<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DIGITALT:</span> Eksperter i team foregår digitalt for de fleste også i år.
DIGITALT: Eksperter i team foregår digitalt for de fleste også i år.

Fra Eksperter i team til eksperter på Teams

Også dette semesteret må store deler av Eksperter i team foregå digitalt.

Publisert

Da NTNU bestemte at det ble digital undervisning frem til 24. januar var det tilbake til fjernundervisning og til Teams, Zoom og Blackboard Collaborate. Dette gjorde det spesielt vanskelig for Eksperter i team (EiT) som er et tverrfarglig emne, der masterstudenter skal arbeide grupper, eller såkalte landsbyer.

Bjørn Sortland, leder for fagseksjonen for EiT og ansvarlig faglærer for EiT forteller at det er trist at de ikke får kjørt undervisningen fysisk, men at de prøver å få til en løsning.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">PRØVER Å FINNE EN LØSNING:</span> Bjørn Sortland forteller at de prøver en ordning hvor noen av EiT-landsbyene har fysisk undervisning annenhver uke.
PRØVER Å FINNE EN LØSNING: Bjørn Sortland forteller at de prøver en ordning hvor noen av EiT-landsbyene har fysisk undervisning annenhver uke.

– Vi har nå prøvd å få til en ordning hvor de langsgående landsbyene kan kjøre annenhver uke fysisk fra utgangen av januar og videre utover semesteret. Enmetersregelen som fortsatt gjelder, gjør at et normalt landsbyrom ikke er stort nok til alle studentene i en landsby. Men ved at halvparten av landsbyene bruker alle rommene annenhver uke, så kan det hende vi får den kabalen til å gå opp.

OGSÅ MANGE ANDRE EMNER GÅR DIGITALT: Sjekk hvor mange emner som blir heldigitale på ditt fakultet.

Sortland forteller også at han sendte en søknad til prorektor for utdanning, Marit Reitan, og spurte om EiT kunne få lov å kjøre fysisk hvis de greide å få til romkabalen.

– Det fikk jeg tilbakemelding fra henne om at var greit.

EiT kjører nå både et intensivt og et langsgående løp med 118 landsbyer i år. Det intensive løpet startet rett over nyttår og går i tre uker, mens de langsgående landsbyene er hver onsdag gjennom hele semesteret.

Vanskelig å få et innblikk når det kjøres digitalt

Med fjernundervisning er det ikke ofte man ser ansikter på studentene, noe som kan være vanskelig spesielt i et fag som EiT, men Sortland tror studentene har på kamera når de er i gruppene sine. Da Sortland besøkte en digital landsby på landsbynivå møter han grå bokser, ingen ansikter.

- Da jeg spurte hvorfor de ikke hadde på kamera var det noen som slo det på, men så lenge man gjemmer seg og lar være å skru på kamera i plenum har man liten føling på hva som foregår. Jeg tror at studentene bruker kamera når de sitter i gruppene sine, men de holder litt tilbake når det kommer et fremmed menneske sånn som meg inn i landsbyen på landsbynivå.

LES OGSÅ: Vi har nøstet opp i hvilke regler som gjelder for testing, karantene og isolasjon akkurat nå.

IKKE UTENKELIG AT NOEN SLITER: Patric Olsen har intensiv EiT nå i januar, og forteller at hans gruppe har klart seg greit med digitalundervisning, men kan godt fortså om noen sliter.
IKKE UTENKELIG AT NOEN SLITER: Patric Olsen har intensiv EiT nå i januar, og forteller at hans gruppe har klart seg greit med digitalundervisning, men kan godt fortså om noen sliter.

Patrick Olsen studerer psykologi og har intensiv EiT nå i januar. Han sier at det å ha EiT digitalt ikke har vært en stor utfordring for han, men han kan skjønne at det kan være vanskelig for folk.

Jeg tror det kommer an på hvem du kommer på gruppe med. Jeg har opplevd er at min gruppe klarer det veldig bra - mye fordi vi har folk som er vant til å jobbe digitalt. Men jeg kan se for meg at det er mange som sliter. De to siste dagene har vi for eksempel jobbet individuelt. Og da er det ikke alltid lett å få tak i folk hvis du lurer på noe, for folk er jo ofte borte fra tastaturet.

LES OGSÅ: Studentenes strømstøtte er fortsatt uavklart

Fokus på det mellommenneskelige

Olsen beskriver EiT som et givende fag som gjør at man blir mer forberedt på å komme inn i arbeidslivet.

– Jeg synes det er et kult fag, fordi vi har jo aldri fått oppleve å jobbe med andre masterstudenter. Det er ikke så mye fokus på å lære noe nytt, for du går jo inn som en såkalt ekspert. Det er kult å få kobla det opp mot andre fagfelt, det er jo ikke noe jeg har gjort noe særlig av før.

Underveis i EiT setter læringsassistentene fokus på det mellommenneskelige, altså det rasjonelle som foregår mellom studentene, forteller Sortland.

Noe av det viktigste i landsbyene er at man gjør det trygt og tillatt å diskutere det rasjonelle. Snakke åpent om måter man operer på, måten man tar beslutninger på og måten man snakker sammen på.

Videre forteller Sortland at samarbeidskompetanse er en ferdighet og ferdigheter er man nødt til å trene.

– Du blir jo ikke god på å stå på snowboard hvis du ikke står på snowboard. Du blir ikke god på snowboard av å lese en manual. Du er nødt til å gjøre det.