Arkitektstudent om dagen – og natten

De skårer høyt på trivsel og engasjement. Med studieuker på opp mot 110 timer er det likevel ikke bare kos å være arkitektstudent.

Publisert Sist oppdatert

Jeg møter en gruppe arkitektstudenter i tredje klasse på et tegnerom der hele klassen sitter samlet. Et høyt arbeidstrykk, og til dels kaotiske arbeidspulter møter meg idet jeg ankommer rommet. Karl Fredrik Honningsvåg, Eir Pétursdóttir, Håvard Amundsen og Jeppe Holter sitter på den ene arbeidsstasjonen. De jobber for tiden med et prosjekt der de skal omforme Statsbygd, et lite gårdssamfunn på den andre siden av Trondheimsfjorden. Gruppen forteller meg at de ofte blir kastet ut i prosjekter med bratte læringskurver og flytende oppgavetekster.

– Vi lærer egentlig aldri noe, unntatt det vi gjør selv. Foreleserne sier: «Dere skal gjøre dette og dette, her er noen interessante bøker og programmer – lever om tre uker», forteller Honningsvåg engasjert.

Et mangfoldig studieløp

Vi trekker oss ut av en noe kaotisk tegnesal og til et tomt arbeidsverksted, hvor gruppa kan snakke i roligere omgivelser. De forteller at det er langt mellom de konkrete svarene i deres studiehverdag. Som regel må de gå opp veien selv, i flytende og ukjent terreng. Pétursdóttir mener at arkitektur handler mye om filosofi.

– Det er egentlig ingen helt konkrete svar. Jeg liker den friheten godt. Hvis man klarer å argumentere godt blir løsningen ofte godtatt, sier hun oppriktig.

Amundsen er derimot rask til å påpeke at friheten også kan ha sine negative sider.

Vi satt og ventet på at naboen hadde gått, for da var det mer greit for en selv å gå. Jeg gikk ofte hjem med en dårlig følelse, fordi jeg følte resten av gruppa satt lenger.

– Eksamensoppgaven er sånn: Her er det tusen personer som bor på ti tusen kvadratmeter, lykke til og kos dere. Første uka er vi totalt utmattet fordi vi diskuterer og diskuterer i det uendelige, men det blir morsomme resultater til slutt, forteller Amundsen.

LES OGSÅ: Hva skjer med eksamenslokalene på Sluppen?

Honningsvåg gleder seg over at lite opptråkka veier gjør det mulig å dyrke sine personlige interesser. Da kan han forme oppgaver etter egne visjoner.

– Problemet er at du kan bli veldig forelsket og nedgravd i ditt eget prosjekt. Når du da må levere, er det som å gi slipp på ungen sin litt for tidlig – fordi den er ikke ferdig, sier Honningsvåg med glimt i øyet.

Lange dager og netter på tegnesal

Ifølge Studiebarometeret for 2019 jobbet arkitektstudentene på NTNU i snitt 50,9 timer med studiene i uka. Det er nesten 17 timer over snittet for alle heltidsstudenter i Norge, som klokker inn på 34,2 timer. Amundsen uttrykker lettelse over at arbeidskulturen deres har blitt bedre med studieårene.

– Det er blitt sunnere nå. Det var ganske ekstremt en periode.

Pétursdóttir forteller at hun i første klasse ofte ble på tegnesalen helt til hun så at naboene sine dro.

– Det var ganske ille første halvår. Vi satt og ventet på at naboen hadde gått, fordi da var det mer greit for en selv å gå. Jeg gikk ofte hjem med en dårlig følelse, fordi jeg følte resten av gruppen var flinkere og satt lenger, forteller hun.

SENE ARBEIDSKVELDER: Studiebarometeret forteller oss at de fleste arkitektstudenter går studiet de aller helst vil gå. Likevel må gruppa jobbe lange dager for å komme i mål med prosjektene sine.
SENE ARBEIDSKVELDER: Studiebarometeret forteller oss at de fleste arkitektstudenter går studiet de aller helst vil gå. Likevel må gruppa jobbe lange dager for å komme i mål med prosjektene sine.

Historiene de forteller underbygger forestillingen om arkitektstudenter som til tider sitter limt til stolen sin på tegnesalen.

– I høstsemesteret i fjor tror jeg at jeg var på skolen nesten til midnatt hver eneste dag. Jeg tror vi kom fram til at vi var der 110 timer den siste uka. Fordi man får et forhold til prosjektet sitt som babyen sin, får man lyst til å pusse og gnikke på det til Dovre faller, forteller Honningsvåg.

Holter og Pétursdóttir påpeker flere forhold som kunne gjort de første studieårene og den psykiske helsen bedre.

– Vi har lifecoach i regi av Sit nå, som lærer oss om psykisk helse, hvordan det er å jobbe i gruppe, og hvordan man kan ha et sunt forhold til studiet. Det kan kanskje være relevant å høre om tidligere, påpeker Holter.

Pétursdóttir skulle ønske at man snakket om arbeidskulturen tidligere, kanskje allerede i første klasse.

– Sånn, «hei, sånn pleier det å være, det går fint, ikke stress», belyser hun.

