<b>OKKUPASJON:</b> Det hele startet da Kaja Colin Bojer og Mia Helene Engeskaug traff en danske som okkuperte et hus i området på Ungdom For Fri Aktivitet (UFFA).
OKKUPASJON: Det hele startet da Kaja Colin Bojer og Mia Helene Engeskaug traff en danske som okkuperte et hus i området på Ungdom For Fri Aktivitet (UFFA).

Studentene vil ta over tomme hus på Lade. Nå tas saken til bystyret

De bor i et lite hus på hjul, men skal snart ta over eneboliger i fleng. Kanskje er ikke dette en fjern utopi, men et realistisk alternativ til dagens bolighierarki.

Publisert Sist oppdatert

Det er lett overskyet. En liten klynge gule og røde hus gir farge til gressplenen i utkanten av Østmarka. Med sponplater foran både vinduer og dører ser stedet noe forlatt ut, nesten truende. Men det skal ikke vare lenge. Snart skal det pustes liv i gulmalte vegger, sponplater skal fjernes, og gressplenen skal ikke lenger ligge tom og ensom, men ta del i et levende, pulserende fellesskap. Det er hvert fall planen. Og planen kalles «Fargemarka».

<b>NYKOMMER:</b> Tarjei Hanken ble først involvert i det byøkologiske prosjektet for noen uker siden.
NYKOMMER: Tarjei Hanken ble først involvert i det byøkologiske prosjektet for noen uker siden.

Tarjei Hanken kommer syklende oppover Østmarkveien, stopper andpusten på toppen av bakken og hiver av seg jakka. Han er en av de rykende ferske medlemmene i prosjektgruppa som oppsto for knapt et år siden.

– Jeg ble først involvert i Fargemarka for et par uker siden, forteller Hanken mens han kikker utover boligområdet. Han er utdannet sosiolog og fattet fort interesse for den byøkologiske ideen.

Ikke mange minuttene etter skimter vi Kaja Colin Bojer nedi gata. Hen er blant de mer rutinerte i prosjektet og har vært med siden planen tok form en høstdag i 2019.

LES OGSÅ: Kjønnspoeng – et verktøy for likestilling eller diskriminering?

Det hele startet da Bojer og hens kompanjong Mia Helene Engeskaug var en tur innom Ungdom For Fri Aktivitet (UFFA).

– Det er et anarkistisk, frihetlig ungdomshus som har vært siden 80-tallet, forklarer Bojer. Vi spiste der en gang, og traff på en danske som sa han okkuperte et av husene her.

Bojer gløtter bort på en av de slitte fasadene og fortsetter.

– Han kjente til flere autonome miljøer rundt omkring i Europa, – og hadde masse okkupasjonserfaring, skyter Engeskaug inn.

På tross av lang erfaring ble «dansken» etter hvert kastet ut, men Bojer og Engeskaug kastet derimot ikke inn håndkleet.

LES OGSÅ: Ut på tur i helga? Vi gir deg tipsene til Trondheimsterrenget!

<b>FULL FART FRAMOVER:</b> Prosjektet har egentlig bare ekspandert, forklarer Kaja Colin Borgersen Bojer.
FULL FART FRAMOVER: Prosjektet har egentlig bare ekspandert, forklarer Kaja Colin Borgersen Bojer.

Hus på hjul

De to aktivistene har lenge bodd både rimelig og enkelt. Etter endt studium sto de begge på bar bakke og innså at de ikke greide å komme seg inn på boligmarkedet. Løsningen ble å investere i et lite hus på hjul som nå står på Svartlamoen.

– Det finnes veldig få muligheter til å eksperimentere med bærekraftige boformer. Grunnen til at vi endte opp i et minihus er fordi vi ikke har noen innpass på boligmarkedet sånn som det er i dag. Vi er begge ferdige med å studere, og kommer rett ut av det sikkerhetsnettverket man har som student og ut i ingenting. Hva skal man gjøre da? spør Bojer.

Det var her Fargemarka lyste opp som en etterlengtet øy i bolighavet. Omtrent midt på Lade står nemlig 46 boenheter, samt to næringsbygg og en skole, som ikke er i bruk.

– Wow, masse tomme hus, tenkte vi!

<b>FIRKLØVER:</b> De fire medlemmene av prosjektgruppa er godt fornøyd med grøntarealet til Fargemarka.
FIRKLØVER: De fire medlemmene av prosjektgruppa er godt fornøyd med grøntarealet til Fargemarka.

Bojer gjenforteller hvordan de reagerte da de fikk høre om boligområdet for første gang. Etter at dansken introduserte dem for de forlatte husene, begynte de to jentene straks å planlegge hvordan de kunne overta boligene. Men det viste seg å være lettere sagt enn gjort.

