Anmeldelse fra filmfestivalen Kosmorama:

Shiva Baby: En klaustrofobisk affære

Emma Seligman debutkomedie tar den kleine samtalen på kornet.

Publisert Sist oppdatert

Shiva Baby

Regisert og skrevet av: Emma Seligman

Med: Rachel Sennott, Molly Gordon, Danny Deferrari

Lengde: 77 minutter

Land: Canada, USA

År: 2020

Sjanger: Komedie

Vist på: Kosmorama

I Shiva Baby møter vi Danielle, en ung, jødisk, biseksuell jente som ikke har livet helt på stell. Litt forsinket møter hun sine foreldre utenfor en shiva - en jødisk begravelse- etter å ha hatt et seksuelt møte med sin sugar daddy like før. På shivaen treffer hun mange kjenninger og familiemedlemmer med graverende spørsmål og forventninger til hennes liv. Hvordan går studiene? Hva skal du bli? Har du fått kjæreste?

Danielle, som sliter med studiene og ikke selv vet svarene, finner all oppmerksomheten ubehagelig. Verre blir det når hun først møter den suksessfulle ekskjæresten Maya og deretter sugar daddyen Max med sin kone og barn. Det hele blir en noe klein, men relaterbar sosialkomedie som skildrer følelsen av klaustrofobi i sosiale lag godt.

Les også vår anmeldelse av Prosjekt Z: En kultfilm allerede før premieren

Regissør Emma Seligman er selv biseksuell og vokste opp i et jødisk miljø i Toronto. Selv om Shiva Baby er fiksjon har hun latt seg inspirere av ekte omgivelser og hendelser, slik som ukomfortable shivas og sugar daddy-miljøet i New York. Seligman skildrer godt et bilde av Danielle som skiller seg ut innad i miljøet og ikke helt finner sin plass som ung voksen. Regissøren har lyktes med å sette lys på kulturelle og religiøse konfliktene rundt seksualitet innad i det jødiske miljøet, men også på komplekse, moderne relasjoner mer generelt. For Danielle og andre unge jenter er det store fokuset på å være perfekt og usikkerhetene som følger med, er en konsekvens av dette. Filmens handling understreker hvordan mange unge i dagens samfunn ikke har egenverdi utover seksuell validering. Det er tydelig at Danielle er på søken etter makt og respekt både i egne og andres øyne når hun blant annet sender nakenbilder til sin sugar daddy.

Nesten hele den korte filmen foregår i samme lokalet, det private hjemmet der familie og venner samler seg for å spise og be etter begravelsen. Huset er fullt av folk og den sosiale stemningen er amper. Danielle flykter mellom rommene for å unngå de skjemmende spørsmålene og konfrontasjonene som hun er redd vil komme, men ender opp med å bli fanget i nye sosiale situasjoner. I de mest dramatiskKe scenene hopper kamera raskt rundt og det hele minner litt om en skrekkfilm. Musikken er også overdramatisk og bidrar på samme måte.

Til tross for den ubehagelige og overdramatiske situasjonen er Shiva Baby en morsom og relaterbar film. Selv om vi selv ikke har noe erfaring med det amerikansk-jødiske miljøet og sugar dating, lykkes filmen i å universalisere det ytre presset og forventningene de fleste ungdommer har opplevd. Hvem har vel ikke vært i en sosial setting man for all del vil ut av?

LES OGSÅ: First Price-versjonen av Batmans nye hovedkvarter