Julestemning i Storsalen

Den årlige adventskonserten til TKS er alltid en fin opplevelse som minner enhver student på at det snart er jul, at det snart er tid for å komme hjem til familien. I år har de fått hjelp av Snaustrinda til å spille noen slåtter og akkompagnement for koret.

Fra det kalde og mørke været går vi rolig inn i rundhallen og videre opp i storsalen på Samfundet. Lyset er rosa, og julemusikk spiller over høyttalerne. Koret står i sin svarte uniform med studenterlue og et fint lilla bånd om livet. Salen blir stille, og dirigent Eirik Mundhjeld setter sangerne i gang. De silkemyke stemmene deres fyller rommet, og man man merker at alle de høye eksamensskuldrene senker seg. Solisten sin klokkeklare stemme svever over koret mens de ringer inn konserten, og juletiden, med «Selmas sang» fra adventskalenderen Snøfall.

LES OGSÅ: – Jeg fikk nei, nei og atter nei

Sammen om julestemingen

De synger så et par flere sanger, og det føles som salen har blitt flyttet til et sted hvor usle ting som eksamen og innleveringer ikke eksisterer. Etterhvert hører vi plutselig folkemusikk komme fra Klubben, og Snaustrinda spiller seg opp på scenen. Sammen med noen solister fra TKS spiller de så «Nissesang», før de fortsetter alene. Under sin siste slått, «Julpolsen», får vi også litt sang fra Snaustrinda, hvor de synger om en gutt ved navn Sivert og sprellet han fant på. Sprellet blir samtidig vist fram av medlemmer av Snaustrinda, og latter sprer seg blant publikum.

Før pausen får vi også besøk av Candiss, som sier at «det jeg liker så godt med eksamenstiden er at det er juletid». Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Det er mye stress nå for tiden, men snart er det på tide å roe ned igjen.

Med en kopp gløgg i hånden og et kakestykke i magen får vi høre mer julemusikk fra Trondheims eneste salongorkester, Salongorkesteret ved Studentersamfundet, mens det er pause. Knauskoret holder så, som vanlig, et innslag, før konserten fortsetter med TKS. Snaustrinda akkompagnerer igjen et par solister til en vise, men så skjer det vi har sittet og ventet på hele konserten.

Det beste til slutt

Endelig kommer hele TKS og Snaustrinda opp på scenen sammen. Det er et digert ensemble som nå dekker hele scenen idet de begynner å synge «Jolevise» fra adventskalenderen Jul i svingen. Det er lite som vekker så mange minner som å høre musikken man har hørt hver jul gjennom hele oppveksten, om ikke livet.

Det er med et sukk at vi blir advart om at neste sang er konsertens siste. Koret sprer seg ut i rommet, og dirigenten slår i gang «Deilig er jorden». Som tidligere år, før korona, blir publikum bedt om å være med på det siste verset, og når den tid kommer, reiser alle seg og synger så taket løftes.

Med årets adventskonsert har TKS virkelig levert en komplett pakke, og det er fint å se at vi endelig kan begynne å plukke opp gamle tradisjoner som har måttet stå på vent det siste året. Det har vært en beroligende og fin opplevelse som forteller enhver om hva som venter etter denne stressende tiden.

Jeg håper at dere som ikke var der også husker å ta en pause under denne tiden og senker skuldrene, for man trenger det ofte mer enn man tror. Lykke til med eksamenslesingen.

LES OGSÅ: Vær pessimist!