Kanselleringskultur i humor og akademia
På onsdag debatterte Yousef Hadaoui, Lisa Esohel Knudsen, Varin Hiwa, og Tor Grande temaet kanselleringskultur i Storsalen. Arrangementet var i regi av ISFiT, og kveldens store spørsmål var: «Har kanselleringskultur blitt et reelt problem i Norge i dag?».
Yousef er komiker, programleder, og skuespiller. Han er dyktig i å få frem poengene sine, og har en egen måte å ufarliggjøre betente tema ved bruk av humor. Lisa Esohel Knudsen er forfatter og aktiv samfunnsdebattant. Hun har vært med på flere debatter og samtaler knyttet til kanselleringskultur, og har skrevet flere kronikker om fenomenet. Varin Hiwa er ansatt i Amnesty og er tidligere leder i AUF Oslo. Gjennom dette har hun vært involvert i selve kjernen av menneskerettigheter og ytringsfrihet. Tor Grande er prorektor for forskning og formidling ved NTNU.
Kansellering kan sterilisere humoren
Hadaoui var raskt på ballen da spørsmålet om cancel culture er bra eller om det har blitt til en heksejakt ble stilt.
– Jeg synes det er bra det finnes, men det kan sterilisere humoren. Komikere er en utsatt gruppe, og om du sier eller gjør noe feil vil det bli sagt ifra om. Når folk ser på et program eller et show er det som om de leter etter feil å ta deg på.
Hadaoui er tydelig i sin mening om at alt må kunne tulles med. Samtidig er han klar på at ikke alle kan tulle med alt.
– Det å komme nedenfra og sparke oppover åpner for et litt større spillerom. Sånn som jeg ser det kan jeg kødde med mer enn det eksempelvis Tore Sagen kan i dag, men jeg har jo også mine grenser.
LES OGSÅ: – Man kan havne i fengsel bare av å si ordet krig
På spørsmålet om hvem som faktisk kan tulle med alt, var Hadaoui klar: kvinner med minoritetsbakgrunn. Han forklarte at det er disse som kan sparke mest oppover, siden de dessverre allerede er lengst nede. Hiwa var enig med Hadaoui om dette, og la til at hun ikke er redd for å tulle med de fleste, spesielt med hvite menn.
– Det er for meg å sparke oppover. Siden det er et stikk fra meg ødelegger det ikke en dritt for dem. Kanskje det går litt på selvtilliten, men det er det jeg er ute etter.
Hiwa kjemper sterkt for at kvinner med minoritetsbakgrunn skal få stå for sin sak. Dette er svært aktuelt for Amnesty spesielt, da kvinner ofte blir stilnet i viktige politiske saker. Hun mener dette legger til grunn en viktig kjønnsforskjell, og igjen er det disse kvinnene som ender opp nederst. De kvier seg for å ytre seg offentlig.
– Menn blir kritisert på grunnlag av meningene sine, mens kvinner kritiseres på grunnlag av utseende og identitet.
Akademisk kansellering og makt
Grande er ansvarlig for forskningsvirksomheten, og hvordan forskning formidles ved NTNU. Under debatten poengterte han at mennesker innen forskning også blir kansellerte. Det er altså ikke bare innen media og kultur at dette skjer, men at det ofte foregår mer i det skjulte i akademia.
Grande mener at for å få bukt med kanselleringen i akademia, er det viktig at dette kommer frem i lyset.
– Det er til en viss grad problematisert i Kierulf-utvalgets NOU Akademisk ytringsfrihet, hvor det sies at man har en akademisk ytringsfrihet, men også en akademisk ytringsplikt og ytringsrett. De har prøvd å ansvarliggjøre alle vitenskapelig ansatte ovenfor ytringsplikten, men jeg er ikke sikker på om verden er så enkel.
LES OGSÅ: Karrieredag for noen på Dragvoll
Et av de enkleste eksemplene på kansellering i akademia er når studenter lar være å gå i en forelesning fordi foreleseren har ytret seg på en måte man er uenig i.
– Da bestemmer en hel studentgruppe seg for å ikke møte opp.
Grande forteller at en kansellering innenfor forskning gjerne er mer skjult. Det beskrives som ulike krefter som ønsker eller sørger for å sensurere eller bringe forskere til taushet.
Man kommer langt med folkeskikk
Varin Hiwa avslutter debatten med å oppfordre til folkeskikk.
– Man har et ansvar for seg selv, men også et ansvar som samfunn for å skape et rom hvor alle skal kunne komme til. Vi må kunne respektere hverandre gjennom de normene vi har i samfunnet.
Lisa Esohel Knudsen sier seg enig og forteller at dersom man blir flinkere på å inkludere folk og faktisk drive med antidiskriminering og antirasisme, kan vi tulle mer og ha grove vitser. Nettopp fordi man da er flinkere på slike ting.
LES OGSÅ: Politisk satire? I min revy?