt vis.

Kjerneaktivitetene Kayri refererer til er studentklinikken, labber og arbeidsområder. Derfor ville han og flere kartlegge hvor mange studenter, ansatte og eksterne som også er bekymret for det nye senteret. Så langt har kampanjen 741 signaturer.

Kayri oppfatter at det er stor enighet i saken fra psykologistudentenes side.

– Stemningen er en blanding av sjokkert, sint og humoristisk på grunn av situasjonens absurditet.

Slik prosjektet utvikler seg i dag, mener Kayri det er bedre å forkaste prosjektet fullstendig og bli værende på Dragvoll.

– Jeg har mistet troen på at man kan oppnå et annet tilfredsstillende resultat på en realistisk måte.

LES OGSÅ: Brettspill som løsning på ambisiøse nyttårsforsett

Lagt merke til på Stortinget

Kayri forteller at bekymringene også er tatt opp på Stortinget .

– Leder i Stortingets utdannings- og forskningskomité, Hege Bae Nyholt fra Rødt, har vist at hun deler mange av de samme bekymringene som oss, sier han.

Nyholt er representant for Sør-Trøndelag og skrev til forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at hun var bekymret for at manglende plass for studentene i etterkant av campussamlingen vil føre til mer e-læring.

Borten Moe svarte at «Jeg er opptatt av at NTNU, gjennom sitt mottaksprosjekt, skal bidra slik at prosjektutviklingen i størst mulig grad ivaretar universitetets behov. Jeg er også opptatt av å finne gode, funksjonelle løsninger i prosjektet. Selv om det blant annet vil være naturlig å se hen til utviklingen i nye læringsformer, er det på nåværende stadium i prosjektutviklingen for tidlig å si noe detaljert om antall og størrelse på auditorier».

Instituttet er bekymret for plassmangel

Kayri deler også en bekymring vedrørende pasientvern:

– Hvorfor skal NTNU ha studentaktivitet i et psykiatribygg med alvorlig syke som er under behandling av sykehuset? At studenter skal strømme gjennom samme inngang som dem og se at de er under behandling, kan oppleves ubehagelig for pasientene.

Leder Magne Arve Flaten ved Institutt for psykologi deler flere av Kayris bekymringer, men mener samtidig at den tenkte problematikken rundt pasientvern og NTNUs budsjett ikke er et problem.

– Bekymringene knyttet til at studenter og innlagte pasienter møtes i gangene er ikke en problemstilling; St. Olavs har en egen inngang til Akutt, og klinikkene med innlagte pasienter har adgangsbegrensing.

Han forteller videre at pasientsikkerheten i bygget står sentralt, og at dette er noe St. Olavs har arbeidet mye med.

– NTNU og St. Olavs hospital benytter ulike innganger og separate deler av bygget. Arealene som derimot er felles for NTNU og St. Olavs, er blant andre vestibylen, åpne fellesarealer, sykkelparkering og kantinen.

Flaten forteller at budsjettet for det nye senteret forholder seg uendret. Det er derimot usikkerhet rundt St. Olavs’ bidrag til prosjektet, da denne er lånefinansiert og ethvert lån må avgjøres av sykehusets styre.

– Per nå har St. Olavs valgt å utsette lånesøknaden med ett år, informerer han.

Flaten deler imidlertid Kayris bekymring rundt hvor mye plass instituttet vil få i det nye senteret. Han forteller at NTNUs bruksflate for det nye senteret nå er 9900 kvadratmeter.

– Prosjektstyret, som består av ansatte ved NTNU og St. Olavs, er de som tar avgjørelsene vedrørende bygget.

Han forteller videre at instituttet kommer med innspill på vegne av studentene og ansatte, og at deres jobb er å medvirke så godt de kan ved å argumentere for flere kvadratmeter.

– På den måten får bygget den funksjonaliteten NTNU har behov for.

Flaten forteller at deler av undervisningen vil foregå utenom senteret på andre campuser. Ved tilfeller med større kull og emner med mange studenter vil undervisningen bli lagt til Gløshaugen, der det finnes flere auditorier.

Videre sier han at studentklinikken flyttes til senteret, og at det der vil foregå veiledning av studenter og bli opprettet arbeidsplasser for disse. Det nye senteret har derimot ikke plass til emneundervisning.

– Tomten er stor nok til å inkludere dette; det er bygget vi er bekymret for.

Skjønner hvorfor studentene er bekymret

Prosjektdirektør for campusutviklingen Hanna Maria Jones er kjent med at studentene er bekymret. Hun forteller at det er lagt opp til at undervisningen vil foregå ved det nye senteret, men også på andre campuser.

– Dette er en ny ordning som det er vanskelig å se for seg, så vi skjønner hvorfor studentene og instituttet er bekymret.

Den nye campusutviklingen har som mål å danne nye læringsareal med samhold og tilhold i fokus. Læringsarealer skal i hovedsak kunne brukes av alle og ikke tilhøre de enkelte fagmiljøene. Jones forteller at bygget er i planleggingsfasen.

– Det er dermed ikke avklart om man mister eller nedgraderer labbene og studentklinikken.

Jones forklarer at de økonomiske utfordringene ligger på St. Olavs, og at sykehusets økonomi ikke vil endre NTNUs deleie av bygget eller endre budsjettet.

– NTNU vil eie og betale for én tredjedel av bygget, mens St. Olavs betaler for de gjennværende to tredjedelene, sier hun.

Jones bekrefter at St. Olavs har utsatt sin lånesøknad med ett år. Dette vil utsette ferdigstillingen av bygget til 2029 eller 2030.

– Vi har ingen plan for flere arealer enn det vi har budsjett til, eller som er en del av NTNUs areal nå.

Hun forteller at både NTNU og St. Olavs’ hovedplan er å bygge det nye senteret i fellesskap, men at St. Olavs i likhet med resten av helsevesenet har stram økonomi.

– Det er viktig for NTNU å få til en samtidig flytting av alt fra Dragvoll. Man må tenke på hvordan de to prosjektene påvirker hverandre dersom det oppstår komplikasjoner, avslutter Jones.

LES OGSÅ: Brannalarm på eksamen ga juleferie med bismak