Fikk eksamen utsatt - mener NTNU ikke var forberedt

NTNU hadde lagt opp til fysisk eksamen for en tredjedel av alle fag i høst. Da smittebølgen på slutten av semesteret sammenfalt med starten på eksamensperioden, var det flere studenter som ba NTNU om å gå over til hjemmeeksamen. NTNU var lenge avvisende til dette og tydelige på at fysisk eksamen måtte gjennomføres som planlagt.

I denne perioden var det flere studenter som gikk ut mot smittevernet ved eksamenslokaler i Trondheim, og ba om at NTNU måtte se på alternativer til fysisk eksamen. 8. desember ble det lagt ut en melding på Innsida med tittelen «Eksamen går som planlagt, med ekstra smittevernstiltak».

Sent på kvelden 13. desember gjorde NTNU helomvending. Det skjedde etter at regjeringen samme dag bestemte at universitetene så langt det var mulig skulle gå over til digital undervisning. Flere andre universiteter valgte å fremdeles gjennomføre noen fysiske eksamener, men NTNU bestemte seg for å avlyse alle fysiske eksamener fra og med 15. desember. 158 eksamener ble på kort varsel omgjort til hjemmeeksamen, og i 42 fag ble eksamen utsatt til over nyttår. NTNU forteller at utsatt eksamen blir avholdt i perioden fra 17. januar til 15. mars, med 30 eksamener i januar, ti i februar og ti i mars.

Kom som et sjokk

Thor Albrektsen og Kasper Orseth går begge andre året på Marin teknikk, og skulle ha eksamen i TFY4104 (Fysikk) 15. desember i fjor. Slik gikk det ikke.

Albrektsen forteller at beskjeden om at eksamen ble utsatt kom klokken 23.30 den 13. desember, men at han ikke så meldingen før han våknet morgenen etter. Orseth forteller at han satt og øvde til eksamen da en medstudent kom bort for å fortelle at den var utsatt.

– Det var mye forvirring, og midt i eksamensperioden hadde jeg ikke full kontroll på debatten rundt nye tiltak og sånt. Jeg hadde tenkt at det var en mulighet for at de vil gå over til hjemmeeksamen sånn som i fjor, men at hele eksamen ble utsatt kom som et sjokk, sier Orseth.

Studentene fikk bekreftet ny eksamensdato først 10. januar, og eksamen ble gjennomført digitalt 21. januar. Vurderingen ble endret til bestått/ikke bestått.

Dårlig start på nytt semester

Både Albrektsen og Orseth opplevde at starten på det nye semesteret ble mer utfordrende som følge av at de måtte øve til eksamen samtidig som de skulle sette seg inn i nye fag.

– Det er irriterende å måtte følge med på forelesning og gjøre øvinger i fire nye fag, samtidig som du skal forberede deg på eksamen i et fag fra forrige semester, sier Albrektsen.

LES OGSÅ: I dette faget fikk én av 168 A

Begge tror det hadde hjulpet om de hadde fått beskjed om ny eksamen tidligere.

– Vi visste jo at eksamen kom, men ikke når. Det skapte litt usikkerhet, men jeg måtte jo bare prøve å løse det så godt jeg kunne, sier Orseth.

Albrektsen hadde foretrukket å ha bokstavkarakter i faget, men synes det var like greit at det ble endret til bestått/ikke bestått når eksamensøving måtte skje parallelt med mye annet i et nytt semester.

– Men det hele virker jo litt meningsløst da, når vi uansett endte opp med hjemmeeksamen uten karakter. Jeg ville jo mye heller bare tatt den i desember.

Hadde flere reserveplaner for fadderuka

Også høsten 2020 oppsto det komplikasjoner i forbindelse med fysisk eksamen og smittespredning, og avgjørelsen om å gå over til hjemmeeksamen ble tatt kort tid før eksamensperioden begynte. De to marin teknikk-studentene synes det er rart at smitteutviklingen tilsynelatende kom så overraskende på universitetet.

– Det virker som det kom som et sjokk for dem at det fortsatt fantes korona, sier Albrektsen.

