«Ingrid» tok ritalin for å prestere på studiet – overlege mener det er farlig

ADHD-pasienter medisineres for å få en enklere hverdag, mens noen studenter tar de samme medisinene illegalt for bedre karakterer.

Publisert

Brukte Ritalin før eksamen

Statistikk og definisjoner

• I SHoT-undersøkelsen fra 2018 svarte 5,4 prosent av studentene bekreftende på at de hadde brukt prestasjonsfremmende midler.

• Ritalin er ett av mange produktnavn på legemidler som inneholder metylfenidat, og som brukes i forbindelse med behandling av ADHD.

• ADD står for attention deficit disorder, og er en forhenværende underkategori av ADHD som utelukker hyperaktiv atferd.

«Ingrid» er en student ved NTNU som har sagt ja til å dele sine erfaringer rundt bruk av Ritalin for å prestere bedre på studiet. Fordi bruk av slike medikamenter uten resept er ulovlig, ønsker hun å være anonym, og blir derfor her omtalt under fiktivt navn.

– Jeg brukte Ritalin fire-fem ganger i eksamensperioden i fjor, etter at jeg ble tilbudt det av en venninne med ADHD, forteller hun.

Ingrid forteller at hun var nysgjerrig på hvilken virkning medikamentet ville ha, og at hun opplevde at det hadde en god effekt på henne da hun prøvde det.

– Jeg merket en stor forskjell på det å studere med og uten Ritalin. Det ble mye enklere å konsentrere seg, og fire-fem timer med jobbing føltes som bare én time. Det fungerte nesten for bra. Kontrasten mellom å jobbe med og uten ble veldig stor, og jeg følte plutselig at jeg studerte dårligere uten, forklarer Ingrid.

Ikke en dårlig person

Til tross for at Ingrid ikke merket seg noen negative effekter av Ritalin, har hun ikke brukt medikamentet siden.

– Jeg vet at det kan være veldig avhengighetsskapende, og jeg tror man ødelegger studievanene sine hvis man går på det over lengre perioder. Det er dumt hvis man føler man er nødt til å benytte seg av slike midler for å studere, forklarer hun.

Ingrid forteller at hun ikke syns man bør være for kritisk til folk som velger å bruke prestasjonsfremmende midler på denne måten.

– Man vet ikke alltid hva folk sliter med, og hvorfor noen velger å gjøre som de gjør. Man er ikke en dårlig person eller student fordi man bruker slike hjelpe- midler én eller to ganger, hevder hun.

Ingrid understreker at hun ikke er for legalisering av denne typen medikamentbruk.

– Ritalin gjør deg ikke smartere, det er bare konsentrasjonen som forbedres. Jeg tror folk ville begynt å slite hvis de skulle gått på dette fast og blitt avhengige. Plutselig klarer man ikke å konsentrere seg om veldig enkle ting uten å ta medisiner.

LES OGSÅ: Norsk popstjerne til Pstereo 2022

Livet med ADD

STIGMATISERENDE: Håvard Wiklund Kleppe mener at bruk av prestasjonsdop kan føre til stigmatisering av en viktig ressurs for ADHD-pasienter
STIGMATISERENDE: Håvard Wiklund Kleppe mener at bruk av prestasjonsdop kan føre til stigmatisering av en viktig ressurs for ADHD-pasienter

En som har mye erfaring med Ritalin, er historiestudenten Håvard Kleppe. Han ble diagnostisert med ADD da han var tolv år gammel, og kan fortelle om hvordan diagnosen har påvirket skolehverdagen hans i oppveksten.

En ADHD-diagnose sier blant annet noe om en persons evne til å konsentrere seg og om utfordringer knyttet til hyperaktivitet. Mange med denne diagnosen får dermed tilbud om medisinert behandling, og Ritalin er et preparat ofte brukt i den forbindelse.

