– Jeg tror mye kan løses med en samtale

På Dragvoll finnes det et lite rom med store vinduer, der man kan snakke om alt og ingenting. Atmosfæren er lett, og lyset trenger inn. Her sitter Emma Skjølberg, humanistisk livsveileder i Human-Etisk Forbund, og er klar til å ta imot studenter som vil snakke om livets store spørsmål.

– Det gir meg veldig mye å kunne være der for noen.

Studier og utveksling

Skjølberg vokste opp på Byåsen i Trondheim. Hun tok bachelor i filosofi ved Dragvoll og flyttet så til Oslo for å ta mastergrad. Ønsket om å kunne drive med den praktiske siden av filosofi gjorde at hun valgte å ta videreutdanning i filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger. Utveksling har også vært på studieplanen, der det var ett års opphold i India og ett år i USA.

Fra India har hun noen studiepoeng i freds- og konfliktstudier.

LES OGSÅ: Fjerner åtte-årsgrense for studiestøtte

– Det var kjempespennende der, for jeg fikk opplevelsen av å være på folkehøgskole. Vi bodde veldig mange, veldig tett, og folk var fra ulike land, forteller hun.

Da Skjølberg dro til USA, hadde Obama begynt sin andre presidentperiode. Før turen fryktet hun den skeptiske og korttenkte amerikaneren. Men da hun dro til østkysten, møtte hun mange som var lik henne selv. Besøket skapte et mer nyansert bilde enn det hun tidligere hadde, og det var godt å ruske opp i noen fordommer.

Spilte Magic i kantinen

Hun synes livet som student var veldig bra, både i Trondheim og i Oslo. Den faglige bagasjen var på plass. Det som imidlertid huskes best, er det sosiale. Når det er sagt, så var det å begynne på universitetet ingen enkel sak.

– Man har gjerne et bilde på forhånd når man kommer inn på universitetet for første gang. Det var veldig høytidelig. Jeg husker immatrikuleringen, med taler og sånn.

Skjølberg minnes ærefrykten, bekymringen om at alle på universitetet mestret emnene og tok alt alvorlig. Det var først da hun startet på NTNU at hun fikk se mangfoldet av studenter. Hun husker spesielt godt inntrykket av å komme inn på Dragvoll. Hun bet merke i at halvparten av kullet var ikledd sorte, lange frakker mens de spilte Magic: The Gathering i kantinen.

– Det var en fin og avslappet gjeng. Det var en åpenhet rundt det at ingen helt visste hva de drev på med.

Misunnte de som visste

I løpet av og etter studiene har Skjølberg vært innom servicebransjen, jobbet i barnehage, vært studentassistent, jobbet i Kriminalomsorgen og innen karriereveiledning.Til slutt fant hun sin plass som humanistisk livsveileder i Human-Etisk Forbund og som studenthumanist ved NTNU.

De færreste vet allerede på barneskolen hva drømmejobben deres er, og Skjølberg var intet unntak.

LES OGSÅ: Dette gjør BISO for å forbedre studenttilbudet

– Jeg husker jeg intervjuet Ola By Rise (trener og tidligere fotballspiller red. anm.) for elevavisen på barneskolen, og stilte ham det spørsmålet. Da sa han et klart og tydelig ‘Brannmann!’. Jeg varmisunnelig på det, for han var jo så bestemt.

Skjølberg visste dog alltid at hun ville jobbe med folk. Selv som tiåring var hun glad i å prate. Ingen ble overrasket over at det var den egenskapen hun endte opp med å bruke i jobben sin.

Som student var hun usikker på hva hun ville jobbe med. Som om det ikke var nok med stresset rundt studiehverdagen, opplevde hun også å få mange spørsmål om veien videre. For da Skjølberg begynte å studere, var studenthumanist drømmestillingen hennes. Den bare fantes ikke ennå.

– Jeg hadde masse tvil. Å være filosofistudent innebærer mange spørsmål om arbeidsledighet, sier hun og ler.

Bidra til felles undring

Som studenthumanist ved NTNU er ikke målet med samtalene rådgivning. Samtalene skal i stedet bidra til felles undring.

– Jeg tror at en samtale i seg selv, det å snakke sammen, ofte kan være det som trengs. Hvis man har et problem man ønsker å snakke om, så er det selvfølgelig greit. Det kan godt hende at vi kommer frem til en løsning også.

