Må flytte for å fullføre studiet

Enkelte sykepleierstudenter ved NTNU må enten flytte eller pendle for å gjennomføre obligatorisk praksis. Nå reagerer flere på ordningen.

NTNUs gjeldende retningslinjer for studenter som utfører praksis ved Fakultet for medisin og helsevitenskap sier blant annet at sykepleierstudenter skal gis økonomisk tilskudd dersom praksisstedet er 60 km unna bostedet eller lengre.

Dersom daglig pendling faller innenfor dette vil studenten motta 300 kroner i uka, og dersom studenten må leie bolig på praksisstedet gis det 3000 kroner i støtte hver måned.

– I år er det 240 studenter som skal ut i praksis. Av disse er det to tredjedeler som får praksisplass i Trondheim kommune, forteller nestleder for undervisning i sykepleie og stedfortredende instituttleder, Ingeborg Olaug Kamsvåg.

Sykepleierstudiet har fem praksisperioder i løpet av tre år. Kamsvåg forklarer at praksisplassene blir fordelt ved at studentene trekker et tilfeldig valgnummer. Deretter velger de praksisplass i henhold til valgnummeret.

– Vi tar vare på valgnummeret, slik at belastningen ved å måtte flytte utenfor Trondheim i løpet av studieperioden er lik for alle, forklarer Kamsvåg.

LES OGSÅ: NTNU-stiftelser investerer fremdeles millioner i olje og gasselskap

– Vanskelig å se at det er rettferdig

Astrid Hilling er fakultetstillitsvalgt for Fakultetet for medisin og helsevitenskap, og er sykepleierstudent på andreåret. Hun forteller at det er vanskelig å se for seg et system som vil klare å fordele studentene på en mer rettferdig måte, da særplasser og variasjonen på tilgjengelige plasser i Trondheim gjør det vanskelig å få til en rettferdig fordeling.

– Det har vært situasjoner der folk har fått førsteplass i køen to ganger, og det har blitt opplevd som urettferdig, forteller Hilling.

Hilling mener det er stor enighet blant studentene om at 3000 kroner i måneden ikke er nok. Studenter har fortalt henne at de ikke har råd til å fortsette på studiene dersom de må ut i distriktet for praksis, og at de sliter med å finne korttidsopphold i praksisperioden på ti uker.

– Det er få som leier ut boliger i en så kort periode, så mange må betale leie for en lengre periode. Ofte har de også andre utgifter som depositum og krav til møblering, forteller hun.

Hilling forklarer at det er studentene selv som må skaffe seg et sted å bo i praksisperioden. Hun opplever at studentene ikke får nok hjelp av instituttet.

– Studenter må selv ta kontakt, og flytte til et ukjent område. Vi får støtte, men man må gjøre en god del selv før man får hjelp, sier hun.

Noen studenter har blitt nødt til å ty til kreative løsninger for at støtten skal strekke til. Som tillitsvalgt har Hilling fått høre historier om studenter som har bodd i campingvogn midt på vinteren fordi de ikke klarer å finne et sted å bo.

Hun forteller at medisinstudentene har en ordning der fakultetet hjelper studentene å finne et sted å bo, i tillegg til at boligkostnadene er dekket. Dette står blant annet på Innsida hos fakultetet. Hilling sier at mange reagerer på denne forskjellsbehandlingen.

– Studentrådet er enig om at det skulle ha vært likere behandling mellom studiene på fakultetet. Det er dumt at det er forskjell på hva medisinstudentene får, og det bachelorstudentene får, forteller hun.

LES OGSÅ: Samfundet utvider medlemsretten

Mener støtteordningen ikke er nok kompensasjon

Studentene Vilde Sofie Fredriksen og Johanne Almås er førsteårsstudenter, og har fått praksisplass på henholdsvis Røros og Kyrksæterøra. De forteller om bekymringer knyttet til økonomi.

– Hovedproblemet er støtten på 3000 kroner. Det er vanskelig å framleie leiligheten i Trondheim for kun to måneder, dermed må vi betale for to boplasser, sier Fredriksen.

