Høstens timeplaner vil preges av pandemi

NTNU kunngjorde torsdag 4. februar at de digitale undervisningsformene vil fortsette også til høsten.

Publisert Sist oppdatert

På grunn av stor usikkerhet rundt pandemisituasjonen er det besluttet at undervisningen til høsten fortsatt vil preges av det digitale. Sentral beredskapsledelse ved NTNU avgjorde dette på bakgrunn av at det forventes at énmetersregelen fortsatt vil gjelde og mangelen på tilstrekkelig med rom som kan tilpasses smittevern.

Seniorrådgiver for kommunikasjonsavdelingen ved NTNU Nina Kotte skrev i en kunngjøring på Innsida at selv om regler som énmeteren oppheves og undervisningsrommene vil kunne fylles helt, vil ikke timeplanen endres. Dette tilsier at digital undervisning må forventes uansett.

LES OGSÅ: Samfundet får millionbeløp fra fjorårets semesteravgift

Uenighet blant de ansatte

I kommentarfeltet under NTNUs kunngjøring på Innsida, kunne man mandag se stor uenighet mellom både forelesere og studenter om hvilken undervisningsform som er å foretrekke. To av de uenige er universitetslektor Viggo Pedersen ved Institutt for maskinteknikk og produksjon, og førsteamanuensis Ida-Marie Høyvik ved Institutt for kjemi.

– Forskjellen på nettbasert og fysisk undervisning behøver ikke være stor. Jeg skiller sterkt mellom privat og jobb, og undervisningen er en jobb for både meg og studentene. Kontakten vi har digitalt viser seg å fungere godt, forteller Viggo Pedersen til Under Dusken.

Han forklarer at det å ikke være avhengig av det fysiske rommet er en fordel for både ham og studentene. Både fordi det kan være stressende å komme seg til og oppholde seg på campus, og fordi man på campus kan finne flere forstyrrende elementer.

Opplevelsen han beskriver er at det å komme seg til campus og sette opp alt utstyret i auditoriene, er mer tidkrevende enn å kunne holde forelesningene hjemmefra. I tillegg unngås stresset med å løpe mellom de ulike forelesningsrommene. Han forteller at han selv har fått bedre helse av å kunne holde forelesningene hjemmefra, da det innebærer mindre stress.

– Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg synes digital undervisning fungerer over all forventning, sier han.

LES OGSÅ: – Noe av det verste som finnes er snobberi rundt vin. Det er råtne druer, liksom.

Ida-Marie Høyvik forteller på den andre side at det er større utfordringer ved å forelese digitalt enn fysisk. En av årsakene er mangelen på reaksjoner fra studentene sine.

– Det går på det med å tolke kroppsspråk, noe man ikke får gjort på samme måte over nettet, forklarer hun.

Hun mener at enkelte ting kan være gunstig å ha digitalt og at hun har forståelse for at noen synes nettundervisning er fordelaktig, men at hun selv foretrekker de tradisjonelle fysiske forelesningene.

– Jeg er på ingen måte antidigital, men jeg ønsker å kunne gjennomføre undervisningene mine best mulig. For meg er dette gjennom å møte og se studentene mine, avslutter hun.

LES OGSÅ: Digital avstemming ved val av Samfundetleiar

Fortsettelse på fysisk og digital miks

Selv om den digitale forelesningen vil fortsette, formidler NTNU gjennom sin kunngjøring at de håper på en mer normal hverdag bestående av en større grad fysisk oppmøte og undervisning der det er mulig.

Svaret på spørsmålet om grad av digital og fysisk undervisning skal etter planen foreligge i slutten av juni, når timeplanene for høsten publiseres.