Nora foretrekker å fylle leiligheten med andre ting enn bare semesterplakater

I en rosa oppgang med grønne trapper bor masterstudent i kulturminneforvaltning Nora Marie Nilsen sammen med kjæresten sin. 

«Cunt», Kristus og brukthandel 

Leiligheten er full av planter, og det står lysestaker på omtrent alle overflater. Ved spisebordet står en stor pult i tre med en stor diskokule, flere gamle bøker og drikkevarer på. 

– Det er veldig gøy, sier Nilsen og smiler. 

Hun refererer til perlekjedet med fargerike bokstaver som staver ordet «CUNT», som er plassert på toppen av pulten i stuen. 

Å bo sammen med kjæresten, som også har en egen stil, krever kompromiss, mener Nilsen og forteller om bildet som henger over perlekjedet. 

– Kjæresten min er ikke tilhenger av Jesusbildet. Jeg hadde bildet hengende over sengen i det gamle kollektivet mitt, og han sa at det føles som å være i et munkekloster. 

Likevel har hun fått beholde det. 

Nilsen har en bachelor i kunsthistorie og jobber på Fretex i Fjordgata. 

– Der får vi mange nisje-samleobjekter. Alt fra myntsamlinger til marionetter og flosshatter fra England. 

Å handle brukt mener hun er en gullgruve, og hun forteller at hun har brukt en del tid på finn.no for å lete etter møbler. 

– Jeg synes det er så gøy å lete. Selv om det kan være overveldende mye der, tror jeg det er en god idé å se over annonsene flere ganger. 

Det er ikke bare Nilsen som liker å handle brukt. På et bruktmarked i Olavshallen i høst hadde Agnieszka Denynpiev stilt ut diverse bruktgjenstander til salgs. Utstillingen ser for kundene ut som et utsnitt av stuen hennes. Utvalget av det hun selger er nøye sammensatt. 

– Jeg elsker gamle ting, sier Denynpiev. 

Det er tilsynelatende flere som elsker gamle ting like mye som Denynpiev, for det har vært godt med kunder på bruktmarkedet, deler hun. 

– 90 prosent av dem som har handlet hos meg, er yngre mennesker. Det virker som de er opptatt av å ha det koselig rundt seg, forteller hun. 

Er det viktig å bo fint? 

Denynpiev tror at manges interesse for interiør er sesongbasert.

– Jeg tror det er mye salg nå for tiden fordi vinteren kommer, og folk er mer inne i stuene sine og vil derfor innrede skikkelig. 

Kine Angelo er førsteamanuensis på Institutt for arkitektur og teknologi. Hun har forsket på og underviser i farge og arkitektur, og har tidligere jobbet som interiørarkitekt. 

Angelo mener at folk i varierende grad er opptatt av hvordan det ser ut rundt dem. 

– Noen er jo faktisk ikke interessert i interiør. De er fornøyde så lenge de får sove godt og får det praktiske til å fungere. Men for andre er det viktigere å skape gode omgivelser rundt seg. 

Under pandemien ble man plutselig tvunget til å bruke mer tid hjemme. 

– Jeg tror interiørinteressen fikk en en oppsving under pandemien. Alle måtte være i de samme omgivelsene dag inn og dag ut. Da ble fokuset på hvordan man faktisk hadde det rundt seg viktigere. 

Angelo mener at dette også gjaldt dem som ikke var like opptatt av interiør. 

 LES MER: Nå kan NTNUs masterring bestilles.

Sit-boligens estetikk 

Hun forklarer videre at det å legge tid og penger i å innrede handler om personlige preferanser, men også om trend.

– Trend kan kalles sosial preferanse og er et veldig menneskelig fenomen, da vi er flokkdyr. Det handler om hva som til enhver tid anses som nytt og som gir status, og hvem vi vil at andre skal se oss som. 

Det er ikke alle studenter som har like mye de skulle sagt om innredningen av hjemmet sitt. Om man leier hos Sit, for eksempel på Moholt i 15-mannskollektiv, er det allerede gjort noen estetiske valg for en. 

– Kort oppsummert tenker jeg dette ser ut som en rasjonell, nøytral base, og jeg synes innslag av tre bidrar til en lunere og hyggeligere atmosfære, sier Angelo om fellesarealet i Moholt allmenning. 

Likevel synes Angelo at fargen på dørene kunne vært mer dempet. 

– Dette er typisk samtid – at man lager en litt for homogen base og slenger på en sterk kontrast når man ser at det blir for tamt. Resultatet blir litt hardt, sier hun. 

Hun mener at hvis man hadde hatt varierte lyskilder og nyanser i de hvite, beige og trefargede overflatene, hadde man ikke trengt en så sterk kontrast i dørene, og helheten ville blitt mer samstemt. 

Angelo får se et bilde av Nilsens leilighet og forklarer hennes inntrykk av hvem som bor der. 