– ADD gjør at jeg sliter med konsentrasjonen og arbeidsminnet. Det kan være vanskelig å få med seg beskjeder, og jeg soner fort ut, forklarer Kleppe.

Videre forteller han at han har måttet utvikle arbeidsteknikker for å kunne få med seg det som skjer, og at den ekstra konsentrasjonen tar mye energi.

– På grunn av ADD har jeg blitt påvist kronisk utmattelsessyndrom som en sidediagnose, sier Kleppe.

Ritalin som venn og fiende

Kleppe kan fortelle at han begynte på medikamentet Ritalin da han ble diagnostisert, men at han sluttet med dette da han var rundt 18 år gammel.

– Jeg tok en ganske stor dose på 80 milligram daglig. Fordi det ligner på amfetamin, får jeg mye energi og blir mer fokusert. Jeg klarer å ta imot beskjeder bedre, og soner ikke ut i forelesninger, for eksempel, sier Kleppe.

Han forteller derimot at de negative virkningene ble så plagsomme at han valgte å slutte å ta medisinene fast.

– Jeg opplevde ekstrem kvalme fra morgenen av, og jeg mistet matlysten helt. Jeg gikk ned 20-30 kilo på bare noen måneder, og mistet mye energi på grunn av det, sier Kleppe.

Kleppe opplevde at Ritalin påvirket det sosiale livet hans, da han merket at han ble mindre morsom og mindre sosial.

– Medisinen gjorde at jeg ble mer ensformig i tankegangen. Jeg følte at jeg mistet mye av personligheten min da jeg tok Ritalin. Nå tar jeg det bare av og til etter behov, forklarer han.

LES OGSÅ: Ujevn arbeidsmengde skaper frustrasjon blant studenter

Juks, press og stigmatisering

Kleppe understreker at han er imot at studenter skal bruke Ritalin for å prestere bedre akademisk.

– Jeg synes det er juks, på samme måte som om man doper seg i forbindelse med idrett. Man misbruker noe som er til for å hjelpe folk som har problemer, og man stigmatiserer dermed en ressurs som mange trenger for å komme seg gjennom hverdagen, sier han.

Kleppe forteller at han likevel kan forstå hvorfor noen velger å ta ADHDmedisin for å gjøre det bedre faglig.

– For dem som ikke har en diagnose, blir det som å ta amfetamin. Du kan jobbe mer effektivt, fordi du ikke kjenner sult eller at du er sliten i like stor grad, forklarer Kleppe.

Kleppe kan fortelle at han har opplevd at studenter har spurt om å få Ritalin, og spekulerer om denne bruken av ADHD-medisin kan være med på skape et press blant studentgrupper, da enkelte kan føle at de når samme nivå som resten uten å bruke Ritalin.

Stort misbrukspotensiale

Joachim Frost er overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital. Han forteller at ADHDmedisiner også kan misbrukes, blant annet som rusmidler.

ULIK EFFEKT: Joachim Frost forteller at virkningen ADHD-medisin har på hjernen, er den samme for alle, men at nytteeffekten varierer.
ULIK EFFEKT: Joachim Frost forteller at virkningen ADHD-medisin har på hjernen, er den samme for alle, men at nytteeffekten varierer.

– De vanligste virkestoffene i ADHD-medisin er enten metylfenidat eller amfetamin. Begge har en oppkvikkende eller stimulerende effekt på sentralnervesystemet. Det gir blant annet økt våkenhet, økt hjerneaktivitet og økt motivasjon, forteller Frost.

Frost forklarer at de negative virkningene av medikamentene ikke egentlig er bivirkninger, men snarere forventede tilleggseffekter.

– ADHD-medisiner øker blodtrykket og stimulerer hjertet til å slå fortere. Dette øker muligheten for hjerte- og karhendelser, og du kan ikke få de ønskede effektene uten å få disse tilleggseffektene med på kjøpet, forklarer han.

