– Noe av det verste som finnes er snobberi rundt vin. Det er råtne druer, liksom.

I det gamle Hellas ble det sagt at «der det ikke er vin, er det heller ikke kjærlighet». Påstanden er dristig, men kanskje ikke så langt fra sannheten for vinglade individer. Sannhet eller ei – det er mange gode grunner til å bli bedre kjent med vinens verden.

Det å skulle bli god på vin høres kanskje utilgjengelig ut for en student. Det krever innsats, tid og penger å bli en god vinkjenner, noe som gjerne ikke er overskuddsvare hos de fleste av oss.

Dersom du allerede er glad i vin er mye av grunnlaget lagt. Med vininteresse gir liten innsats høy uttelling, skal vi tro Kjartan Sarheim Anthun. Han er selvlært vinkjenner og -entusiast, og holder foredrag om vin for blant andre studenter.

– Hvis man er glad i vin og smak, så skal det ganske lite til for å lære mye. En kan få mye mer ut av vinen bare ved å investere litt tid og krefter i kunnskapen om det, forteller Anthun.

Studentene Helge Bergo og Sigurd Eilerås leder vinklubben Det Chemiske Vinselskaab, en interessegruppe under HC, linjeforeningen for industriell kjemi og bioteknologi. De er enige i at vininteressen gir stor gevinst.

– Man trenger ikke lære veldig mye før en forstår ganske mye mer på Vinmonopolet. Med ganske lite informasjon kan det å drikke vin bli en mye mer givende opplevelse, hevder Bergo, som selv ikke hadde mye erfaring med vin før han ankom Gløshaugen.

LES OGSÅ: Digital avstemming ved val ved av Samfundetleiar

Behøver ikke være snobbete

Det Chemiske Vinselskaab inviterer linjeforeningen til vinsmaking omtrent to ganger i semesteret. Eilerås er tidligere vinkelner og utgjør den faglige ekspertisen, mens Bergo står for den organisatoriske delen. Selv om vinklubben tilhører linjeforeningen til kjemi, er det ikke det faglige som står sentralt.

– Vinkveldene starter ganske formelt og folk får med seg mye, og så sklir det som regel gradvis over i en liten fest, forteller Eilerås.

– Men så er jo målet vårt at vi skal lure dem til å lære litt om vin i samme slengen, og det pleier å fungere ganske bra, legger Bergo til.

Begge humrer og understreker at den sosiale dimensjonen er den viktigste. De lave skuldrene bidrar også til å senke terskelen for å drive med vin, mener de.

– Vi prøver å legge terskelen veldig lavt. Noe av det verste som finnes er snobberi rundt vin. Det er råtne druer, liksom. Det er ikke noen grunn til å snobbe rundt det i det hele tatt, mener Eilerås.

LES OGSÅ: Slik vil Brexit påvirke konsertprogrammet

Subjektiv opplevelse

Eilerås poengterer videre at det å smake på vin er en subjektiv opplevelse.

– Å bevege seg bort fra tanken om fasitsvar og heller prøve å få deltakerne til å si hvorfor de synes noe smaker godt gjør det mye mer interessant for alle, mener Eilerås.

De subjektive meningene kommer godt fram på vinkveldene.

– Vi kjører gjerne håndsopprekning på slutten, eller et nettskjema hvor folk sender inn bedømmelser. Noen ganger er alle helt enig om at «den var best, den var nummer to og nummer tre» og andre ganger er det helt splittet. Det er veldig gøy å se, forteller Bergo.

Lærer av sammenligning

Nettopp det å bli bevisst på sin egen subjektive smaksopplevelse later til å være sentralt for å bli bedre på vin. Vinkjenner Anthun forteller at noe av det viktigste for å bli kjent med egne preferanser er å sammenligne.

– Jeg lærte mye mer da jeg gikk fra å drikke én vin i uken fordi det var godt, til å smake flere viner samtidig. Da får man også mer ut av hver enkelt vin, forteller Anthun.