Almås forteller at de savner en avtale med universitetet om boliger på praksisstedet.

– Medisinstudenter får dekket mye mer. Det har alltid vært utfordrende for sykepleierstudenter, sier Almås.

Fredriksen forteller at både økonomiske bekymringer og frykten for å spre smitte er til stede når de skal ut i praksis.

– Det er ikke mulig å ha en ekstrajobb ved siden av praksis for å dekke ekstra utgifter fordi man flytter så langt bort. Reising mellom stedene ville ført til en større smitterisiko, sier Fredriksen.

LES OGSÅ: – Viktig å skape en sosial arena for å snakke om psykisk helse

– Utfordrende å finne korttidsopphold

Karoline Stranden går tredjeåret på sykepleierutdanningen. Hun forteller at praksisstedene ofte er på mindre steder, der det kan være vanskelig å finne utleiere.

– Jeg tror det er sjeldent at folk leier ut bolig her utenom ferier, forteller Stranden, som selv er på praksis i Oppdal.

Videre forteller Stranden at hun savner bedre kommunikasjon fra instituttet.

– Jeg fikk lite informasjon av NTNU, og måtte selv ringe praksislæreren for å høre om det skulle bli praksis i år.

Hun opplever at sykepleierstudentene har ulike erfaringer med leiepriser og hvor utfordrende det er å få tak i bolig.

– Vi spilte på at vi var to stakkar studenter med dårlig råd, dermed fikk vi en del meldinger fra folk som leier ut. Vi endte opp med stort hus til 3000 i måneden, sier Stranden.

Stranden mener at den økonomiske kompensasjonen er i det minste laget.

– 3000 kroner er ikke nok. 2000 kroner mer ville gjort at de som ikke var like heldige som meg fikk det bedre, utdyper hun.

Stranden forteller at koronapandemien har ført til et ekstra stressmoment ved flytteprosessen.

– Jeg har vært ekstra bekymret i år. Det hadde vært et mareritt om jeg hadde tatt med korona til Oppdal. Ekstra risikabelt er det når jeg jobber i hjemmesykepleien og reiser rundt, sier hun.

Hilde Bygdås er også sykepleierstudent, og opplever det samme som Stranden om kompensasjonen. Hun flyttet til Hitra og opplevde at kommunen ønsket å ta imot studenter. Dette gjorde at de var behjelpelige med bolig og støttet dem økonomisk.

– For meg var støtten nok, men jeg skjønner at det er vanskeligere for andre som kun fikk støtte gjennom skolen, sier Bygdås.

LES OGSÅ: Hvem er det som tagger «NERVØS!» på veggene våre?

Legger til rette for trivsel

Stedfortredende instituttleder Kamsvåg forteller at de har flere ordninger på plass for å bidra til at studentene trives i praksis, men at det kan være krevende å formidle informasjon under pandemien. Hun sier det har vært stort fokus på å sikre god informasjon til studentene.

Instituttet gir informasjon om praksis ved studiestart i august, i tillegg til at det blir gitt ytterligere informasjon om organisering, tilskuddsordning, reise og bolig i januar. Studenter kan finne denne og annen informasjon på Blackboard.

– Det er vanskelig å uttale seg om hvorvidt den ekstra støtten på 3000 kroner er nok. Det vil være individuelt for studentene, sier Kamsvåg.

Studentene kan også blant annet søke om særplass, som vil si at de er garantert et lavt nummer, dersom de eksempelvis har barn, livsviktig behandling i studiebyen, eller andre forhold som hindrer de fra å flytte til et praksissted utenfor Trondheim.

Kamsvåg sier at de er kjent med forskjellsbehandlingen mellom medisin- og sykepleierstudentene, og forteller at flere fakultetstillitsvalgte har tatt opp urimeligheten i dette med fakultetet.

– Vi er heller ikke fornøyde med at det er så store forskjeller i den støtten studentene får. Dette handler blant annet om ulike ordninger vi tok med oss inn i fusjonen og ikke minst en betydelig forskjell i sentrale myndigheters tildelinger til disse utdanningene, avslutter hun.