Kunstig intelligens fører til at eksamen må endres: – Vi trenger en ny diskusjon om vurderingsformer

Utfordringene rundt Chat GPT og kunstig intelligens har for alvor blitt satt på dagsordenen ved universiteter landet over.

I november i fjor uttalte IKT­-professor Robin T. Bye ved NTNU til Under Dusken at kunstig intelligens ikke klarer å forstå det som ligger mellom linjene. Å kunne tenke kritisk og se mellom linjene er en stor del av akademia,og det er noe som kan vippe kraftig opp eller ned på en eksamen. Nå ser likevel Institutt for sosiologi og statsvitenskap på alternative måter å utforme eksamen på for å hindre at oppgaver blir skrevet av kunstig intelligens.

Johan Fredrik Rye er instituttleder for Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han synes kunstig intelligens er både spennende og utfordrende for høyere utdanning, men betegner seg selv som en grunnleggende «teknologipositivist» i møte med ny teknologi.

– Det kommer til å påvirke samfunnet på måter vi enda ikke er klar over. Det kommer til å gi masse nye muligheter, så derfor er det viktig å henge med i utviklingen, slik at det kommer samfunnet til gode, sier han.

Rye mener det er viktig at NTNU ligger i front i utviklingen av kunstig intelligens slik at mulighetene som ligger i teknologien, blir hentet frem. Samtidig er han tydelig på at fremveksten av programmer som Chat GPT fører til at eksamen slik den er i dag, muligens må endres.

– Chat GPT er god på å gjengi fakta, men det er studentene som er gode på å gjengi faktaen på en kritisk og kreativ måte.

LES OGSÅ: NSO skal jobbe for at universitetene tar kunstig intelligens på alvor

Brukes i undervisning

Melanie Magin er professor i mediesosiologi ved Instituttet for sosiologi og statsvitenskap. Hun er også positiv til bruk av kunstig intelligens i undervisningssammenheng.

– Man kan for eksempel få Chat GPT til å skrive om et konsept, en teori eller lignende, og så kan studentene vurdere om det som blir skrevet, er bra eller dårlig. Det går også an å lage en tekst med Chat GPT som studentene må forbedre.

I den sammenheng mener Magin at det kan være gunstig å benytte Chat GPT, sett at man ikke bare kopierer og limer fra tjenesten.

– Så lenge man aktivt bruker det som en ressurs, er jeg ikke imot den. Men dette bør ikke føre til at studenter kun bruker Chat GPT; vi må heller diskutere med studentene hvordan det kan brukes på en god måte og hva det ikke skal brukes til.

Et verktøy i studiehverdagen

Malin Høgsand Leirvåg går andreåret på en bachelor i statsvitenskap. I tillegg er hun tillitsvalgt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Hun forteller at de tillitsvalgte diskuterer utfordringene rundt Chat GPT i studentrådsmøter, men at hun representerer seg selv som student i dette intervjuet.

– Akademia må lære seg å bruke kunstig intelligens som et verktøy. Juks skal aldri være lov, men akkurat som en kalkulator kan Chat GPT brukes som et verktøy. Den vanskelige diskusjonen er bare hvordan det skal brukes, sier Leirvåg.

Hun har selv testet ut Chat GPT som et verktøy i studiehverdagen.

– Jeg har prøvd å bruke det til å oppsummere artikler på pensum, men jeg fikk ikke helt det jeg var ute etter. Og så har jeg testet det til å lage morsomme titler til semesteroppgaven.

– Hvordan gikk det, da?

– Det funket ikke så bra, det heller. Den lagde en tittel jeg allerede hadde skrevet.

NTNU må handle raskt

Leirvåg opplever at flere av hennes medstudenter bruker Chat GPT som en slags søkemotor eller som hjelp til begrepsavklaring.

– Det er ikke alltid man forstår engelske uttrykk, for eksempel. I tillegg kan enkelte begrep være forklart på en vanskelig måte. Da er Chat GPT et verktøy som kan gjøre det enklere å forstå, sier hun.

Hun tror det ville vært positivt om universitetet arrangerte kurs i hvordan Chat GPT kan brukes på en god måte.

– Å etablere slike kurs er en langvarig prosess, men her er NTNU nødt til å handle raskt. Chat GPT har virkelig kommet for å bli.

Tilpasninger til neste semester

I forkant av årets eksamensperiode har instituttet hatt personalseminar og oppfordret faglærene til å ta høyde for problematikken Chat GPT fører med seg, når de lager eksamensoppgavene.

– De ansatte må bli enda flinkere på å be studentene om å bruke teori samt å anvende den kritisk. Jeg tror det blir bedre eksamensoppgaver ved å oppfordre til enda mer kritisk tenkning og bruk av konkrete caser, selv om det kanskje blir litt vanskeligere, sier instituttlederen.

Årets eksamener ved NTNU vil følge studieplanen, men til neste semester åpnes det for tilpasninger og andre eksamensformer. Konkret hva dette innebærer, er usikkert.

– Vi må finne nye eksamensformer som gir studentene mulighet til å vise kritisk og selvstendig tenkning, men vi har ikke kommet til en konklusjon når det gjelder hvordan dette kan gjøres. Blant annet vil vi vurdere færre hjemmeeksamener til fordel for eksamener i mer kontrollerte om­ givelser, sier han.

Universitetet har opprettet en egen nettside for faglærere med tips til oppgavesett som ikke lar seg løse av kunstig intelligens alene.

Blant tipsene er blant annet å lage oppgaver som krever inngående kjenn­skap til pensum samt bruk av caser og metarefleksjon på eksamener der studentene ikke er anonyme.

Chat GPT får C eller D

Magin forteller at hun i sine emner tilpasser eksamensform til hva som passer de ulike emnene best.