LES OGSÅ: Noen mistet 150 kroner på vei opp Høgskoleringen torsdag

En tredje boligsektor

– Dette området er ikke spesielt godt egnet for okkupasjon. Det er heller ikke noe særlig okkupasjonsmiljø eller okkupasjonskultur i Norge, så det var en uaktuell vei å gå, sier Bojer.

Okkupasjonsplanene ble derfor lagt på is, og en ny strategi utarbeidet. I løpet av kort tid ble arkitekter, sosiologer og andre NTNU-studenter rekruttert til prosjektgruppa og skuta fikk plutselig kraftig vind i seilene.

– Det som er interessant med dette prosjektet er at vi har fått masse ulike folk involvert. Behovet for en tredje boligsektor er veldig vanlig, det angår vanlige folk med forskjellig bakgrunn. Det er både barnefamilier, eldre mennesker og unge studenter, sier Engeskaug.

Videre forteller hun at det ligger enormt mye penger i boligmarkedet. Bolig har derfor blitt et vanlig investeringsobjekt, som styres av økonomien og ikke folks faktiske behov for bolig.

– Vi har begge studert urban sosiologi og kjenner godt til måten byutvikling skjer på. Det er ofte veldig lite sosialt- og miljømessig bærekraftig. I Trondheim ser vi også at det er veldig mange nybygg som ikke passer til behovet for bolig, eller den etterspørselen som er, utdyper Bojer.

Fr.v.: Hans Hagen, Kaja Colin Borgersen, Mia Helene Engeskaug, og Tarjei Hanken
Fr.v.: Hans Hagen, Kaja Colin Borgersen, Mia Helene Engeskaug, og Tarjei Hanken

Her får hen støtte fra kommunestyrerepresentant Aurora Meland Wangen. MDG-politikeren trekker fram FN-konvensjonen som sier at alle mennesker har rett på trygge, gode levevilkår. Det er det ikke alle som har i dag.

<b>FRAMTIDSRETTET:</b> Nytenkning er nødvendig for å ta vare på de kommende generasjoner, mener Aurora Meland Winger fra Miljøpartiet De Grønne.
FRAMTIDSRETTET: Nytenkning er nødvendig for å ta vare på de kommende generasjoner, mener Aurora Meland Winger fra Miljøpartiet De Grønne.

– Store deler av det kommersielle boligmarkedet er etter min definisjon ikke trygt. Prisveksten i boligmarkedet har vært enormt høyt og det er mange som ikke greier å henge med på den, også folk i hundre prosent jobb.

LES OGSÅ: Finn din rimeligste pils

Sosial bærekraft

At mange kjenner behov for et tredje boligmarked er kanskje hovedårsaken til oppslutningen om Fargemarka. Visjonen bak prosjektet er klar: å etablere et bærekraftig bofellesskap som et alternativ til det kommersielle boligmarkedet.

– Rimelig og forutsigbar leie skal være en selvfølge, sier Bojer, men hen trekker også fram sosial bærekraft som et fremtredende moment i visjonen. Sosialt samhold i en by er viktig for å leve trygt, motvirke ensomhet, kriminalitet og asosiale tendenser. Da trenger vi en måte å leve på som bygger omsorg for hverandre.

Fargemarka synes å ha noen flotte kvaliteter når det kommer til nettopp omsorg og sosialt samhold.

– Vi har truffet så mange folk som har bodd her tidligere, som har likt det utrolig gode fellesskapet som var her, sier Bojer og skuer utover grøntarealet vi sitter på. Området legger opp til at man kan møtes og være sosial.

«Sharing is caring»

Men visjonen begrenser seg ikke bare til å være sosialt bærekraftig. Også miljøet nyter godt av det alternative boligprosjektet.

– Det å ta vare på bygningsmasse er generelt mye mer bærekraftig enn det er å bygge nye hus, sier Bojer.

<b>BÆREKRAFT OG EPLESAFT:</b> Planen er å etablere en hage med lokal matproduksjon av frukt og grønt.
BÆREKRAFT OG EPLESAFT: Planen er å etablere en hage med lokal matproduksjon av frukt og grønt.

Videre forteller hen at Fargemarka skal være et alternativ til dagens forbrukersamfunn, og derfor legge opp til sirkulær økonomi. Håpet er at beboerne skal kunne dele ressurser og at disse skal vare så lenge som mulig før de gjenvinnes.

– Det blir som en stor familie, sier Engeskaug engasjert.

<b>PÅ AGENDAEN:</b> Mia Helene Engeskaug er klar for å bruke den neste måneden til lobbying.
PÅ AGENDAEN: Mia Helene Engeskaug er klar for å bruke den neste måneden til lobbying.

Hun er overbevist om at det å dele faktisk gjør livet bedre.

