Livet leker for søkkrike linjeforeninger

– Hvordan står det til med økonomien deres?

– Jeg tror vi holder hodet over vann, svarer Erlend Withammer-Ekerhovd, medlem av linjeforeningen Sanctus Omega Broderskap (Omega).

På Gløshaugen finner man de mest kjente linjeforeningene på NTNU. Mange av dem har en lang historie, og en tilsynelatende god økonomi.

Omega er linjeforeningen til sivilingeniørstudiene i elektronisk systemdesign og innovasjon (elsys), og kybernetikk og robotikk, stiftet i 1919. På nettsiden deres kan man lese om et fond med et grunnkapital på 650 000 kroner. Fondet blir forvaltet av et styre kalt «Phinanscommiteen».

– Vi har nettopp satt opp en finansieringskomité som skal forvalte penger og prøve å øke Omega sin kapital, sier Withammer-Ekerhovd.

Med pengene kan Omga tilby sine medlemmer immatrikuleringsball, egen bar (såkalt kjeller) og ni interessegrupper som organiserer en rekke aktiviteter.

– Vi blir jo veldig priviligert av å ha sånne muligheter, fordi vi vet ikke hvordan det er i andre linjeforeninger, innrømmer Withammer-Ekerhovd.

Han forteller at en stor andel av inntektene deres kommer fra sponsormidler fra bedrifter, samt avtaler om at de kan reklamere for seg gjennom bedriftspresentasjoner.

Vanlig med bedriftspresentasjoner

A/F Smørekoppen er linjeforeningen for sivilingeniørstudiet i produktutvikling og produksjon på NTNU Gløshaugen. Linjeforeningen ble stiftet i 1929, men de skriver på nettsidene sine at de «bærer historie tilbake til 1916». De har cirka 500 medlemmer.

Leder av Smørekoppen, Ludvig Urbye Myhre, forteller at de har flere måter å finansiere linjeforeningen på.

– Man betaler en liten sum for selve opptaket til Smørekoppen. Annet enn det er alle de forskjellige arrangementene våre helt gratis. Unntatt sånt som inngangspenger til blant annet immatrikuleringsball. Hytteturene pleier å bli finansiert av de som drar på hytteturen ved at man spleiser på mat og leie av hytta, sier han.

Flere linjeforeninger har økonomisk samarbeid med næringslivet, der poenget synes å være å rekruttere studenter til å bli framtidige arbeidstakere. På nettsidene til flere linjeforeninger finner man en egen seksjon som henvender seg direkte til bedrifter, og mange operer også med en bedriftskomité eller en bedriftsansvarlig innad i linjeforeningen. Bedriften presenterer seg selv, hva de tilbyr og hvordan de jobber.

– Vi får inntekt via bedriftspresentasjoner, i tillegg til at vi har en hovedsponsor til linjeforeningen. De gir litt penger til Smørekoppen, mot at vi blester for dem i det ukentlige nyhetsbrevet vårt. Vi har også logoen deres på linjeforeningsprodukter vi selger, sier Myhre.

LES OGSÅ: Ti på campus om linjeforeninger

Store forskjeller blant linjeforeningene

Situasjonen er annerledes hos Socialis, linjeforeningen for sosionomstudentene ved NTNU Tunga. Leder for Socialis, Kornelia Hagberg, forteller om hva de tilbyr sine medlemmer:

– Vi har noe som skjer hver uke, om det er strikking, quiz eller tur. Studentene våre har brukt dette mye under pandemien, sier hun.

Når det gjelder finansiering, sier Hagberg at de i likhet med de fleste linjeforeninger har en medlemsavgift. Hun legger til at:

– Generelt prøver vi å søke på alt vi kan søke på, men vi kan eksempelvis ikke ha bedriftspresentasjoner, slik som mange andre linjeforeninger kan, sier Hagberg.

Hos blant annet Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit) kan alle linjeforeninger søke om midler til sine arrangementer. For Socialis er samarbeidet og støtten fra Sit viktig. Hagberg forteller at de likevel ikke kan basere seg på den alene.

– Midler fra Sit strekker ikke helt til. Det gjelder nok ikke bare oss, men også andre på Tunga og på Dragvoll.

– Må ta betalt av medlemmene

– Har dere god nok økonomi til å gjennomføre de aktivitetene dere ønsker?

– Slik som det er nå, så går det mye bedre enn det gjorde i fjor. Vi har fått ekstra midler på grunn av pandemien, og det er nå et ønske om å sette i gang tiltak for studentene, sier Hagberg. Hun er spent på hvordan det kommer til å gå det neste året, men foreløpig sier hun at Socialis klarer seg greit.

– Vi må nok regne med å ta betalt av medlemmene hvis vi planlegger større arrangementer for å kunne finansiere det. Det er kjipt. Vi vil nok miste noen medlemmer hvis en må begynne å betale for å være med på ting, så det er noe styret prøver å unngå, sier hun.

Hagberg peker på at det er en sammenheng mellom hva man studerer og hvor mye midler linjeforeningen har.

– Vi blir jo sosionomer, og vil sannsynligvis jobbe i det offentlige, hvor vi hjelper mennesker i sårbare og vanskeligstilte situasjoner. Det er ikke alltid det er så mye penger å hente inn der, dessverre.

Hagberg sier at hun har full forståelse for at de ikke kan ha bedriftspresentasjoner, slik som for eksempel ingeniørstudenter kan ha.