Han anbefaler å notere seg hvilket land og hvilken drue de forskjellige vinene er laget på, for å skape et sammenligningsgrunnlag.

– Slik kan man knytte kunnskapen til noe håndfast og relatere vinene til hverandre, utdyper Anthun.

Selv skriver han ned alle viner han smaker sammen med smaksopplevelsen, men mener ikke at det er nødvendig som nybegynner.

– Alle trenger ikke skrive lange smaksnotater, men bare prøv å være bevisst på tanker av typen «denne likte jeg fordi den var frisk og god». Da skal man ikke prøve mange viner til før man blir mye mer bevisst på smak, forteller Anthun.

LES OGSÅ: Et digitalt, men viktig ISFiT

Bælmefaktor

Også studentene Eilerås og Bergo sverger til sammenligning som hjelpemiddel. I vinklubben varierer sammenligningskriteriene med tema for kvelden.

– En kveld hadde vi for eksempel moden vin mot ung vin. Da fant vi viner av samme drue fra samme område, men av forskjellige årganger. Da kunne vi teste hvordan lagringen påvirker smaken, forteller Eilerås.

Bergo påpeker at enkelte sammenligningskriterier i vinklubben noen ganger kan være i overkant folkelige.

– Jeg tror ikke det er så mange profesjonelle som har med «bælmefaktor» som kategori. Det har hendt hos oss, forteller Bergo og ler.

– Vi får av og til tilbakemeldinger som at «å, denne vinen hadde passet til vors» eller «den her passer til mat», så det er ikke alltid like profesjonelt, tilføyer Eilerås.

LES OGSÅ: Granskes av eget institutt - nå vil han bli leder

Tips for testing

Det å handle inn flere flasker vin for å kunne sammenligne virker gjerne urealistisk for en student, men ekspertene har to tips for hvordan det kan gjøres uten å gå på akkord med budsjettet. Det første handler om å alliere seg med andre i samme situasjon.

– Å gå sammen flere og arrangere vinkveld er en god måte å starte. Hvis man spleiser på en eller to dyre flasker, og resten billige, er det mulighet for å smake på noe ordentlig godt, tipser Eilerås.

Hvis en derimot vil smake vin på egenhånd, fungerer det ifølge Anthun fint å sette flaskene i kjøleskapet etter en har forsynt seg.

– En åpnet flaske kan gjerne holde i en, noen ganger to, uker uten å bli dårlig, så lenge de står kaldt og med kork i. Da rekker man lettere å drikke det opp, forklarer Anthun.

Prisens rolle

I følge sakens kilder kan ikke prisen neglisjeres i jakten på bedre vin. Men man behøver ikke gå mye opp i pris for å finne noe av høyere kvalitet.

– Hvis man kjøper en litt dyrere vin enn planlagt, så blir det ofte en bedre opplevelse. Hvis man i utgangspunktet ville bruke 100 kroner, men er villig til å investere litt ekstra, får du gjerne en veldig mye bedre vin, forteller Anthun.

I Norge har vi flat avgift på alkohol, som vil si at avgiften er den samme uansett hvor dyr vinen er. Dermed er forholdet mellom pris og kvalitet mest merkbart ved lave priser.

– En vin til 150 kroner kan koste rundt 50 kroner ved innkjøp, mens en til 100 kroner kan koste under en tier. Hvis en går opp til 150 kroner, kan en altså få en vin som er verdt over fem ganger så mye ved innkjøp. Det har sannsynligvis mye å si for kvaliteten, forklarer Anthun.

Bergo og Eilerås er enig i at det kan være verdt å investere litt ekstra.

– Sigurd (Eilerås, journ. anm.) har lært oss at vinen bør ha en minimumspris på 120 kroner, forteller Bergo.