– Jeg har vanligvis skoleeksamener i mine bacheloremner da det tvinger studentene til å lese og se på alt som emnet skal dekke, forteller hun.

Magin er likevel klar på at dette ikke kan være den eneste vurderingsformen.

– Studenter har ulike styrker og svakheter, så noen eksamensformer vil være mer tilpasset til enkelte enn andre. Det er derfor det er så viktig med forskjellige vurderingsformer.

Når det gjelder Chat GPT og hjemmeeksamen, forteller hun at det har vært en diskusjon på instituttet. Tjenesten har ifølge Magin fortsatt begrensninger i samfunnsvitenskapen, men den fungerer godt for en middels karakter.

– Jeg har selv prøvd ut Chat GPT med skoleeksamener fra det ene bachelorfaget mitt, og der var det noen oppgaver der tjenesten fungerte over­ raskende godt. Besvarelsen hadde ikke fått A eller B, men den fungerte for å få en C eller D.

Hun forklarer at Chat GPT fungerer utmerket med eksamensoppgaver der man skal forklare et konsept. Det som ikke fungerer, er når man må bruke et konsept eller en teori for å diskutere en aktuell hendelse.

– Å be studenten om å anvende teori i oppgaven er en god måte å teste dem på, da det er noe Chat GPT ikke klarer. Med slike oppgaver kan det fortsatt fungere med hjemmeeksamen, forteller hun.

LES OGSÅ: Studenter bruker flere tusen kroner på språktester

Skeptisk til flere skoleeksamener

Likevel vil det ikke være mulig å lagre KI­sikre oppgaver i alle emner. Magin er sikker på at Chat GPT vil lede til færre hjemmeeksamener. Det er da sannsynlig at antall skoleeksamener vil øke, noe hun stiller seg skeptisk til.

– Det finnes noen som mener at vi må ha flere skoleeksamener, men det synes jeg egentlig ikke.

Magin foreslår derimot å oftere ha muntlig eksamen eller andre former for vurdering som å lage en forklaringsvideo eller gjennomføre et forskningsprosjekt. Dette vil ifølge henne tvinge studenter til å være mer aktive i studiene.

– Ideelt sett bør man ha forskjellige vurderingsformer gjennom hele studie­løpet, mener hun.

Hun er likevel klar på at slike typer vurderingsformer kan by på andre utfordringer.

– Det tar allerede mye tid å lage både hjemmeeksamen og skriftlig eksamen, så om vi går bort fra dette til fordel for mer kreative løsninger, vil det kreve mye av oss forelesere.

I tillegg forteller Magin at å endre vurderingsform også vil kreve mer økonomiske ressurser.

– Det kan være at skoleeksamen derfor blir den letteste løsningen på Chat GPT­problematikken, men jeg ønsker heller en større diskusjon rundt hvordan man skal vurdere studenten.

Magin hevder at universiteter og regjeringen må se at foreleserne trenger mer ressurser til rådighet.

– Det handler om hva vi fokuserer på i debatten, og jeg mener at vi uavhengig av Chat GPT trenger en diskusjon om hvordan man kan vurdere på en best mulig måte.

Mange studenter foretrekker hjemmeeksamen

Leirvåg er kritisk til at nåværende hjemmeeksamener kan bli gjort om til skoleeksamener. Hun tror det kan føre til utfordringer både med logistikk rundt eksamen og for studentenes læringsutbytte.

Selv om hva slags eksamensform studentene foretrekker, er subjektivt, opplever Leirvåg at mange studenter foretrekker hjemmeeksamen.

– Man kan prestere over lengre tid og er ikke avhengig av dagsformen. Med tanke på logistikken kan det være vanskelig å finne plass til alle hvis mange eksamener blir omgjort fra hjemmeeksamen til skoleeksamen i et eget lokale. Kanskje det fører til at eksamensperioden blir lengre, spekulerer hun.

Likevel er hun ikke utelukkende negativ til at den nåværende formen på hjemmeeksamen kan bli endret. Andre vurderingsformer som muntlig eksamen eller forskningsprosjekter der man henter inn data selv, tror hun kan være en fin løsning.

– Læring er uansett det som skal stå i fokus. Endringsprosesser på universitetet er dynamiske og blir nøye gjennomgått, så jeg tror andre eventuelle løsninger kommer til å gjøre eksamen mer utfordrende, sier hun.

LES OGSÅ: – Man blir desperat og forsøker alle mulige behandlinger

Har tillit til studentene

I dag regnes bruk av kunstig intelligens for å løse en eksamensoppgave som juks. Rye sin oppfatning er at dette er noe studentene er bevisste på.

– Det å jukse på eksamen er veldig alvorlig. Kanskje juksemulighetene har økt, men det er uansett en dårlig studiestrategi å bli en akademisk jukse­maker. Jeg tror de aller fleste studenter vil la være å jukse, selv om det finnes muligheter.

Det er ikke lenge siden problema­tikken rundt eksamen og Chat GPT for alvor ble en diskusjon for universiteter landet over. Derfor har ikke NTNU en klar plan for hvordan utfordringene skal løses. Likevel er Rye optimistisk.

– Dette er et løsbart problem hvor resultatet kan bli veldig bra. Derfor er det viktig at fagmiljøene, vitenskapelige ansatte og studentene samarbeider for å finne en løsning som fungerer, sier han.

Chat GPT og kunstig intelligens fortsetter å utvikle seg i et raskt tempo. Instituttlederen tror imidlertid ikke at vi går mot en fremtid der målet om å lære opp studenter i kritisk og selvstendig tenkning vil forsvinne.

– Kunstig intelligens er egentlig maskinlæring, så på noen måter kan man argumentere for at det ikke er intelligens. Intelligens er noe mer menneskelig, avslutter han.