Gjennomslagsparadokset

Hvorfor er det så vanskelig for studentdemokratiet å snakke om konkrete gjennomslag?

Publisert Sist oppdatert

Mens du leser dette sitter det en studenttillitsvalgt i et dårlig belyst møterom et eller annet sted på NTNU. Vedkommende kjemper studentenes sak og påvirker emner, studieprogrammer og universitet i en mer studentvennlig retning. Det sitter dyktige studenttillitsvalgte i alle viktige organer ved NTNU. Hvorfor er det da så vanskelig for oss å snakke om konkrete gjennomslag?

Mye av arbeidet er uendelig og usynlig. Arbeid med utdanningskvalitet er som en runde whack-a-mole, hvor det alltid dukker opp nye problemstillinger og muligheter til påvirkning, sekundet vi er ferdig med den forrige. Det er vanskelig å snakke om gjennomslag i en slik sammenheng, men ting blir garantert verre sekundet du tar vekk den studenttillitsvalgte.

LES OGSÅ: Studentlekene har høye forventninger til neste års leker

Vi sitter ofte i ettårsperioder, samtidig jobber vi med saker som går over flere år. En gir innspill og får i svar at «vi tar dette med oss», men ser ikke nødvendigvis hvor saken ender opp. Heldigvis har vi noen særinger, som meg, som er med over flere år og kan gi litt kontinuitet. I 2018 raste vi i linjelederforumet på de første planprosjekthøringene for campusprosjektet, og i 2020 satt vi i læringsmiljøutvalget ned en arbeidsgruppe som skal lage utkast til retningslinjer for frivillighetsareal. Til neste år går dette utkastet tilbake på høring til linjeforeningene, og sirkelen fortsetter helt til retningslinjene skinner i all sin viktighet når hele NTNU Trondheim skal moses inn på Gløshaugenplatået i år 20XX. Det er få enkeltpersoner som kan hevde håndfaste gjennomslag i denne rundgangen, men de har garantert bidratt til å gjøre ting bedre.

Studentdemokratiet er et ordentlig stort apparat. Det er studenttinget, ned gjennom tillitsvalgte på fakultets-, institutts og klassenivå og tusenvis av referansegruppemedlemmer. Det er også studenter i diverse råd, utvalg og linjeforeningsstyrer som påvirker instituttet sitt, og i sitt logiske ekstrem, enhver student som gir feedback til en ansatt.

LES OGSÅ: Rett linsa mot det hvite hus

Et konkret eksempel på gjennomslag er når vi fikk campus åpnet på kveldstid for generalforsamlinger og lignende i høst. Selv om det gjerne skulle vært åpnet for flere aktiviteter, er dette gjennomslaget essensielt for studentforeningers drift. Hvem skal ta gjennomslagsskalpen når hundre forskjellige studenter i hundre forskjellige møter og mailtråder har kjempet for det?

Vi må begynne å snakke om seire som dette som gjennomslag for studentdemokratiet som helhet. Hvis vi ser studentsaker i et langtidsperspektiv og tar eierskap for sakene som helhet, selv om vi kun er en brikke i et større puslespill, blir vervene mer givende og det blir lettere å vise effekten av studentmedvirkning.

Andreas Knudsen Sund har tidligere vært med i Studentmediene i Trondheim.