LES OGSÅ: Enkel oppskrift på eplekake

Unngå å alltid kjøpe favoritten

Anthun poengterer at det viktigste for å lære vinens verden å kjenne er å teste ut mye forskjellig. Kartongvin utpeker han som en felle.

– Jeg synes det er vrient med vin på boks, for da får du i praksis fire flasker av den samme, kanskje litt kjedelige vinen. Da synes jeg det er mye artigere å kjøpe fire forskjellige viner, utdyper Anthun.

Eilerås maner også til variasjon.

– Det å finne seg en favoritt som en kjøper hver gang er en fallgruve. Kjøp forskjellige ting hver gang, så utvider du horisonten din, oppfordrer Eilerås.

Det trenger heller ikke være vanskelig å variere. Bergo tipser om en ressurs som ofte er rett foran øynene på oss.

– Vinmonopolet har jo fryktelig dyktige folk. Dra dit på dagen når det er lite pågang, så er det mye hjelp å få. Bare si «jeg vil lære mer om hvitvin». Da kan du komme ganske langt, ganske fort, hevder Bergo.

ANMELDELSE: Å stanse ragnarok har aldri vært mer tøysete

En utømmelig interesse

Hvorfor er vin så engasjerende? Når de blir spurt om hva som er så spennende med vin, må de tenke seg om. Eilerås er fascinert over hvor mange fagfelt man kan få innsikt i, når man kanskje i utgangspunktet bare ville lære om vinen selv.

– De som dyrker vin er jo bønder, så det er mye å lære om landbruk. Også er det mye historie rundt vin. For eksempel hvorfor Tyskland har et dårlig rykte på seg, eller hvordan sterkvin fra Portugal oppsto på grunn av krig mellom England og Frankrike, forklarer Eilerås.

– Også blir du jo aldri utlært, da, fortsetter han.

– Det kommer jo noe nytt hvert år.

At det er en intellektuell appell ved vininteressen kan ikke bestrides. Alle tre stemmer likevel i at det er det sosiale rundt vinen som er det viktigste.

– Det er jo først og fremst en sosial ting, det å drikke vin. Det er god stemning. Og hvis en kanskje lærer noe i tillegg, så er det bare artig, hevder Anthun.

– Jeg synes det sosiale absolutt er det hyggeligste ved interessen, det å nyte god mat og drikke sammen i fellesskap, forteller Eilerås.

LES OGSÅ: ISFiT-presidenten om digital festival

Anthuns anbefalinger: — God vin til en god pris

Barbera d’Asti 2019 «Asinoi» Pris: 149,90

Finnes på Vinmonopolet. Anthuns beskrivelse: Den rake motsetningen til Carrascal, denne er lett og lys og nesten saftig i stilen. Hvis man liker kraftige, tunge viner krever det litt tilvenning, men jeg synes ikke det er negativt, denne er innsmigrende og frisk, perfekt rødvin til norsk fredagsmat (pizza og taco).

William Downie Bill Downie 2016 Pris: 179,90

Fra bestillings utvalget (må bestilles for henting på Vinmonopolet. Her er «de virkelige skattene», ifølge Anthun). Anthuns beskrivelse: En litt utfordrende vin fra Australia. Denne er laget av William Downie som regnes som en «naturvinsprodusent», dette betyr at vinen ikke tilsettes noe, verken gjær eller andre tilsetningsstoff er. Akkurat denne er laget på druen Petit Verdot som gir litt kraftig og mørkt preg, men samtidig veldig flott friskhet. Utrolig mye vin for pengene.

Carrascal 2017 Pris: 179,90

Finnes på Vinmonopolet. Anthuns beskrivelse: Kanskje det beste rødvinskjøpet som finnes på Vinmopolet. Veldig god og robust vin fra Argentina. Ganske kraftig vin med mye mørk frukt i lukt og smak. Vinen vil fint tåle videre lagring i mange år, men er også god allerede nå. Best til litt kraftige kjøttretter eller gryter.