Hva skjer med et samfunn i krise?

Det er nå over et år siden pandemien traff Norge og vi var nødt til å stenge ned store deler av samfunnet. Siden den gang har vi blitt vant med å unngå unødvendig sosial kontakt og møter over Teams. Ikke bare har den generelle befolkningen blitt Zoom-eksperter, men man har også sett en del uventede trender i samfunnet siden nedstengingen i mars i fjor. Under den første delen av pandemien så man at både antall personer med hjerteinfarkt og antall personer som ble diagnostisert med en psykisk lidelse gikk ned.

Ned mellom 50 til 60 prosent

Seksjonsoverlege for hjertemedisin Ole Christian Mjølstad ved St. Olavs Hospital forteller om en nedgang i antall personer som har blitt lagt inn med hjerteinfarkt. Ikke bare i Norge, men også i Europa.

– I den første delen av pandemien ble det registrert en markant nedgang på nesten 50 til 60 prosent i antall personer med hjerteinfarkt i Norge og hele Europa, forklarer han.

Forskere er fortsatt litt usikre på hvorfor. Da man først la merke til trenden var man bekymret for at personer med hjerteinfarkt ikke oppsøkte helsevesenet. Dels i frykt for smitte, men også fordi det var en oppfattelse om at sykehusene var for opptatt med koronapasienter til å behandle andre sykdommer og at man således ikke ønsket å belaste helsevesenet. I etterkant har man funnet ut at dette mest sannsynlig bare forklarer en liten del av nedgangen.

Hvis det hadde vært tilfellet at personer som opplevde hjerteinfarkt ikke oppsøkte hjelp, hadde man sett en økning i tilfeller hvor personer først hadde hatt småinfarkt, men som ble til større infarkt senere. Likevel har man ikke sett en slik utvikling av infarkt, bekrefter Mjølstad.

Selv om det er sannsynlig at noen ventet med å oppsøke hjelp, er hjerteinfarkt ofte noe som er vanskelig å ignorere og noe man oppsøker hjelp for umiddelbart. Mjølstad presiserer at det er viktig at man ikke kvier seg for å dra på sykehus eller oppsøke helsehjelp dersom man er syk.

LES OGSÅ: Hvor ble det av Greta Thunberg

Det er nemlig veldig viktig å komme tidlig til behandling når man har hjerteinfarkt. Dette er avgjørende med tanke på å redde hjertemuskelen, samt forhindre komplikasjoner som eksempelvis ødelagte klaffer og rifter i hjertemuskelen. Man så i etterkant av den første nedstengingen en økning av pasienter med denne type komplikasjoner. Dette er ofte livstruende tilstander som krever kirurgisk behandling.

– Oppfatningen at sykehusene kun behandler koronapasienter under pandemien er ikke riktig. Det er viktig at folk går til legen om de trenger hjelp, presiserer Mjølstad.

– Man skulle kanskje trodd motsatt

Mjølstad forteller at den største årsaken til hjerteinfarkt og hjertesykdom er vestlig livsstil. Da Norge stengte ned i

fjor ble ting snudd på hodet for mange, men det tar lengre tid enn som så for å endre livsstil. I tillegg var nedgangen i hjerteinfarkt brå, dermed er det vanskelig å si at det er livsstilsendringer i starten av pandemien som ligger bak denne trenden. De siste årene har man sett en gradvis nedgang i hjerteinfarkt, men ikke en like brå nedgang som nå.

– Man skulle kanskje trodd motsatt, men mange opplevde kanskje mindre stress da landet stengte ned. Siden vi vet at stress og hjerteinfarkt har en relasjon kan det ses på som en mulig forklaring, sier Mjølstad.

Selv om stress virker som en logisk grunn til nedgangen, vet man fortsatt ikke hva som er svaret. Tilfellene har til en viss grad tatt seg opp igjen de siste månedene og minner mer om det man har sett tidligere. Til tross for dette er tallene fortsatt lavere enn det man hadde forventet.

Spredningen av koronavirus og medførende tiltak har variert veldig fra by til by i Norge. Likevel har nedgangen i hjerteinfarkt vært like stor i hele Norge.

LES OGSÅ: Dette er de nye representantene i Velferdstinget

Mindre depresjon

Psykiske plager og lidelser har vært debattert siden samfunnet stengte ned. Det har blitt utført flere studier internasjonalt på dette, hvor de største og mest troverdige studiene ofte viser en økning i antall personer med psykiske plager etter at pandemien traff verden.

Til tross for dette viser forskning at i første omgang av pandemien var ikke dette tilfellet for voksne i Trondheim.

– Under nedstegningen fant vi en nedgang i andelen av befolkningen med en psykisk lidelse definert etter diagnostiske kriterier (heller enn diagnostisering gjennom psykolog journ.anm.) sammenliknet med før pandemien, forteller forsker ved folkehelseinstituttet, Ann Kristin Knudsen.

