<strong>DISKUSJONSTEMA</strong>: Jørgen Lien forteller at ulike krav for studiepoeng har vært diskusjonstema i vennegjengen
DISKUSJONSTEMA: Jørgen Lien forteller at ulike krav for studiepoeng har vært diskusjonstema i vennegjengen

Ujevn arbeidsmengde skaper frustrasjon blant studenter

Varierende arbeidsmengde i emner med samme antall studiepoeng gjør studenter frustrerte: – Vet ikke om det blir noen forandring selv om man sier fra.

Publisert

Mye arbeid og ulike krav i emner med samme antall studiepoeng gjør studiehverdagen uforutsigbar for enkelte studenter. Et fulltidsstudium skal kunne sammenliknes med en fulltidsjobb, som tilsvarer omtrent 40 timer arbeid i uka, i følge NTNUs veiledning for studieplaner og emnebeskrivelse. Likevel er det mange studenter som må bruke mer tid for å nå kravene som forventes av dem, og som opplever at forventningene i emner ikke stemmer proporsjonalt med antallet studiepoeng det gir.

Under Dusken har gjennom en undersøkelse fått svar fra 137 studenter, som forteller hvor mye tid studenter fra ulike studieprogram og campuser bruker på studiene i uka.

Må prioritere emner med obligatoriske krav

Fanny Olivia Johannessen Berstad studerer fysikk og matematikk på NTNU Gløshaugen. Hun mener det er stor forskjell på emner med samme mengde studiepoeng.

– Jeg føler det er ganske mange emner som er skvist inn i 7,5 studiepoengskvota, men som har arbeidskrav som tilsvarer minst 10 eller 15 studiepoeng. Da prioriterer jeg det som har obligatoriske innleveringer og krav først, mens de andre emnene nedprioriteres til slutten av uka, om jeg har tid, forteller Berstad.

Arbeidsmengde på studiene

  • Kun 2 prosent av de spurte bruker under 10 eller over 60 timer i uken på studiearbeid.
  • Tre av fire bruker 21 til 50 timer i uken på studiet.
  • 86 prosent har opplevd at det forventes mer arbeid i emnet enn de selv forventet enten en til to ganger, i noen fag eller i de fleste fag.
  • Tre av fire har opplevd at det er stor forskjell i arbeidsmengden som kreves mellom fag som har samme antall studiepoeng.
  • Gløshaugen er det eneste NTNU-campuset hvor flertallet bruker 41-60 timer i uken på studiet. Ved alle andre campus bruker flertallet NTNU-studenter 21-40 timer i uken.

Emner på 7,5 studiepoeng skal i utgangspunktet tilsvare tolv timer arbeid i uka, forteller emneansvarlig Rune Sætre, som underviser i emnet Prosedyre- og objektorientert programmering på Gløshaugen. Han tror dette kan være en utydelig måte å beregne emnenes størrelse.

<strong>UJEVN ARBEIDSFORDELING</strong>: Fanny Berstad reagerer på at hun må velge bort arbeid med emner, fordi andre emner med like mange studiepoeng krever mye mer av studietiden.
UJEVN ARBEIDSFORDELING: Fanny Berstad reagerer på at hun må velge bort arbeid med emner, fordi andre emner med like mange studiepoeng krever mye mer av studietiden.

– Studiepoeng og arbeid består av to dimensjoner: Det ene er hvor god karakter du skal ha, og det andre er hvor mange timer i uka du skal jobbe. Når vi snakker om at normen skal være tolv timer i uka, sier ikke dette noe om hvorvidt det er kravet for å oppnå A eller E i emnet, forteller Sætre.

Berstad har selv tatt programmeringsemnet som Sætre er emneansvarlig i. Hun beskriver det som et stort emne, hvor hun ofte måtte bruke minst 14 timer i uka.

Håkon Haugann er vitenskapelig assistent i emnet, og tror grunnen til at det oppfattes som så stort, er emnets brede undervisningstilbud, og ikke nødvendigvis det som er obligatorisk og påkrevd av studentene.

– Vi mener at det store undervisningstilbudet er positivt, men det er nok en del som reagerer på at det framstår som mye arbeid. Jeg mener det blir feil å redusere tilbudet fordi det er noen som mener at det kan framstå mye. Mengden arbeid studentene faktisk må gjøre, er ikke så ille som det framstår av tilbudet, sier Haugann.

LES OGSÅ: Hvorfor bookes ikke flere kvinnelige artister?