– Diskokulen, ja. Her er det ikke noen gammel dame på 78 år som bor. Det er en person med litt humor og en estetisk sans. 

Angelo forklarer at diskokulen, som er skinnende og blank, fungerer som en kontrast til trematerialet og skaper en spenning hos den som ser på. 

– Jeg tror mange har behov for å uttrykke noe gjennom interiør. Så når man finner litt eldre møbler og gjenstander og ser potensial i det, tror jeg man har behov for å sette det inn i sin egen tid og sin egen personlighet. 

LES MER:  Kjøpte studentboligene Sit ikke ville ha.

De gamle tingenes sjel 

For Nilsen er det ikke bare hennes egen personlighet som spiller inn i interiørvalgene hun tar. Hun forteller at i en bok hun kjøpte, oppdaget hun at det lå et postkort inni. 

– Postkortet viser et gammelt ektepar på ferie, signert onkel og tante som forteller om sin reise til Danmark. Det er kanskje litt sært at jeg har et bilde av to folk jeg ikke kjenner, men jeg synes det er så trist å kaste bort den historien. 

Nå henger postkortet på kjøleskapet. 

Selv om det er noen uskrevne normer for hva slags bruktgjenstander man kan innrede med, synes Nilsen at gjenstandene skal fortelle en historie. 

– Folk sier at man ikke skal innrede med gamle speil, fordi speil kan holde sjeler. Det er vel litt overtroisk, men jeg tror på at hver gjenstand forteller en historie. Denne gjenstanden har vært på så mange steder, og nå har det havnet hos meg. 

Eierne av Transit brukthandel i Fjordgata, Gitte Harrang og Robert Leite, forteller at alt i butikken har en lang historie om hvor det kommer fra, og at mange av kundene ser ut til å være opptatt av det. 

– Det er mange som spør de ansatte hvor ting kommer fra fordi de vil vite historien bak tingene de kjøper og innreder med. Det har en sjarm. 

Harrang forteller videre at folk også virker opptatt av å innrede med gjenstander som er unike. 

– Jeg tror folk handler her fordi de kan kjøpe noe som ingen andre har, sier Harrang. 

Likevel er det kanskje ikke gjenstander med en lang og interessant historie bak seg som studenter oftest kjøper. 

– Ølglass selger vi mye av til studenter, og generelt servise og kjøkkenutstyr. Nette små møbler og klær går det også mye av, sier student og ansatt bak kassen, Marthe Brønlund. 

Smaken er som baken, den er personlig 

– Jeg synes UKEplakater og semesterplakater er dritkult, men jeg vil heller ha dem på veggene på do eller noe sånt, sier Nilsen og understreker at for henne er det nok med at stueveggene deres er rosa. 

Hun forklarer at hun elsker at andre bruker plakatene til å innrede hjemme hos seg. Hvis man har hvite vegger, synes hun det er kult å bruke plakatene til å fylle dem opp. Hun har selv en gammel UKEplakat fra 1997, men velger også å fylle veggene med annen kunst. 

– Alle skal ha sin egen stil, og det er fantastisk med ditt eget hjem. Ingen skal si til deg at dette ikke passer, for det er ditt. Du skal uttrykke deg sånn som du vil. 

Angelo er også opptatt av at det skal være rom for både ulike uttrykk og farger i hjemmet. 

– Jeg synes det er litt skummelt å si at man skal styre unna spesifikke farger. Selv om forskning sier at blått er kaldt og rolig og rødt er stimulerende, handler det også om ulike fargenyanser. En sterk blå farge vil være mer stimulerende enn en dempet rød farge. 

Hun anbefaler å tenke over hvilke farger man liker og trives i. Der det er mulig, oppfordrer hun til å trekke frem farge i andre gjenstander. 

– Hva skaper gode omgivelser i en hybel?

 – Det mest grunnleggende handler om lysforhold, hva slags utsikt vi har, materialer i rommet og størrelsen på rommet, spesielt takhøyden, sier hun. 

Angelo forklarer at dette er faktorer studenter ikke kan endre på når de først har valgt hybel. 

– For å skape enda bedre lysforhold ville jeg hatt mange lamper. Personlig er farge også viktig for meg, da de er veldig stemningsskapende og kan gi rommet mer særpreg. Gjerne spør om du kan male om noen vegger før du flytter inn. Da er det lettere å få et ja. 

Angelo forteller videre om viktigheten av tekstil i rommet, og tekstil har lenge vært upopulært fordi man har ønsket å holde rommet minimalistisk. 

– Gardiner og tekstiler er ikke bare for å stenge ute lyset. Tekstil påvirker også varmen og akustikken i et rom og kan bidra mye til estetikken med farger og mønstre. 

Som et strømsparingstips sier Angelo avslutningsvis at man kan spare inn ekstra penger ved å skru ned varmen litt og fylle rommet med tekstil. Alt fra tepper og gardiner til gode ullpledd er bra, sier hun. 

 LES OGSÅ:  Gjør Gløs grønt igjen.