Kommentar:

Vi trenger en frivillighetsminister

Gjennom hele pandemien har vi sett ministere som ikke bryr seg om frivilligheten. Nå har de rødgrønne en gylden mulighet til å rydde opp.

Publisert Sist oppdatert

Med fasiten i hånda etter årets stortingsvalg, kan vi trygt si at Jonas Gahr Støre blir ny statsminister. Nå venter vi bare på hvordan ministerpostene skal fordeles, og eventuelt omstruktureres. I disse diskusjonene bør frivillighetens rolle i samfunnet være på agendaen, og jeg blir skuffa om det ikke legges en klar plan for hvordan denne skal styrkes. Derfor bør det, i mine øyne, være mulig å innføre en ny ministerpost for frivillighet.

Koronapandemien har bevist hvor stor betydning frivilligheten har i det norske samfunn, men også hvor utrolig skjør denne frivilligheten er. Gjennom pandemien har flere organisasjoner måttet redusere eller avslutte sine tilbud og aktiviteter. Norske forskere estimerer at frivilligheten har mistet en inntekt på syv milliarder kroner i 2020. Selv med ulike krisepakker ligger fortsatt flere organisasjoner nede med brukket rygg, enten med økonomiske problemer eller med tap av sine medlemsmasser.

LES OGSÅ: Livet leker for søkkrike linjeforeninger

Så hvorfor egen ministerpost? Kan ikke bare frivilligheten styrkes gjennom sine eksisterende departement?

Problemet med dagens løsning er at frivilligheten havner langt nede på prioriteringslista til de departementene de hører hjemme under. Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim fikk ut krisepakker til studentfrivilligheten, men det tok lang tid før det falt på plass. Mens toppidretten i Norge har kunnet gå tilnærmet som normalt, har de frivillige kreftene i breddeidretten i latterlig stor grad blitt neglisjert under Abid Raja som kulturminister. Når regjeringen har satt seg ned rundt forhandlingsbordet under pandemien, har rett og slett ikke frivilligheten vært viktig nok til å prioriteres høyt.

LES OGSÅ: Debatt: Studenterbyen uten universitet

Frivilligheten faller mellom flere administrative stoler, og fra frivillighetens side er det stor frustrasjon rundt det å bli en kasteball mellom ulike institusjoner og aktører. Med klare former og strukturer for hvor frivilligheten hører til, samt en minister som ikke har store aktører som hen må prioritere først, vil frivilligheten og dens profil i det norske samfunnet styrkes. Det trenger frivilligheten nå.