Frustrerte studenter

Jørgen Lien studerer statsvitenskap på Dragvoll og forteller at tematikken har vært mye diskutert i vennegjengen i det siste.

– Jeg tror det er flere på studiet som irriterer seg over at emner med samme antall studiepoeng har så ulike krav, sier Lien.

IKKE LIKT UTGANGSPUNKT: Instituttlederen for sosiologi og statsvitenskap, Johan Fredrik Rye, tror forkunnskaper har betydning for hvor mye arbeid studenter må legge inn i hvert emne.
IKKE LIKT UTGANGSPUNKT: Instituttlederen for sosiologi og statsvitenskap, Johan Fredrik Rye, tror forkunnskaper har betydning for hvor mye arbeid studenter må legge inn i hvert emne.

Lien reagerer spesielt på at to av emnene hans er 7,5-poengsemner, og at disse krever mer arbeid enn det tredje emnet han tar, som gir 15 studiepoeng.

– Det som irriterer meg mest, er fordelingen av arbeidsoppgavene i de ulike emnene. Det virker ikke som om det er noen god kommunikasjon. Hvis det er mer arbeid i et 7,5-poengsemne enn i et 15-poengsemne, så føler jeg ikke at de har pratet om eller diskutert hvordan det er best for studentene å ha arbeid i ulike emner, sier en frustrert Lien.

Johan Fredrik Rye er instituttleder ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han forteller at det ikke er noen eksakte regler for hvor mye arbeid det skal ligge bak emner etter antall studiepoeng man får fra dem.

– Utgangspunktet er at 15 studiepoeng er halv belastning av semesteret. Da forventer man at studentene arbeider omtrent 20 timer i uka. Ved 7,5 studiepoeng forventer man halvparten av innsatsen i arbeidet fra et emne med 15 poeng.

I undersøkelsen av Under Dusken oppgir 95,6 prosent av studenter i Trondheim at arbeidsmengden som kreves i emner varierer, på tross av at emnene gir samme mengde studiepoeng.

Uforutsigbar studiehverdag

Statsvitenskapstudenten Jørgen Lien synes det er kjipt at arbeidet som kreves i emnene på 7,5 studiepoeng kan gå på bekostning av gode karakterer i emner som gir 15 studiepoeng. Samtidig synes Lien at uforutsigbarheten i arbeidsmengden gjør det vanskelig å planlegge studiehverdagen.

SPESIELT PROBLEM DETTE SEMESTERET: Jørgen Lien forteller at uforutsigbarheten i emnene er noe han spesielt har lagt merke til dette semesteret.
SPESIELT PROBLEM DETTE SEMESTERET: Jørgen Lien forteller at uforutsigbarheten i emnene er noe han spesielt har lagt merke til dette semesteret.

– Jeg prøvde å sette opp en egen timeplan for hvordan jeg skulle arbeide med emnene i starten av semesteret, men det måtte jeg endre, fordi det ble krevd mer av meg i noen av emnene enn det jeg trodde. Det er irriterende når du tror du vet hva du møter i et emne, og så stemmer det ikke overens med hvordan studiet er lagt opp, forteller Lien.

Instituttleder John Fredrik Rye mener det også er viktig at undervisere er tydelig på hva de forventer i emnet. Samtidig påpeker han at studenter naturligvis vil bruke mer tid på emner med temaer som er nye og ukjente, enn emner med temaer studentene føler de har kontroll på.

– Det er ikke nødvendigvis slik at opplevd arbeidsmengde stemmer helt med den arbeidsmengden som er angitt, presiserer han.

Rye forteller at instituttet hele tiden arbeider for å lage gode studieprogram for studentene. Det er faglærere som har mye av ansvaret for å legge opp emnene.

– Det er instituttet sitt ansvar å sørge for at alle studieprogram har emner og kurs som utfyller hverandre. For å få til gode emner er det likevel viktig at faglærerne tar ansvar for å skape kursene, fordi det er de som kjenner faget og studentene, og som har erfaring med å sette opp gode kurs, sier Rye.

Rye sier at det er viktig at studentene melder fra til faglærere, referansegrupper, studieprogrammene og lignende om det er noe de er misfornøyd med. Slik kan instituttene og faglærerne forbedre kvaliteten på undervisningen.

LES OGSÅ: Nordlysjegerne på Moholt

Mer enn en fulltidsjobb

Lien sitter som regel med studiearbeid i seks til åtte timer fra mandag til fredag. Selv om han synes det kan være vanskelig å følge leseplanen til hver forelesning, tror studenten at han klarer å holde tritt med undervisningsopplegget.