Han synes det er spesielt at NTNU ikke hadde lagt bedre planer for hva de skulle gjøre dersom eksamen ikke kunne avholdes fysisk.

– De virket dårlig forberedt. Vi hadde flere back-up planer da vi planla fadderuka!

Orseth opplevde det hele som litt kaotisk.

– Jeg antar at NTNU opplevde at det var nødvendig å avlyse sånn som situasjonen ble. De rakk vel ikke å ordne noe annet på så kort varsel, men det ble jo litt kaos da.

Begge studentene er tydelige på at de opplevde at foreleseren i faget gjorde så godt han kunne for å støtte studentene.

– Han prøvde å gi oss informasjon så fort han fikk vite noe, men det virket som om han også fikk lite informasjon, sier Albrektsen.

Lyttet ikke til studentene

Jesper Wille Jensen går andre året på elektroingeniør, og skulle ha eksamen i IELET2002 (reguleringsteknikk) 15. desember.

Han forteller at han fulgte med på smitteutviklingen og debatten som gikk rundt gjennomføringen av fysisk eksamen. Han mener det hadde vært naturlig å planlegge for en omlegging av eksamen allerede i november, gitt den store smitteøkningen som var spådd og nyhetene om omikrons fremtog i verden.

– Allerede da var det flere som stilte spørsmål ved om fysisk eksamen ville kunne gjennomføres, men jeg opplevde at NTNUs holdning var at det var uaktuelt å avlyse eksamen. Jeg synes det er rart at NTNU i det som var det fjerde koronasemesteret, med de signalene man fikk fra utlandet, ikke så hva som ville komme og tok seg tid til å forberede seg på det.

I kommentarfeltet på Innsida-meldingen fra 8. desember, der det kunngjøres at eksamen vil gå som planlagt, uttrykker mange studenter sin misnøye med avgjørelsen:

«Jeg håper dere kødder.»

«Det er utrolig at dere ikke tar på alvor hvor mange studenter som kan komme til å møte opp med symptomer, i frykt for å bli hengende etter i studieprogresjonen.»

«Har kommuneoverlegen vært på Sluppen? Føltes ikke helt trygt når man går flere 100 mennesker inn i samme bygning samtidig og så vidt sitter med 1 meters mellomrom i mange timer før de samme menneskene presser seg ut av bygningen igjen.»

Jesper Wille Jensen fulgte debatten på Innsida og opplevde at studentenes bekymringer ikke ble tatt alvorlig av NTNUs ledelse.

– Flere studenter spurte om NTNU hadde eller ville legge en plan B for gjennomføring av eksamen. Jeg oppfattet NTNU som veldig bastante på at det ikke var mulig å gå over til hjemmeeksamen, og til dels at de mente studenter kun ønsket hjemmeeksamen fordi de var late.

– Bare NTNU dette kom overraskende på

Den 10. desember, kun tre dager før de bestemte at fysisk eksamen måtte avlyses, skrev NTNU følgende på Innsida:

«Det er ikke faglig forsvarlig å endre til hjemmeeksamen midt i eksamensperioden. Alternativet ville vært å utsette eksamen til over nyttår – noe som kan gå ut over studieprogresjonen.

NTNU la tidlig planer for at så mange eksamener som mulig skulle gå som hjemmeeksamen. Kun eksamener som egner seg svært dårlig som hjemmeeksamen ble planlagt som fysisk eksamen. Bare en tredjedel av emnene går som skoleeksamen denne eksamensperioden.

NTNU har ikke ressurser til å planlegge parallelt for to ulike eksamensscenarier med to ulike oppgavesett på alle 1700 emner. Vi kan bare planlegge for det som virker mest sannsynlig. Dette har vært utfordrende gjennom hele pandemien.»

LES OGSÅ: Utsetter omdiskutert eksamensordning

På bakgrunn av NTNUs tydelige standpunkt få dager tidligere ble Jensen litt overrasket da universitetets ledelse brått ombestemte seg og valgte å avlyse fysisk eksamen, sent på kvelden den 13. desember. Eksamen den 14. desember gikk som planlagt, men alle som skulle ha fysisk eksamen den 15. fikk eksamen utsatt til over nyttår, inkludert Jensen.

