Offentlig helsetjenester når ikke ut til alle

Flere studenter forteller om at lange ventetider gjør det vanskeligere å be om hjelp.

Publisert Sist oppdatert

Det blir skrevet mye om psykisk helse. Det er et evig aktuelt tema og vi har en lang vei å gå før vi kan slutte å diskutere det. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) viste i 2018 at så mange som én av fire studenter sliter psykisk. I 2010 viste tallene én av seks. Andelen studenter med psykiske plager har altså økt ganske kraftig det siste tiåret. Koronautbruddet har gjort situasjonen vondt verre. I flere andre undersøkelser kommer det fram at mange unge sliter mer nå enn de gjorde før koronaen. Mange studenter har, naturlig nok, følt på en økt ensomhet.

Det er ikke bare ensomhet som er en utfordring når det kommer til psykisk helse og korona. Mange er bekymret både for egen og andres helse. I tillegg er det mange studenter som ble, og fortsatt er, permittert fra jobb. Den økonomiske usikkerheten på toppen av alt annet gjør situasjonen vanskeligere å håndtere. Heldigvis har Sit og andre hjelpetjenester tilbud for studenter som sliter psykisk. Dette er viktige tilbud, og jeg er sikker på at mange får god hjelp av dem. Inntrykket jeg har fått fra andre studenter er at tilbudene dessverre ikke når ut til alle. En av utfordringene som blir nevnt er ventetiden. Ventetiden har i enkelte situasjoner tatt for lang tid. Dette kan ende med at problemene du søker hjelp for vokser i løpet av den tiden det tar å få hjelp. Det som i starten bare var en liten sak kan ha blitt noe større og vanskeligere i løpet av ventetiden.

LES OGSÅ: Her er vinneren av Studentenes fredspris 2021

Jeg er redd for at lang ventetid kan føre til at enkelte lar være å søke hjelp. Et lavterskeltilbud føles nok mindre lavterskel når man må gjennom en så lang ventetid, og flere føler kanskje at problemene deres ikke er store nok til å ta opp plass i en allerede lang kø.

Hvis man skal unngå køen kan man eksempelvis skaffe seg en psykolog utenfor det offentlige tilbudet, men for den jevne student er dette for dyrt. Dette fører til at studentenes eneste reelle valg ofte er å vente i lange køer. Jeg vet at det ikke bare er å korte ned ventelistene, og at det er mye som spiller inn på hvor lange køene er. Likevel syns jeg det er noe vi burde snakke om. Vi burde ta samtalen om vi bruker nok penger på psykisk helse.

LES OGSÅ: Enda en milepæl for nybygg på Samfundet