– Jeg jobber nok til jeg når de kravene som blir satt, og til jeg tror jeg blir godt nok forberedt til eksamen, sier Lien.

I spørreundersøkelsen fra Under Dusken svarer 37,5 prosent av studentene at de bruker mer enn 40 timer i uka på studiene. Dette inkluderer all undervisning organisert av universitetet og alt egenarbeid. Berstad er én av mange studenter som bruker mer tid på studiene enn en vanlig arbeidsuke ville tilsvart. Hun regner ut at hun bruker omtrent 50 timer i uka på studiearbeid. Likevel føler hun aldri at hun arbeider så mye som hun burde.

– Jeg pleier å sammenligne studiene med en 24/7-jobb, fordi det alltid er noe mer du burde jobbe med. Ballen slutter liksom aldri å rulle, sier Berstad.

Haugann tror arbeidsmengden er spesielt stor på NTNU.

– Det jeg tror kan være en uting med NTNU, og som gjør studentene herfra så attraktive på arbeidsmarkedet sammenlignet med studenter fra andre studiesteder, er at de vet at studentene her er blitt litt numne av store arbeidsmengder. Slik tror jeg det har vært i ganske mange år, og det er nok ikke helt sunt for studentene, sier han.

Studentene må kjenne egne grenser

Selv om både Sætre og Haugann er enige i at arbeidsmengden i Prosedyreog objektorientert programmering kan være krevende, tror de også at studentene må lære å kjenne sine egne grenser.

– Det er ikke sånn at man skal oppnå toppkarakterer i alle emner. Man kan legge inn en ekstra innsats og oppnå gode resultater i de emnene man er interessert i og har lidenskap for, mener Haugann.

Sætre og Haugann tror det lett kan bli en følelse av konkurranse mellom studentene, og at mange føler at de må arbeide like mye som vennene sine i alle emner. Berstad er delvis enig i at studenter legger press på seg selv.

STUDENTMEDVIRKNING: Rune Sætre forteller at studentenes tilbakemeldinger er viktige når de legger opp emnet hvert år.
STUDENTMEDVIRKNING: Rune Sætre forteller at studentenes tilbakemeldinger er viktige når de legger opp emnet hvert år.
OVERVELDENDE: Håkon Haugann er selv student ved NTNU, og mener ikke at man skal minske tilbudet i emner bare fordi det kan virke overveldende for noen.
OVERVELDENDE: Håkon Haugann er selv student ved NTNU, og mener ikke at man skal minske tilbudet i emner bare fordi det kan virke overveldende for noen.

– Vi tenker at vi skal jobbe mest og være best, og skal få det til så bra. Man måler på en måte lykke veldig etter hvor suksessrik man er, fordi det er det eneste som er målbart, sier studenten.

Likevel tror Barstad at undervisere og professorer må tenke mer over at studenter også skal fylle tiden med andre emner. Hun tror forelesere kan få «skylapper» i sine egne emner.

– Jeg tror de tenker at «mitt emne er viktigst», og så driter de litt i at det er tre andre emner hvor foreleserne sier akkurat det samme, forteller Berstad.

Instituttlederen ved sosiologi og statsvitenskap tror nok det stemmer at faglærere kan bli spesielt opptatt av sitt eget emne. Han mener dette er positivt.

– Det er at foreleserne brenner for faget sitt, og arbeider både dag og natt med emnene sine, som gjør undervisningen så god. Da ønsker de at studentene vil gjøre det samme, og sånn vil det alltid være. Det er kjempebra at forelesere er ambisiøse overfor seg selv og studentene, men da er det også viktig med en god dialog mellom undervisere og instituttet, sier Rye.

LES OGSÅ: Det er større enn Møllenberg

Studiene skal være forutsigbare

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU, og forteller at det er vanskelig å lage en overordnet definisjon på størrelsen på emne.

– Grunnen er at emnene våre og studieprogrammene våre er helt forskjellige og krever ulike læringsaktiviteter. Disse forskjellene gjør at man må beregne ulik tid på ulik undervisning, forteller Reitan.

VIL VÆRE VARIASJON: Marit Reitan sier at arbeidsmengden i emner vil variere fordi ulike emner krever forskjellige læringsaktiviteter.
VIL VÆRE VARIASJON: Marit Reitan sier at arbeidsmengden i emner vil variere fordi ulike emner krever forskjellige læringsaktiviteter.