– Dette var jo bare litt over et døgn før jeg skulle hatt eksamen, så jeg fikk veldig kort tid til å omstille meg. Noen hadde valgt å prioritere å øve på dette faget over andre, og for dem ble jo det helt bortkastet.

Jensen mener at NTNU burde skjønt hva som ville komme og planlagt for det tidligere.

– Grunnen til at min eksamen ble utsatt en hel måned, var fordi de nektet å sette opp en plan B før det var for sent. Da vi hadde kommet til 13. desember var det kun NTNU det kom overraskende på at man ikke kunne fortsette med fysisk eksamen.

Støtter beslutning om hjemmeeksamen til våren

Jensen forteller at han har opplevd prosessen i etterkant som grei.

– På min linje gikk oppstarten av det nye semesteret fint. Utsettelsen gjaldt alle studentene i kullet, og da kunne man i større grad tilpasse og tilrettelegge for at vi hadde utsatt eksamen. Men jeg er jo selvsagt frustrert over at det i det hele tatt ble sånn, for etter min mening var det veldig unødvendig.

NTNU har allerede besluttet at vårens eksamener «som hovedregel skal ha en annen eksamensform enn skriftlig eksamen». Det synes Jensen er en klok beslutning.

– Tydelige og tidlige beskjeder gir forutsigbarhet, og de har vel lært at ting kan endre seg i løpet av semesteret. Det er en klar forbedring, men det er synd at det kommer så sent.

Fryktet å gå glipp av eksamen grunnet isolasjon

Arkitektstudent Siri Frøystein skulle hatt eksamen i JAP0501 (Japansk 1) 16. desember, men endte opp med eksamen 20. januar i stedet.

– Jeg reiste tilbake til Trondheim for å ta eksamen og fikk faktisk påvist korona kort tid etter at jeg kom til byen. Hadde jeg fått beskjeden om at eksamen ble utsatt litt tidligere, ville jeg latt være å gjennomføre reisen, og dermed unngått å potensielt uvitende utsette andre for smittefare på turen.

– På en måte var det jo en lettelse for meg at eksamen ble utsatt, for jeg var ikke sikker på om jeg ville komme ut av isolasjon i tide til å ta eksamen.

At studenter som hadde symptomer måtte ta valget mellom om å ikke møte til eksamen eller risikere å smitte sine medstudenter, er en problemstilling som har blitt tatt opp hyppig i debatten om fysiske eksamen. Frøystein mener at NTNU burde vært tidligere ute med en alternativ løsning da smitten økte raskt.

– Det jeg ikke forstår er hvorfor avgjørelsen kom så sent. De burde hatt plan B klar, så man kunne gått over til hjemmeeksamen når det ble nødvendig.

Meningsløst når det uansett ble hjemmeeksamen

Frøystein understreker at hun mener Japansk 1 er et fag der eksamen bør gjennomføres fysisk for at man skal kunne gi alle en rettferdig karakter, men hun ser lite poeng i utsettelsen når heller ikke utsatt eksamen ble gjennomført fysisk.

– Jeg er mest irritert over at det ikke bare ble omgjort til hjemmeeksamen med en gang, når det uansett ble det til slutt.

Hun forteller om en uoversiktlig situasjon etter at eksamen ble avlyst.

– Det var mange mailer og mye fram og tilbake, og datoen vi først fikk oppgitt for utsatt eksamen ble senere endret igjen.

Endelig dato for utsatt eksamen fikk hun vite 10. januar. Hun synes NTNU burde kommet med endelig eksamensdato tidligere.

– Det blir vanskelig å planlegge når man ikke vet noe. Man må jo skaffe togbillett, og for meg var det også oppstart i ny jobb å ta hensyn til.

Hun skulle starte opp i en ny jobb etter nyttår, og hadde ikke regnet med å måtte ta eksamen mens hun jobbet.

