STEDFORTREDER: Gustav Witzøe kunne ikke selv stille, men hans høyre hånd Runar Sivertsen fortalte de frammøtte om oppdrettseventyret.

Milliardæren beklaget til studentene, men lokket med 80 000 nye arbeidsplasser

Linjeforeningen Ægir arrangerte sin første karrieredag. Der kunne studentene lære mye om utfordringer og muligheter i havbruksnæringen.

Publisert

Laksegründer og en av Norges rikeste menn Gustav Witzøe var det store trekkplasteret når linjeforeningen Ægir ved NTNU arrangerte foredrag om havbruksnæringen.

Et fullsatt auditorium på Realfagsbygget hadde møtt opp for å høre gründeren fortelle historien om SalMar og hvordan milliardverdiene ble til.

I det Witzøe var forventet å gå på scenen, ble det gitt beskjed om at han i siste liten hadde måtte melde avbud.

INVITERTE: Da Halkjelsvik møtte Witzøe på gata i Trondheim grep han sjansen.

Gjennom sin stedfortreder og høyre hånd Runar Sivertsen formidlet Witzøe at han var veldig lei seg for at han ikke kunne komme til det planlagte foredraget, men at han var imponert over engasjementet fra studentene ved NTNU. Han beskrev arrangementet som et ekstremt viktig initiativ og lovet å være til stede ved en senere anledning.

Heldigvis for de oppmøtte var det flere dyktige foredragsholdere som kunne gi studentene variert innsikt i den høy-aktuelle næringen.

LES OGSÅ: Ikke bare en heiagjeng, men en Hu-og-heia-gjeng!

Grunnrenta som skapte usikkerhet

Hovedtemaet for foredragsrekken var havbruk og grunnrenteskatten, mye omtalt som lakseskatten.

For å finansiere underskudd på statsbudsjettet, foreslo regjeringen i fjor høst å innføre en ekstra skatt på overskuddet fra blant annet oppdrettsnæringen.

Morits Halkjelsvik er student på havbruksingeniørstudiet ved NTNU og forteller at han og de andre studentene på linja opplevde stor usikkerhet rundt jobbmarkedet når skatten ble annonsert i fjor.

– Tanken om å holde en karrieredag med blant annet dette foredraget var i gang, men den gode stemningen fikk en nedsving når lakseskatten kom, sier Halkjelsvik.

Han forteller at de på et tidspunkt fryktet at de måtte avlyse planene.

– Det var mye pessimisme, særlig i media. Vi var veldig i tvil om vi ville få inn bedrifter og samtidig klare å nå ut til studentene.

De valgte allikevel å arrangere karrieredagen slik at bedriftene i næringen kunne «vise muskler» i en tid med mye usikkerhet. Målet var blant annet å vise at havbruksnæringen trenger mer enn bare havbruksstudenter.

– Vi opplever at mange studenter ved NTNU tror havbruk bare er fisk i en oppdrettsmerde. Ved å få inn bedriftene som driver med dette, ville vi vise at det også er mye mer som skjer innenfor næringen, og at det er behov for folk med bred kompetanse, forteller Halkjelsvik.

På spørsmål om hvordan de hanket inn Gustav Witzøe, forteller han at det hele skjedde ved en tilfeldighet:

– Jeg møtte han tilfeldig på gata en dag og grep sjansen til å invitere han til karrieredagen vår. Vi ønsker jo det samme, nemlig å sette lys på mulighetene i havbruksnæringen. I dag har vi nettopp fått bekreftet at det er store karrieremuligheter fremover, sier Halkjelsvik.

LES OGSÅ: Nå kommer NTNU med «KI-sikre» eksamener

Tror på 80 000 nye arbeidsplasser

Runar Sivertsen fortalte fra scenen hvordan Witzøe senior som ung fikk én beskjed:

– Hvis du vil ha en fremtid, kom deg vekk fra Frøya, sa han.

Witzøe reiste derfor til Oslo, der han tok jobb som bilmekaniker. Etter en stund lengtet han likevel tilbake til hjemplassen og endte med å jobbe i den beskjedne oppdrettsnæringen på øya. Da han grunnla SalMar i 1991 var ambisjonen å skaffe fast arbeid til elleve personer.

– I dag er det over 2500 ansatte i verdikjeden, fortalte Sivertsen for å understreke reisen selskapet har hatt.

Til studenter som vil lykkes i næringen og jobbmarkedet kom Sivertsen med en appell:

– Det hjelper ikke å bare ha de beste karakterene, du må også ha lidenskap for bransjen. Det er de folkene vi trenger.

Deretter siterte han Witzøe for å forklare hvorfor han og SalMar hadde sagt ja til å komme å prate for studentene:

– Den neste Nansen er ikke født – han vil stå på skuldrene mine, slik jeg sto på skuldrene til andre.

I rekken av foredrag som fulgte, pratet et bredt spekter av aktører tilknyttet næringen, både banker, oppdrettsselskaper, advokatfirmaer og analytikere.

Hovedbudskapet fra dem som talte fra scenen var at næringen går en lys fremtid i møte.

Karsten Sæthre fra DNB fremhevet at havbruksnæringen er den næringen i Norge med den høyeste verdiskapningen per ansatt.

– Havbruksrelaterte utdanninger er mer relevant enn noen gang, sa han.

Håvard Modell fra Salmar Aker Ocean kom med en enda saftigere analyse til studentene:

– Vi tror havbruk til havs kan skape 80 000 nye arbeidsplasser i Norge innen 2040, uttalte ingeniøren fra selskapet deleid av Witzøe og SalMar.

– Interessant å høre om utfordringene

SPENNENDE: Snare kunne ha tenkt seg en karriere i havbruksnæringen.

En av studentene som hadde møtt opp for å høre på foredragene var Herman Snare. Han studerer til å bli mariningeniør, og sier han deltar på Havbruksdagen fordi det er lagt opp et godt program med mange interessante bedrifter.

– Jeg synes foredraget var veldig lærerikt. Det var ekstra fint å få med seg hvilken retningen næringen utvikler seg i, sier Snare.

Han synes det var spesielt spennende å høre om utfordringene bransjen står ovenfor.

– Det var interessant å se hvilke utfordringer vi som studenter kan være med å løse. Naturlig nok var det også spennende å høre om hvordan næringen tilpasser seg grunnrenteskatten, sier han.

For Snare appellerer det med en jobb innenfor havbruk fordi det er en innovativ sektor i rask med ekstremt stort potensialet.

Morits Halkjelsvik i Ægir sier det er første gang havbruksingeniørene arrangerer en karrieredag og at han håper det nå kan bli en tradisjon etter det vellykkede arrangementet.

Powered by Labrador CMS