Reitan kan fortelle at et studieår med 60 studiepoeng skal tilsvare 1500-1800 timer arbeid. Selv om dette kan virke overveldende og vanskelig å se for seg som tiden studenter bruker på arbeidet, forsikrer Reitan at NTNU er opptatt av at denne normen skal ivaretas i alle emner. Selv om det finnes retningslinjer emneansvarlige og faglærere må følge når de setter opp fagplanen for emnet, forteller Reitan at det vil være variasjoner ved de ulike instituttene og fakultetene. Emner med samme antall studiepoeng skal i utgangspunktet ha lik arbeidsbelastning, og hun håper instituttene og fagmiljøene tar tak dersom noen emner oppfattes som spesielt enkle eller vanskelige å gjennomføre.

Reitan mener at emnene studenter melder seg opp til skal være forutsigbare, og at arbeidsmengden ikke burde komme som et sjokk.

– Det skal stå i emnebeskrivelsen hvor mange aktiviteter det skal være i emnet, hvor mange obligatoriske innleveringer man skal ha og så videre, forteller Reitan.

Ønsker bedre kommunikasjon

Haugann og Sætre opplyser om at de i stor grad benytter seg av tilbakemeldinger fra studentene. Dette i form av tilbakemeldingsskjema etter hver øving studentene har, samtaler med referansestudenter og en stor sluttevaluering ved semesterslutt. Sætre påpeker at arbeidsmengden i emnene først og fremst blir et problem når de største arbeidskravene i flere emner kommer samtidig. I emnet han underviser er det omtrent 1000 studenter fordelt på 50 ulike linjer. Det gjør det vanskelig å koordinere med emneansvarlige i alle andre emner studentene tar. Kommunikasjon mellom emner og institutter, og informasjon til studentene, er noe både Lien og Berstad ønsker seg mer av.

MYE ARBEID: Fanny Berstad tror det er viktig at emneansvarlige tenker på at studenter også har andre emner de skal komme seg gjennom.
MYE ARBEID: Fanny Berstad tror det er viktig at emneansvarlige tenker på at studenter også har andre emner de skal komme seg gjennom.

– Det er spesielt frustrerende når emner i samme studieprogram krasjer, og at de ikke kommuniserer godt nok mellom emnene. NTNU har folk som setter opp fagplanene for ulike studier, så jeg skjønner ikke hvorfor de ikke prøver å få faglærerne våre til å snakke mer sammen for å samkjøre timeplanene, sier Berstad.

Lien synes det virker som det har vært spesielt dårlig kommunikasjon i de emnene han tar dette semesteret, men at det ikke har vært like ille før. Han synes det virker som det er lite diskusjon om arbeidsmengden forelesere legger opp til i emnene sine. Han mener det ikke virker som tilbakemeldinger fra studenter blir tatt i betraktning.

Å verve eller ikke verve

Studielivet består ikke bare av lesing og innleveringer. En stor del av det å være trondheimsstudent er å oppleve byen, drikke øl på Samfundet, og kanskje ta på seg verv. Lien har dette året latt være å melde seg til organiserte aktiviteter utenfor studiearbeid.

– Dette semesteret tar jeg opp to emner i tillegg, så jeg har mer enn nok å gjøre. Jeg har alltid prioritert skole, forteller Lien.

Berstad har en litt annen tilnærming til livet utenfor forelesningssalen. Hun mener det finnes mye å lære som ikke nødvendigvis undervises på campus.

– Innstillingen min til studentlivet er at man har veldig mange andre muligheter enn bare det universitetet og emner kan gi deg, og at du kan lære mye som lønner seg senere i livet. Så selv om jeg tidvis drukner i studiearbeid og skippertak, så føler jeg verv er verdt det, fordi det gir meg så utrolig mye mer på lang sikt enn det ti timer på lesesalen hver dag kan gi meg.

Berstad forteller at studiene kan bli overveldende innimellom, men at hun som regel prøver å ta det med ro.

– Det er ikke noe vits i å bli fortvila eller lei seg over det. Hvis man tar det for seriøst blir man stressa fordi man har så mye man må gjøre, og så blir det mye å gjøre fordi man stresser. Så jeg prøver å være litt ironisk distansert til arbeidsmengden, med varierende grad av suksess. Det er bedre enn å sitte å grine i hvert fall, sier Berstad og ler.

LES OGSÅ: Horrorskop - hva bringer framtiden?