– Det gikk fint til slutt, og det var ikke noe problem å få permisjon for å ta eksamen. Men det var jo ikke helt sånn jeg hadde sett for meg å starte i jobben.

Siri Frøystein har et verv i studentmediene.

NTNU svarer

Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, sier dette om situasjonen i en e-post til Under Dusken.

«Jeg har stor forståelse for at studentene ikke ønsker omlegginger og endringer i eksamen, og særlig ikke så tett opp til eksamen som det vi hadde i desember. I etterpåklokskapens lys kunne vi kanskje vært bedre forberedt på en mulig nedstenging, men her forholdt vi oss til ekspertenes råd, og helt til bare noen dager før nedstengingen, var den klare anbefalingen fra kommuneoverlegen at det var forsvarlig å avholde skoleeksamen.

Jeg ser ikke at vi kunne gjort så mye annerledes når Regjeringen ba universitetene om å legge om til hjemmeeksamen den 13. desember. NTNUs policy har gjennom hele pandemien vært å følge de anbefalingene og påleggene som vi får av lokale og nasjonale myndigheter, og det gjorde vi også her.

Noen få utdanningssteder valgte å ikke følge Regjeringens oppfordring om å legge om til hjemmeeksamen, og gikk videre med skoleeksamen, men jeg tror ikke en slik avgjørelse ville blitt godt mottatt av NTNU-studentene, og vi vurderte det heller aldri.

Til våren er hovedregelen at eksamener skal gjennomføres med andre vurderingsformer enn skriftlig skoleeksamen. Skoleeksamen skal bare brukes unntaksvis. Det betyr at eksamensgjennomføringen i langt mindre grad vil påvirkes av smittesituasjonen og eventuelle smittevernstiltak. Med en slik løsning sikrer vi også at studenter som har luftveissymptomer eller er i karantene eller isolasjon likevel kan ta eksamen.

Eksamensavvikling er en svært viktig del av NTNUs virksomhet. Det er alltid et mål at eksamen skal gjennomføres på en god og sikker måte, uten feil, mangler eller utsettelser.»

UiO var forberedt, utsatte ikke eksamen

Som NTNU nevner i sitt tilsvar, valgte flere utdanningsinstitusjoner å gjennomføre fysisk eksamen også etter regjeringens vedtak 13. desember.

Under Dusken har vært i kontakt med Universitetet i Oslo, som mener at deres gjennomføring av fysisk eksamen var i tråd med myndighetenes retningslinjer. UiO hadde i utgangspunktet lagt opp til en mindre andel fysiske eksamener i høstsemesteret, bare 15 prosent mot over 30 prosent på NTNU.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo forteller at ingen av høstens eksamener ble utsatt, og at universitetet var forberedt på at smittesituasjonen kunne endre seg til eksamen.

– For å skape forutsigbarhet for studentene ble det planlagt med halv kapasitet. Det førte til at en del emner ble planlagt som hjemmeeksamen. Med dette grunnlaget var vi forberedt på at det kunne komme endringer, og vi justerte ut i fra de retningslinjene som myndighetene kom med.

LES OGSÅ: Semesterets viktige datoer

Stølen forteller at de er fornøyd med hvordan høstens eksamensperiode ble gjennomført, og at de hadde flere tiltak på plass for å hindre smitte.

– Blant annet halv kapasitet i eksamenssalene, slik at vi sikret god avstand mellom kandidatene, vakter som sørget for puljevis innslipp i salene osv. Smittevernrutinene ble fulgt på en god måte, og vi har ikke hatt noe smitteutbrudd i våre eksamenslokaler.

Rektor Stølen forteller at universitetet vil gå for en lignende strategi for vårens eksamensperiode.

– Ved UiO har vi gjennomført skoleeksamener med smitteverntiltak siden høsten 2020, og har nå bygget opp erfaring og kunnskap for hvordan vi skal gjøre det på en god måte. Våren 2022 har vi videreført de samme tiltakene, som vil si at mange eksamener vil ha alternative vurderingsformer, men det blir også et betydelig antall fysiske.