Det som skiller dette studiet fra andre internasjonale studier, som viser økning i psykiske plager, er at dette studiet i Trondheim er det eneste studiet i verden som kartlegger psykiske lidelser istedenfor psykiske plager. I tillegg er det vanlig for de større internasjonale studiene å måle plagene over en kort tidsperiode, mens i Trondheimsstudien målte man psykiske lidelser de siste 30 dager, som kan antas å være mer stabilt.

Man skulle kanskje ha trodd motsatt, og det er vanskelig å si noe om hvorfor, men det er viktig å påpeke at studiet har basert seg på voksne i alderen 20 til 65 og datainnsamlingen sluttet i september. Da kan det være verdt å bemerke seg at dataene man har ikke baserer seg særlig på ungdommen, en gruppe som ofte blir trukket fram i debatten om mental helse under pandemien.

Dugnadsfølelse og mindre stress

Når det kommer til grunner på hvorfor vi ser nedgangen, er det vanskelig å komme med et konkret svar. Knudsen forteller at funnet om nedgangen rett og slett ganske overraskende for dem og noe de ikke forventet å se.

– For å finne ut av hvorfor vi ser denne nedgangen må man tenke kontekst. Norge har vært mer skånet enn andre land, presiserer Knudsen.

I motsetning til land som USA og Storbritannia, hvor det har vært en dramatisk økning i psykiske plager, har Norge hatt mindre smitte, mindre død og mindre inngripende tiltak. Man har hatt mer frihet i løpet av pandemien, i tillegg til at ting i større grad var åpent i sommer, noe man ikke kunne si om land som Italia og andre land med større smittetrykk. Det kan pekes på som én grunn til hvorfor Norge ikke har hatt den samme økningen i psykiske lidelser som andre land har opplevd, men det er trolig ikke hele begrunnelsen bak det uventede funnet. Knudsen tror også at en grunn til at man så nedgangen i fjor vår og sommer sannsynligvis kan begrunnes med den felles dugnadsfølelsen i starten av pandemien.

– For mange kan denne følelsen ha hjulpet mot ensomhet - og depresjonsfølelser siden alle satt inne og følte på de samme begrensningene, sier Knudsen.

LES OGSÅ: Slik har det gått med Samfundet under pandemien

Samme risikogrupper

Når det kommer til hvem som er mest utsatt for psykiske lidelser så man i dette studiet at de mest utsatte under koronapandemien er de samme risikogruppene som i forkant av pandemien.

– Vi ser at grupper som unge kvinner, personer med lav utdanning, de uten partner også videre er de gruppene som er mest utsatt, forteller Knudsen.

Selv om disse gruppene er mest utsatt, så man en generell nedgang i alle grupper, ikke bare i de utsatte gruppene. Det er altså ikke én spesifikk gruppe som hadde en markant mindre nedgang i psykiske lidelser enn de andre. Det er verdt å bemerke at de man så i dette studiet var mer allmenne, slik som angst og depresjon.

Ønsker mer fokus på de unge

Både Knudsen og Mjølstad er spent på hvordan det kommer til å utvikle seg, og siden man ikke kan peke på spesifikke grunner til nedgangen i både hjerteinfarkt og psykiske lidelser, er det vanskelig å si noe om hva vi kan forvente oss de neste månedene. Forhåpentligvis fortsetter trendene, men det er mulig at nedgangene kun er et resultat av et samfunn i krisetilstand. Det kan endre seg ettersom folk ikke føler at de lever i en krise lenger.

– Vi vil trolig merke effektene av pandemien mange år i framtiden, ikke bare i statistikken på hjertesykdom, men og i store deler av helsevesenet, sier Mjølstad.

Mjølstad er sikker på at nedgangen i hjerteinfarktpasienter har en tydelig sammenheng med pandemien, mens Knudsen er mer usikker på om man kan si det. Samtidig forteller Knudsen at det er vanskelig å se for seg at man hadde sett denne nedgangen om det ikke var for pandemien.

Knudsen er spent på framtiden òg, men er spesielt bekymret for de unge. Hun tror at mange er slitne av å sitte innestengt og tenker dette kan tære mye på psyken. Datainnsamlingen til studiet stanset i september og siden da har folk sittet innestengt i enda flere måneder. Det er ikke den samme dugnadsfølelsen man kjente på i mars i fjor. Hun mener derfor det er viktig at man setter fokus på den mentale helsen til unge og studenter for å passe på at de ikke faller utenfor samfunnet.

– Både forskere og behandlere har uttrykt bekymring for de unges mentale helse under pandemien, så her trengs det god forskning som kan hjelpe oss med å få oversikt, forteller Knudsen.

LES OGSÅ: Korleis forskar ein på sex?