Skjølberg beskjeftiger seg med både konkrete ting, men også det abstrakte. Selv har hun ikke noe formål med samtalen. Hva man skal snakke om er helt opp til studenten som kommer innom.

LES OGSÅ: Ett år til UKA-21

– Spørsmålet om hva som er meningen med livet er fort en underliggende del av samtalen. Temaer som først virker høytsvevende, kan trekkes ned og gjøres relevant for hver enkelt.

Skjølberg er på Dragvoll hver onsdag, og håper hun snart kan være tilgjengelig på andre campus også. Ellers er hun å finne på kontoret i Midtbyen. Det er først og fremst på dagtid at man kan sette opp en avtale, men det går også an å avtale etter det som best passer egen undervisning. Målet er at det ikke skal være ventetid for å få en samtale.

Ikke konkurrenter

Ved NTNU finnes det flere velferdstilbud for studentene. Blant disse har man Studentprestene, Studentombudet og Helsetjenesten Sit. Tilbudet om å snakke med en studenthumanist er likt de andre tilbudene på mange måter. Hovedpoenget er at studentene selv kan velge. Samtalen skal være åpen for alle, uansett livssyn. Skjølberg ser ikke på de andre tilbudene som konkurrenter.

– Dette er et supplement. For meg handler det om å gjenspeile mangfoldet blant studentene. Færre og færre identifiserer seg med et kristent livssyn, og da blir det riktig å ha en studenthumanist.

Å komme dit at man kan ansette landets andre studenthumanist har ikke vært enkelt. Det er et stort arbeid som har pågått i mange år, og som må gjøres grundig og riktig.

– Og så må verden være litt klar for det óg, på en måte.

Lavterskel samtaletilbud

Skjølberg presiserer at selv om man komme til henne med alt, så er hun ikke helsefaglig.

– Hos meg får man ikke behandling. Men ingen tema er for store eller for små.

Hun ønsker å tilby et lavterskel samtaletilbud, der man går for å snakke om ting som opptar en selv. Skjølberg har tidligere snakket med mange som har vært i vanskelige situasjoner, og har en humanistisk innstilling som tilsier at alle kan komme akkurat slik de er.

– Jeg vil understreke at jeg tror veldig mye kan løses med en samtale. Bare å snakke om det med en likeverdig samtalepartner, og det å føle seg sett og hørt i trygge omgivelser, er veldig viktig.

Gjennom tilbudet håper Skjølberg på å kunne hjelpe studentene.

– Mitt største ønske er å kunne bidra og være til stede for studentene. Det er viktig for meg å kunne være et positivt tilskudd.

LES OGSÅ: Mystisk hendelse på Dragvoll

Utfordringen for humanisten

Selv om det er givende å være der for studenter, kan studenthumanisten støte på noen utfordringer. Å finne plassen sin blant de eksisterende tilbudene kan være vanskelig, siden tilbudet er så nytt. Hos Skjølberg får man nemlig ikke en diagnose. Her er det ingen merkelapp å hente, og man trenger ikke føle at det er noe galt med en selv. Mange av utfordringene som studenter har, er helt normale å føle på.

– Jeg husker jo hvordan det var for meg. Jeg studerte i samme by som jeg vokste opp men til tross for det så var det en stor overgang og mange nye mennesker å forholde seg til.

Hadde tilbudet eksistert da hun selv var student, hadde hun nok brukt det. Når hun ser seg tilbake, kunne hun trengt å lufte tankene. Spesielt som masterstudent hadde hun et behov for å snakke om alt som skjedde.

Fremtiden

I fremtiden håper hun på å kunne samle studenter til ulike arrangementer. Et eksempel på dette er en vennskapscafé. Her får man muligheten til å bli kjent med andre ved å undersøke temaer mer i dybden enn det man er vant til.

På spørsmålet om hun vil fortsette som studenthumanist, nøler hun ikke med svaret.

– Det håper jeg virkelig. Det er prosjektbasert enn så lenge, men jeg håper jeg får fortsette for alltid, og at det blir et etablert tilbud.

Vil du gi et tips til studentene der ute?

– Ha troen på at det ordner seg, for veien blir til mens man går. Det er en klisjé, men det fungerer