<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">EKSTRAKOSTNADER:</span> Marit Reitan forteller at lovforslaget vil koste NTNU 15 millioner kroner.
EKSTRAKOSTNADER: Marit Reitan forteller at lovforslaget vil koste NTNU 15 millioner kroner.

Regjeringen ønsker to sensorer på alle eksamener

Nytt lovforslag vil ha to sensorer ved eksamener der karakterskalaen A-F brukes. Dette kan føre til ekstrakostnader hos universitetene.

Publisert Sist oppdatert
Studenttingsleder Andreas Knudsen Sund.
Studenttingsleder Andreas Knudsen Sund.

I dag er det ikke noe krav i loven om å ha to sensorer ved sensurering av eksamener under masternivå. Det er opp til utdanningsinstitusjonene hvordan sensur gjennomføres. Det nye lovforslaget vil stille krav til at det er to sensorer. Forslaget innebærer at ved alle vurderinger der det brukes gradert karakterskala, skal det oppnevnes to sensorer som sammen fastsetter eksamenskarakter.

Fokus på utfyllende karakterbegrunnelse

Studenttingsleder Andreas Knudsen Sund forteller at tinget er imot det nye lovforslaget, da de ikke ser hvordan dette kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte.

– Slik som det er nå, vil regningen legges på universitetene. Regjeringen legger styringspress på universitetene, men legger ikke inn flere ressurser i form av penger eller personer, forteller Sund.

Sund tror forslaget også kan ha en negativ effekt på andre områder. Det er begrenset med antall folk som kan være sensor, noe som vil gå utover både undervisning og forskning. Han understreker at tanken bak lovforslaget er bra, men at fokuset burde legges et annet sted.

– Vi mener at fokuset heller burde være på mer automatikk og en mer utfyllende forklaring når studenter ber om begrunnelse på eksamen. Mye av problemet nå er manglende innsyn og at karakterbegrunnelsen er lite utfyllende.

Han forteller at studentene har mer bruk for en lengre karakterbegrunnelse enn to sensorer på eksamen.

LES OGSÅ: Snart kan du teste deg selv for smitte

Dårlig lovforslag

Marit Reitan er prorektor ved NTNU og mener også at dette er et dårlig lovforslag. Hun forteller at det nye lovforslaget vil flytte penger fra formative vurderingsformer til sluttvurdering.

– Vi er redde for at dette tvinger fram en utvikling der det blir mindre underveisvurdering, og mer tradisjonell eksamen.

Reitan forteller at universitetet jobber mye med å finne nye vurderingsformer, og at det finnes mange ulike måter å vurdere underveis på som også gir studentene tilbakemelding. Hun mener at NTNU har et godt system for kvalitetssikring av eksamen i dag.

Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU.
Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU.

– Vi har tilsynssensorer og bruker regelmessig to sensorer for å kalibrere vurdering og for en ekstra kvalitetssikring i tilfelle studenter stryker. Det er også vanskelig å finne to kompetente sensorer som kan vurdere en besvarelse.

LES OGSÅ: Mulig busstreik fra søndag

Vil føre til kostnader på 15 millioner kroner

Reitan understreker at det nye lovforslaget vil koste mye. NTNU har beregnet at dersom lovforslaget blir vedtatt, så vil det koste universitetet 15 millioner kroner per år.

– I tillegg kommer betydelige administrative kostnader. Dette vil med andre ord føre til store ekstrakostnader, men samtidig får vi ikke ekstra penger og vi vil måtte flytte penger fra undervisning og underveisvurdering til slutteksamen.

Reitan forteller at universitetet tenker i samme retning som Studenttinget når det kommer til hvor ressursene bør legges.

– Vi mener også at det burde brukes flere ressurser på å gi studentene tilbakemelding heller enn på to sensorer.

Hun håper at stortingsflertallet skjønner at det er feil å pålegge et så detaljert krav uten å bevilge flere midler.

LES OGSÅ: Hvor er debatten om kjernekraft?

– Lovforslaget sikrer studentene rettssikkerhet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) .
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) .

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, mener at dette kravet er en kjempeseier for studentene, som vil være med på å styrke deres rettssikkerhet. Han forteller også at kravet om to sensorer kan sikre en mer nøytral vurdering og bedre karakterfastsettelse.

– Jeg mener dette kravet er bra for alle studenter på alle eksamener, men særlig i de tilfellene hvor eksamen ikke lar seg etterprøve, som for eksempel muntlig eksamen.

Asheim forteller at universitetene og høyskolene kan bruke ressursene de har internt, og skal dermed kunne dekke de kostnadene innenfor den rammen av penger de har i dag.

– Her må universitetene selv vurdere hvilke prioriteringer som må gjøres. Jeg kjøper ikke premisset om at man må velge mellom undervisning, forskning og god vurderingspraksis.

Asheim er positiv til at utdanningsinstitusjonene og regjeringen skal finne løsninger slik at kravet ikke skal gå på bekostning av undervisning og forskning.

– Nettopp fordi det er en stor og viktig endring, så har vi også foreslått et utsatt tidspunkt for når akkurat denne delen av loven skal tre i kraft, slik at universitetene og høyskolene skal få tid til gode forberedelser.

LES OGSÅ: Damelaget står uten dommer og fikk ikke dra til VM: - Man lurer jo på om det hadde skjedd det samme med gutta