Færre menn blir psykologer

Prøveordningen med ett kjønnspoeng for å øke andel menn på profesjonsstudiet i psykologi har ikke båret frukter.

Publisert

Det er i år tatt opp 95 studenter ved profesjonsstudiet i psykologi, hvorav 22 prosent er menn, skriver Universitetsavisa. Dette er en nedgang fra i fjor, da andelen lå på 26 prosent.

Universitetsavisa skriver at NTNU i utgangspunktet ba Kunnskapsdepartementet om en kvote for menn på inntil 30 prosent for å øke andel mannlige studenter. Om dette ikke ble innvilget ville de gi to ekstrapoeng til mannlige søkere. Til slutt endte NTNU opp med en prøveordning der mannlige søkere med førstegangvitnemål fikk ett kjønnspoeng.

LES OGSÅ: I vinter foreslo universitets- og høgskoleutvalget å fjerne kjønnspoeng

Ønsker utvidet ordning med kjønnspoeng

Leder av Psykolosjen, linjeforeningen for studenter ved profesjonsstudiet for psykologi ved NTNU, Magnus Nygaard, tror de kunne økt antall mannlige studenter ved å utvide kjønnspoengordningen til også å gjelde dem som søker med ordinært vitnemål.

<b>PREFERANSER:</b> Magnus Nygaard tror at det er viktig å forsøke å gjøre faget mer attraktivt for menn.
PREFERANSER: Magnus Nygaard tror at det er viktig å forsøke å gjøre faget mer attraktivt for menn.

– Mange menn vil kunne dra nytte av modningen som skjer i årene etter videregående. Det er naturligvis ikke noen ulempe å starte tidlig på profesjonsstudiet, men jeg tror samtidig det kan være fordelaktig med noen år på baken når man starter på et slikt studie.

Nygaard ser derfor stor nytte i å utvide kjønnspoengordningen.

– Et problem på flere områder

Nygaard tror en av grunnene til at det er så få menn som starter på profesjonsstudiet i psykologi er at det allerede fra videregående er et prestasjonsmessig gap mellom gutter og jenter.

– Faglige preferanser kan spille en viktig rolle for valg av høyere utdanning. Et tiltak for å øke andel mannlige studenter kan derfor være å gjøre faget mer attraktivt for menn.

Han foreslår å gjøre det vanligere å snakke om temaer som er relatert til psykologi, i tillegg til å fjerne tabuet rundt å snakke om mental helse og psykiske lidelser. Dette kan være lettere sagt enn gjort, men et sted å starte kan være med den hverdagslige dialogen rundt psykisk helse generelt.

– Jeg tror dette er et problem som går på flere områder enn det rent akademiske - det gjelder både prestasjon og preferanser.

LES OGSÅ: Bygger vi morgendagens slummer?

NTNUs samfunnsoppdrag

Kristine Rensvik Viddal er nestleder for utdanning ved institutt for psykologi ved NTNU og forteller at det mest hensiktsmessige for å øke antall mannlige studenter trolig er en kombinasjon av midlertidige strukturelle tiltak, slik som kvotering, og at man fokuserer på kjønnsroller i yrkessammenheng fra svært tidlig av i oppveksten.

<b>LANGSIKTIG:</b> Kristine Rensvik Viddal Tror at man må fokusere på kjønnsroller i yrkessammenheng fra tidlig av i oppveksten.
LANGSIKTIG: Kristine Rensvik Viddal Tror at man må fokusere på kjønnsroller i yrkessammenheng fra tidlig av i oppveksten.

Sistnevnte er åpenbart en svært langsiktig jobb, og berører kjønnstypiske yrkesvalg i likestilte samfunn.

– Det er dessverre lite som tyder på at ikke-strukturelle tiltak, slik som workshops, skolebesøksordning og fokusgrupper fremmer mannsandelen på psykologi, sier hun.

Viddal forteller at NTNU som utdanningsinstitusjon har et samfunnsoppdrag om å utdanne psykologer til helsetjenestene som skal levere tjenester til hele befolkningen, menn inkludert. En svært skjev kjønnsbalanse synes ikke å være forenlig med dette samfunnsoppdraget.

– I alle fall bør man spørre seg om manglende kvotering av menn, som jo er begrunnet med at kjønnene skal være likestilte, kan føre til at brukernes rettigheter, eller muligheter, svekkes?

LES OGSÅ: 60 år gamle studentboliger får 60 millioner til oppgraderinger

Et fordelaktig mangfold

NTNUs tall viser av at det per i dag uteksaminerer i underkant av 15 prosent ferdige mannlige psykologkandidater. Viddal mener dette tallet er urovekkende lavt.

– I alle tilfelle er psykologi er et fagområde om mennesket, og det synes lite hensiktsmessig at faget kun drives frem av det ene kjønnet, eller med veldig skjev representativitet, sier hun.

Mange PhD-studenter rekrutteres fra profesjonsstudiet, og dersom det blir veldig få mannlige studenter vil det etterhvert også bli få mannlige PhD-kandidater. Viddal forteller at vi da på sikt vil få en systematikk i at få menn bidrar til psykologisk forskning også fra et mer klinisk perspektiv.

– Det er grunn til å tro at vi får et bedre og mer mangfoldig læringsmiljø av å flere mannlige studenter, og vi tror at brukerne i større grad blir ivaretatt hvis begge kjønn er representert ute i tjenestene.

LES OGSÅ: Lyche Bar og Kjøkken har åpnet, med ny meny

Framtidas behandlingsapparat

Nygaard tror det for mange menn er et stort tabu å gjøre seg selv sårbar slik man gjør når man prater om sin egen mentale helse, og at terskelen for å gå til en psykolog er høy.

– Jeg tror det for mange menn kan hjelpe å ha mulighet til å oppsøke en mannlig terapeut. Visse problemer og utfordringer kan være lettere å diskutere med en av samme kjønn, som i sin tur kan senke terskelen for å oppsøke hjelp.

Han tror det derfor vil være godt for framtidas behandlingsapparat å få flere menn inn i psykisk helsevern.