LESER DU TIL EKSAMEN FOR TIDEN? NTNU satser på fysisk eksamen

En krevende læringsform tar tid å lære

Professor Rolee Aranya er prodekan for utdanning på Fakultet for arkitektur og design. Hun mener at egenarten ved studiet, med vekt på problembasert læring i grupper, gjør det vanskeligere for studentene å disponere tiden sin.

– Man må se på egenarten til profesjonen for å forstå måten studentene jobber på. Det tar tid å lære hvordan man bruker tiden sin, og det er akkurat slik det er i arkitektbransjen. Man vil at alle sider av faget skal læres av erfaring, og det er krevende, sier hun.

Prodekanen for utdanning forteller at de ikke oppfordrer til døgning blant studenter, og at de ønsker at folk jobber sammen i grupper på tegnesal.

DETALJERT ARBEID: Eir Pétursdóttir fikser på noen nyanser ved modellen deres. Mye av tiden på prosjektet går på å perfeksjonere detaljer.
DETALJERT ARBEID: Eir Pétursdóttir fikser på noen nyanser ved modellen deres. Mye av tiden på prosjektet går på å perfeksjonere detaljer.

– Når fristene nærmer seg, sitter folk lenger. Det er en egen disponering av tid. Når man er tidlig ute i studiet, så vet man ikke hvor lang tid prosjektene tar. Det blir man mer kjent med, og bedre på, senere i studiene.

Aranya legger til at læringsformen ikke trenger å unnskylde den høye tidsbruken som fremkommer av Studiebarometeret.

– Jeg prøver ikke å forsvare at de bruker mer tid enn andre, men læringsprosessen tar tid å ta innover seg.

Studentene fra intervjuet etterlyser mer snakk om arbeidskultur og psykisk helse tidligere i studiet. Aranya anerkjenner at overgangen fra videregående til første klasse på arkitektstudiet kan være krevende.

– Vi har brukt midler på mentorer, der eldre studenter gir faglig og psykososial oppfølging til førsteårsstudenter. Vi har også økt kapasiteten til studieveiledere som kan kartlegge individuelle problemer og vise til Sit sine tilbud. Samtidig er det forbedringsmuligheter, og vi jobber med å øke kapasiteten.

HAR DU FÅTT MED DEG? Ujevn arbeidsmengde skaper frustrasjon blant studenter

Studentliv og studieliv

Høstsemesteret er høytid for verv og kulturelle arrangementer. Med studiedager som blir til studienetter lurer jeg på om de får tid til å engasjere seg i noe utenfor studiet. Holter skyter leende inn:

– Man klarer alt om man fjerner søvn!

Pétursdóttir har flere verv pågående parallelt med krevende studieprosjekter, og trives godt med det.

– Nå har jeg jo to funksjonærverv, i UKA og på Samfundet. Det handler om å prioritere hele tiden. Personlig synes jeg det går bra, fordi både UKA, Samfundet og studiet er veldig gøy.

Når jeg spør om dette noen ganger blir for mye, møtes jeg av en vennlig latter fra samtlige i gruppen. Dette er noe de har diskutert og tatt opp før.

– Ja, flere ganger. Sånn er livet, da. Det er vanskelig å jobbe perfekt med arkitektur hele uka, forteller Pétursdóttir.

Holter legger til at de har blitt tøffere på å si ifra når de har behov for en pause i deres arbeidsgruppe.

– Jeg har prøvd å innføre at vi skal jobbe med studiene ni til fire og har ofte fått gjennom det i det siste, sier han.

Fordi de blir personlig investert i prosjektene sine, kan det være vanskelig å levere noe som føles uferdig eller uperfekt. Pétursdóttir forteller at man må lære seg å gi slipp for at studentlivet og studielivet skal gå opp.

– Min strategi er å levere uten å være helt fornøyd.

LES OGSÅ: «Ingrid» tok ritalin for å prestere på studiet

Trivsel, engasjement og tilhørighet

Til tross for krevende prosjekter er det mye som er hyggelig med å være arkitektstudent. På påstanden «Jeg går studiet jeg har mest lyst til å gå på» fra studiebarometeret 2020 er gjennomsnittsskåren 4,7 av 5 poeng. Overordnet tilfredshet med studieprogrammet er på 4,3 av 5 poeng. Amundsen og Holter mener at et tett klassemiljø er sentralt.

– Hvis vi opplever noe negativt, så opplever vi det sammen. Du sitter ikke alene og leser en bok, liksom, sier Amundsen, før Holter legger til:

– Det er glede i det vi gjør. Og vi gjør det i fellesskap.

Amundsen påpeker at et tett forhold til lærerne gjør lengre dager lettere å håndtere.

– I helgen kom det en lærer og delte ut sjokoladeplater og sa at «dere ikke trenger å jobbe i helgen, men vi vet at dere gjør det». Det er ikke uvanlig at lærerne sjekker inn og hører hvordan det går.

Lange dager sammen på tegnesalen bidrar også til at man utvikler særegne måter å se verden på. Honningsvåg skyter humoristisk inn at man kan bli litt hjernevasket av å studere arkitektur.

– Hvis jeg går tur og sier «se på den takrenna og vinduskarmen da» vil de fleste himle med øynene. Et nært klassemiljø gjør at man har likesinnede å henge med.