Subjektive skåringssystemer

Frost mener at vi ikke har nok kunnskap om sykdomsprosessen når man snakker om ADHD, fordi diagnosen er kriteriebasert. Dette er fordi den settes på bakgrunn av et sett med symptomer fagfolk mener det er rimelig å gruppere sammen.

– Vi kan ikke med sikkerhet si at det er snakk om biologisk sykdom, og da blir plassen og virkningen til legemidler i behandlingen også mer usikker, sier Frost.

Han sammenligner opplevd effekt av medisinen med det å ta smertestillende ved hodepine.

– Hodepine oppstår ikke på grunn av Paracet-mangel, selv om hodepinen kan forsvinne når du tar Paracet. Det kan være tilsvarende ved ADHD også. Man gir et legemiddel som påvirker symptomene og gir atferdsendringer man opplever som gunstige, men det fjerner ikke årsaken til problemene, forklarer Frost.

Han tror at ADHD-medisinen ikke har så ulik effekt i en hjerne med eller uten ADHD, men at effektene kan oppleves forskjellig.

– Hvilke synlige virkninger medisinen har, vil være forskjellig, fordi en person med ADHD har et helt annet utgangspunkt med hensyn til oppmerksomhet og aktivitet, enn en person uten ADHD, mener Frost.

Nytte mot risiko

Frost forteller at for de uten en diagnose, kan ADHD-medisin skape en opplevelse av at man kan jobbe raskere og i lengre perioder, da disse midlene blant annet påvirker appetitten og søvnbehovet.

– Dette kan man bare holde på med i en viss periode, før kroppen sier fra og man må dekke de behovene man har forsømt, forklarer han.

Frost presiserer at dette i mindre grad skjer ved medisinsk bruk hos ADHDpasienter, fordi dosene som regel er mye lavere enn hva folk uten ADHD bruker for å prestere i akademia.

– De fleste barn som begynner på ADHD-medisin får økt blodtrykk og puls, samt problemer med appetitten eller søvn. Da gjør man en vurdering av nytten mot ulempene, og så tilpasser man dosen, eller man slutter med medisinen, forklarer Frost.

Han forklarer hvordan risikoen for negative virkninger ved bruk av ADHD-medisinen er den samme for en med og en uten en ADHD-diagnose, men at nytteeffekten er forskjellig.

– Medisinene har en nytteverdi hos de med ADHD, fordi de får en behandling som gjør at de fungerer bedre i hverdagen. Nytteverdien gjelder ikke på samme måte for de uten ADHD, og risikoen for alvorlige hjerteog karhendelser oppveier de opplevde positive effektene, sier Frost.

Han forteller at mange av de som bruker ADHD-medisin, og får problemer knyttet til søvn, ender opp med å få foreskrevet sovemedisiner i tillegg.

Hvilket samfunn vil vi egentlig ha?

Frost mener man lett kan overvurdere de positive virkningene mot de negative virkningene av å bruke ADHD-medisin som et rent prestasjonsfremmende middel. Han spekulerer i om utbredt bruk av disse preparatene også kan ha andre negative virkninger utover individet, og stiller spørsmål om hvilket samfunn vi har lyst til å ha.

– Hvis bruk av slike preparater blir normen for å prestere bedre i dagliglivet, kan man tenke seg at den enkelte blir stående på samme sted i prestasjonshierarkiet, forteller Frost.

Han understreker at man ved slik tenkning dessuten legger til grunn et premiss om at medikamentene gjør at alle presterer bedre, noe man ikke kan være sikker på.

– Én ting er hva man føler selv når man tar disse medikamentene, en annen ting er hva man i realiteten presterer, og hvilken risiko man utsetter seg for på lengre sikt. I tillegg er det ulovlig å bruke amfetamin uten resept, og hvis man blir tatt for det, er det ikke sikkert at den ekstra halvkarakteren på eksamen er så verdifull likevel, avslutter Frost.