Også MDG-politiker Aurora Meland Winger har stor tro på sirkulærøkonomiske prinsipper, og tror det kan bli en viktig faktor i boligpolitikken framover.

– Vi har en grunnleggende mening om at man kan leve veldig gode liv der man deler på ting, forteller hun. Det har man sett eksempel på i områder som Svartlamoen, hvor delingskulturen har eksistert en god stund allerede.

LES OGSÅ: Trønderkomiker Marlene Nøvik Stavrum: – Folk sier ofte jeg er litt rar og absurd

Nødvendig nytenkning

Med hensyn til de globale utfordringene vi står overfor i dag er nytenkning innenfor byutvikling svært viktig. Det er nødvendig for å ta vare på jorda til framtidige generasjoner, mener Bojer.

Her får hen igjen støtte fra Miljøpartiets representant, som tror Fargemarka kan være til stor inspirasjon når det kommer til å skape annerledes byutvikling og boligpolitikk.

– Vi må bygge på en måte som skaper minst mulig problemer for dem som kommer etterpå. Og vi som politikere må tilrettelegge slik at folk kan ta de grønne valgene i hverdagen, forteller Winger.

Da kan minihus og andre eksperimentelle, bærekraftige boformer være en god løsning. Engeskaug har også et stort ønske om å ta i bruk noe av jorda på friområdet mellom boligene.

– Vi må rett og slett finne andre måter å leve på. Det er på den måten man skaper et godt samfunn, og håndterer de utfordringene man står ovenfor både sosialt, og med tanke på klima og miljø, forteller hun.

Forut for sin tid

– Det forslaget vi har sendt inn til eierskapsenheten er skrevet i henhold til Den nye urbane agendaen habitat III (Quito-erklæringen om bærekraftige byer og bosetning for alle, som ble vedtatt i 2016 med tilslutning fra FNs generalforsamling red.anm.), FNs bærekraftsmål og i henhold til byutviklingsstrategien for Trondheim, informerer Bojer.

Fargemarka er med andre ord akkurat slik man ønsker at byutviklingen skal være. Nemlig bærekraftig og framtidsrettet.

– Mange av de tingene vi prøver ut har blitt satt som mål for byutviklingen, men det er lite peiling i byråkratiet på hvordan man skal gjør det, sier Bojer.

<b>SER POTENSIAL:</b> Terje Skjeggedal, professor i by- og regionplanlegging ved NTNU har stor tro på alternative boformer.
SER POTENSIAL: Terje Skjeggedal, professor i by- og regionplanlegging ved NTNU har stor tro på alternative boformer.

Det kan professor i by- og regionplanlegging Terje Skjeggedal ved NTNU si seg enig i. Han mener mye av grunnen til at byutviklingen er som den er, skyldes kunnskapsmangel om andre alternativer.

– Ofte høres det jo ut som bærekraftig utvikling og bærekraftprinsippene er noe alle er enig om, men det er ikke sånn når du kommer ned på detaljnivå. Det er betydelig lettere å ha overordnede, strategiske målsettinger om hvordan byutviklingen skal være, enn å faktisk gjennomføre det.

Han mener derfor Fargemarka kan være et viktig bidrag inn i samfunnsutviklingen framover.

– Jeg tror at alle slike alternative, nye løsninger absolutt burde prøves ut slik at vi får erfaring med det. Slike eksperimenter som Svartlamoen har vært, og som Fargemarka kan være, bør man absolutt stimulere til for å få erfaring og se hvordan det her virker. Det kan gi inspirasjon til å gjennomføre lignende prosjekter i større målestokk også.

LES OGSÅ: Leder Samfundet i en uvanlig tid

Veien videre

Saken er nå nærmere en politisk avgjørelse enn noen gang før. Oktober er den hellige måneden. Da skal forslaget stemmes over i bystyret, og foreløpig ser det lyst ut.

– Vi har god støtte i Ap og Venstre, Rødt, MDG og et par kandidater fra andre partier, kan Bojer røpe.

– Det vi jobber med nå fram til neste måned er å holde oss på agendaen, holde oss varme og lobbye litt, fortsetter Engeskaug.

Men å få politisk gjennomslag krever tålmodighet.

– Tidsperspektivet vårt er så snart som overhodet mulig, så det å få gjennomslag fra politisk hold haster litt. Vi vil ta i bruk husene nå som de står tomme. Det tidsrommet blir mindre og mindre jo lenger tid det tar å få de politiske prosessene på plass.

Dersom det blir ja fra kommunestyret går veien videre til kommunedirektørens forhandlingsbord. Da skal de endelig få lov til å ta i bruk plassen midlertidig, samt starte restaurering av husene. Enn så lenge er Fargemarka bare framtidsoptimisme, men før vi vet ord av det kan idé bli realisme.

LES OGSÅ: Høstens kebabtest