Nå kommer NTNU med «KI-sikre» eksamener

Bruken av ChatGPT har blitt et hett tema i universitetsmiljøet og har gått som en farsott blant studenter og elever i norsk skole. På kort tid skøyt bruken i været, og det kom nyhetssaker om at chattetjenesten hadde fått B på eksamen.

Det er lite som tyder på at problematikken blir mindre relevant. I begynnelsen av februar lanserte Google sin egen chattetjeneste basert på kunstig intelligens (KI). Tjenesten Bard, som er basert på mye av den samme teknologien som ChatGPT, skal rulles ut til brukere i løpet av de neste ukene. Det skjer etter at Microsoft i høst investerte 100 milliarder norske kroner i oppstartselskapet Open-AI som står bak ChatGPT.

LES OGSÅ: Lahlums ti bud til Dragvollstudenene.

Ønsker å unngå mer skoleeksamen

På møte i Utdanningsutvalget 30. januar ble det vedtatt å sette ned en egen ressursgruppe for å jobbe med problemer knyttet til eksamen og kunstig intelligens.

Gruppen skal være underlagt Seksjon for læringsstøtte (SLS), og skal hjelpe til med å utforme eksamensoppgaver som ikke lett lar seg løse av tekstgeneratorer alene. Prorektor for utdanning Marit Reitan, forteller at ressursgruppen er satt ned fordi verktøy som ChatGPT er kommet for å bli:

– Vi ønsker felles retningslinjer for hvordan vi skal forholde oss til denne teknologien. Derfor har vi satt sammen en ressursgruppe som skal se på hvordan vi skal jobbe med å lage eksamensoppgaver fremover, sier Reitan.

Ressursgruppen foreslår blant annet å tilby seminarer, arbeidsverksteder og selvhjelpsressurser til undervisere der tema vil være KI-verktøy og vurdering:

– Gruppen skal se på hvordan vi kan lage gode vurderingsformer som ikke påvirkes av ChatGPT, forteller Reitan.

Av endringene som drøftes, er om eksamensoppgavene i større grad bør kreve referanser til pensum og sidetall for å sikre at studentene har funnet relevant teori selv. På spørsmål om hvordan eksamensformene og særlig hjemmeeksamen blir påvirket av AI-verktøy fremover, svarer Reitan:

– Det er det for tidlig å si noe om enda. Det jeg kan si er at vi ønsker å unngå at det skal bli mer skoleeksamen som følge av dette. Det ønsker verken studentene eller NTNU.

Inkluderer ChatGPT i regelverk om juks

13. februar behandlet Utdanningsutvalget en sak der det ble fremmet forslag om at følgende punkt skal legges til i NTNUs regelverk under hva som regnes som juks:

Å generere besvarelse ved hjelp av kunstig intelligens (Chat GPT eller lignende) og levere den helt eller delvis som egen besvarelse.

Unntaket skal kun være der eksamensoppgavene åpner for bruk av KI-verktøy.

Utvalget vedtok endringene, noe som betyr at bruk av ChatGPT på eksamen offisielt blir å regne som juks ved NTNU. Frem til nå har det ikke vært noen egne formuleringer om KI-verktøy i NTNUs eksamensreglement.

ChatGPT jobber selv med teknologi som skal gjøre det mulig å identifisere om innholdet er laget av KI, såkalte kryptografiske vannmerker. Dette er foreløpig på forsøksstadiet, og NTNU har tidligere meldt til Under Dusken at de ikke er i stand til å avdekke bruk av kunstig intelligens på eksamen.

LES OGSÅ: - Jeg har aldri likt Gløshaugen. Jeg har aldri likt gløsinger. Kanskje er jeg bare misunnelig.

Skjønner problematikken

Henrik Moe Wæhre går fjerde året på Informatikk og bruker selv ChatGPT mye i studiehverdagen. Han beskriver KI-verktøyet som en privatlærer og bruker det særlig til å forstå matte og programmering bedre. Han forstår problemene NTNU står overfor med eksamensgjennomføring:

– Jeg skjønner problematikken til NTNU. Det er vanskelig når nesten hele oppsettet på hjemmeeksamen er løsbart med ChatGPT, samtidig som man skal teste ferdighetene til studentene, sier han.

På spørsmål om hva Wæhre mener om at NTNU nå går inn for å forby ChatGPT på eksamen, sier han:

– NTNU må i fremtiden lære studentene å bruke KI-verktøy, i stedet for å forby det. Dette kommer for fullt, og teknologien vil bli en viktig del av samfunnet.

Han legger til at hans eget yrke som programmerer kommer til å se helt annerledes ut om noen år. I stedet for å produsere all kode selv, vil jobben hans i større grad bli å generere kode ved hjelp av KI-verktøy.

Allerede nå kan ChatGPT produsere ganske god kode mye fortere enn hva et menneske klarer, mener han.

Wæhre mener at styrken til ChatGPT først og fremst ligger i å effektivisere skrive- og læreprosessen:

– ChatGPT kan hjelpe til med å gjøre store deler av drøftingsdelen på en eksamen. Den kan foreslå en fornuftig struktur og forklare konsepter og problemer, sier han.

Samtidig ser Wæhre at verktøyet fortsatt ikke er helt perfekt. Han mener det ofte gir tekster med samme struktur, og at det er vanskelig å være kildekritisk til informasjonen ChatGPT gir deg. Den har også litt å gå på innenfor programmering:

– Jeg ba ChatGPT om å lage en algoritme, da svarte den feil. Det klarer ikke å gi så detaljerte svar i koding som man er ute etter enda, men er veldig god til å skrive drøftende tekster.