– Vi er ikke noe mindre verdt enn en som studerer for å bli ingeniør, påpeker hun.

LES OGSÅ: Festbråket på Møllenberg: Hvor er studentorganisasjonene?

Økonomi for fest

Både Myhre og Withammer-Ekerhovd forteller om gode minner med utallige festligheter arrangert gjennom sine respektive linjeforeninger. De nevner eksamensfester i privat kjeller, opptaksfester og årlige hytteturer.

Myhre forteller spesielt om immatrikuleringsballet til Smørekoppen. Dette er en studentgalla som holdes av enkelte linjeforeninger på starten av høstsemesteret, for å feire de nye medlemmene sine, og ønske dem velkommen.

– Immatrikuleringsballet i første trinn er en utrolig hyggelig måte å bli kjent med ikke bare resten av førsteklassingene, men også resten av linjeforeningen, for der er det ofte faddere med, meddeler Myhre.

Slike store arrangement er naturligvis avhengige av god planlegging, men også tilstrekkelig med midler til å finansiere arrangementet.

Hagberg snakker om at det er vanskelig å finne lokaler til slike arrangementer. Det å finne et ledig lokale er utfordrende i seg selv. Når man i tillegg har et lite budsjett, er det vanskelig å få tak i et sted de har råd til å leie.

– Vi håper å slippe å skrape sammen hver eneste krone for å leie et lokale til en halloween-fest, sier hun.

På jakt etter hytte

Omega og Smørekoppen skraper sammen kroner til et litt annet formål.

– Det er absolutt et ønske å kjøpe hytte, forteller Myhre, leder i Smørekoppen.

Smørekoppen allerede er kommet i gang med søket, men har ikke hatt noe hell foreløpig.

– Vi har forsøkt å kjøpe hytte, men den hytta vi så på ble kjøpt opp av de andre hytteeierne i området da de fikk vite at det var noen studenter som ville kjøpe den, forklarer han.

Withammer-Ekerhovd meddeler at Omega også har tanker om å skaffe seg et eget lokale:

– Det er i alle fall noe vi håper på. Å få råd til å kjøpe en hytte som kan brukes av medlemmer.

Omega trenger fremdeles å samle inn penger til saken, men:

– Økonomien er åpenbart ganske god når man får råd til det, nevner Withammer-Ekerhovd.

– Blir litt sjalu

Et kjapt google-søk på ordene «linjeforening» + «hytte» viser at det er flere linjeforeninger i Trondheim som har egne hytter. Vi har i denne saken ikke lyktes med å få kommentarer fra blant annet Janus, linjeforeningen til sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) ved NTNU Gløshaugen. Janus eier to hytter i Oppdal.

Også linjeforeningen for sivilingeniørstudiet i marin teknikk ved Gløshaugen, Mannhullet, eier et par goder. På nettsiden deres kan du lese at de eier både seilbåt og motorbåt. Det har ikke lyktes Under Dusken å få en kommentar fra Mannhullet angående dette. Socialis-lederen har noen tanker:

– Jeg blir egentlig bare litt sjalu. Det høres jo veldig gøy ut, sier hun.

Hagberg sier at hun likevel har forståelse for forskjellene:

– Jeg skulle ønske at vi kunne hatt noe sånt, vi også. Men det er den finansieringen vi trenger, som vi ikke har. Jeg skjønner når det er linjeforeninger som har holdt på i hundre år, og Socialis ikke har blitt ti år engang. Det blir en stor forskjell.

LES OGSÅ: Foreslår videoopptak av alle tradisjonelle forelesinger

Historiske linjeforeninger

Det er klart at noen linjeforeninger har bedre økonomi enn andre. Hvorfor dette er tilfelle, er det flere grunner til.

– Det hjelper jo når det er linjeforeninger som har holdt på en del år, poengterer Myhre.

Smørekoppen er blant de eldre linjeforeningene, og ble stiftet så langt tilbake som 1929.

– Vi har dermed veldig mange kontakter ute i arbeidslivet som tidligere har studert her og vært medlem hos oss, som har hjulpet med å få inn noen bedrifter.

Withammer-Ekerhovd er også medlem av en gammel linjeforening. Omega er nettopp litt over hundre år gammel. Han påpeker også at alderen til linjeforeningen deres har sørget for at de har fått visse fordeler.

– Det er jo ikke til å legge skjul på at jo mer penger man har, desto mer kan man gjøre. Likevel har vi mange goder som rett og slett kommer av at vi er en gammel linjeforening, sier han.

Socialis er en relativt ny linjeforening. Ifølge Facebook-siden til linjeforeningen ble den opprettet i 2014.

En viktig arena

Da vi spurte hva de mener at hovedpoenget med å ha en linjeforening er, var alle tre raske til å svare.

– Det er å bringe sammen studenter som studerer sammen, og gi dem en sosial arena blant mennesker med like interesser, forklarer Urbye Myhre.

Withammer-Ekerhovd fra Omega legger seg på den samme linja:

– Å skape et trygt og sosialt miljø med mye som skjer, for å skape gode muligheter for de som går studiet.

Hagberg fra Socialis trekker fram linjeforeningen som en viktig arena for å videreføre det sosiale etter fadderuka.

– Linjeforeningen skal være for studentene av studentene. Det er kjempeviktig for det psykososiale miljøet.