Klør det? Da kan det fort være skabb

Det vanligste symptomet på skabb er kløe og nupper i huden. Kløen er gjerne ekstra sterk på nattestid og i varme omgivelser.

— Det er mye annet som kan gi kløende utslett, så det kan gjøre det vanskelig å identifisere skabb, forteller seniorforsker Soleng ved FHIs avdeling for skadedyrkontroll.

Soleng påpeker at kløen er en immunrespons på skabbmidden, og da spesielt dens egg og ekskrementer. Dette kan gi kløe på andre steder enn der selve midden oppholder seg. Han informerer om at en lege lett kan identifisere skabb ved å se på dannelsen av såkalte skabbganger.

— Skabbganger er gråhvite ganger på 1-2 cm i huden, og kan inneholde små svarte prikker. Disse prikkene er selve skabbmidden, utdyper Soleng.

Skabbgangene er imidlertid ofte vanskelig å oppdage, da pasienter har klødd seg såpass mye at huden er helt oppskrapet. Har man ikke hatt skabb før, vil kløe og andre symptomer gjerne først oppstå tre til seks uker etter smitte. Ved andregangssmitte vil man få symptomer mye tidligere, gjerne bare etter en til to dager.

— Generelt kan man si at skabb smitter ved direkte hudkontakt med en viss varighet, for eksempel ved seksuell kontakt, opplyser Soleng.

Han understreker at man ikke trenger å være redd for å smitte legen eller andre pasienter, og at man derfor ikke bør kvie seg for å oppsøke lege. Kortvarig hudkontakt som håndhilsing er ikke smittefarlig ved vanlig skabb, men dog er det viktig å unngå nær kroppskontakt med andre fram til man er ferdig med behandlingen.

LES OGSÅ: Hyperloop: En mulig transportrevolusjon

Hvordan bli kvitt skabb?

Skabb behandles først og fremst med permetrin krem (Nix®) eller benzylbenzoat liniment. Disse er reseptfrie legemidler man smører seg inn med og kan kjøpes hos de fleste apotek. Ivermectin (Stromectol®) tabletter kan også brukes, spesielt dersom kremene ikke har ønsket effekt. Ifølge FHI er disse imidlertid ikke førstevalget.

— Man skal ikke vaske av legemidlene før det har gått minst 12 - 24 timer, avhengig av hvilket legemiddel du bruker, skriver apoteker Elisabeth Moen hos Apotek 1 på e-post.

Hun legger til at det nylig har kommet oppdatert behandlingsråd fra FHI, og at det er viktig at disse følges.

— Det er viktig å huske på at behandlingen skal gjentas etter en uke, presiserer hun.

Vasker man hendene før de 12-24 timene har gått, bør man være nøye med å påføre krem på dem etterpå. Hendene, håndledd, føttene og anklene er som oftest de mest utsatte stedene for skabb, og bør derfor smøres ekstra godt.

— Det er fort gjort å glemme noen områder slik som fotsåler, rygg, penis, under forhuden, og på de ytre kjønnslepper, sier Soleng.

Han poengterer at man bør klippe neglene før man smører seg inn med legemidlene som brukes til behandling av skabb. Kløen kan gjerne vare en stund etter at midden er borte, og det kan derfor være vanskelig å vite når man er skabbfri.

— Dersom det fortsatt klør to til fire uker etter siste behandling, eller man oppdager nye skabbganger, bør man oppsøke lege, råder Soleng.

En økning i kløe er et tegn på at behandlingen ikke er vellykket, eller at man har blitt smittet på nytt.

LES OGSÅ: Frivillige på Samfundet venter flittig på bedre tider

Åpenhet er undervurdert

Et av de viktigste tiltakene mot at skabbsmitte er åpenhet, slik at alle som bør gjennomføre behandling faktisk gjør det.

— Det bør ikke være flaut å si at man er smittet, og det er utrolig viktig at man sier ifra, skriver Moen.

Det finnes en rekke feilaktige stigmaer rundt skabb, som for eksempel at det skyldes dårlig hygiene eller økonomi.

— Alle kan få skabb, presiserer Soleng.

Alle potensielle nærkontakter skal behandles, spesielt de som bor i samme kollektiv eller husstand og seksuelle partnere.

— Et problem vi gjerne opplever er at ikke alle som skal behandles, gjør det, og at ikke alle behandler og sanerer slik de skal, poengterer lege i spesialisering Charlotte Røkke Gravrok ved St. Olavs poliklinikk for hudsykdommer.

Det er viktig at alle, spesielt de som bor sammen, tar behandlingen samtidig, selv de som ikke har noen symptomer.

— Dersom man unnlater å gjøre dette, kan man smitte hverandre på nytt flere ganger, sier Gravrok.

Eks(tr)emtilstand

— Man kan nærmest få en eksemreaksjon av skabb, og det kan derfor lett forveksles med eksem, opplyser Gravrok.

Hun forteller at man i noen tilfeller bruker kortisonkrem for å dempe denne reaksjonen, slik at det er enklere å identifisere skabbganger. Kløen man får kan oppleves som svært plagsom.

— Kortisonkrem kan også brukes til å dempe kløen mellom behandlinger og etterpå, påpeker Gravrok.

Det er dog viktig at man ikke smører seg inn med kortisonkrem i det tidsrommet man er smurt inn med legemidlene mot skabb. Å bruke en svak kortisonkrem eller fuktighetskrem etter behandling kan gjøre det lettere å oppdage en eventuell forverring av kløen.

LES OGSÅ: Sit ynskjer «dobbel» fadderveke

Ikke glem mobilen

Ifølge FHI er det hunnmidden som smitter fra person til person. Etter parring med hannmidden vil hunnmidden se seg om etter et nytt sted å grave seg ned for å legge egg. Det er i dette tidsrommet hunnmidden befinner seg på hudoverflaten og kan smitte.

— Skabbmidden bor i huden, derfor kan den ikke bare vaskes bort, utdyper Soleng.

Har du fått skabb, behøver du ikke desinfisere hele leiligheten fra tak til gulv. Vanlig renhold holder.

Eiendeler som klær og sengetøy kan også fryses ned, opplyser Soleng.

Skabb på frammarsj i Trondheim

Det er i all hovedsak fastleger som tar seg av skabbtilfeller, men dersom fastlegene er usikre på diagnosen, eller dersom behandling ikke fungerer, involveres poliklinikken for hudsykdommer ved St.Olavs hospital.

— I 2019 hadde vi 165 pasienter merket som skabbpasienter ved poliklinikken. I 2020 hadde vi 241, til tross for koronatiltak, forteller Gravrok.

Fordi fastlegene behandler de fleste av skabbpasientene, er tallet på smittede i Trondheim betydelig høyere enn dette. Ved poliklinikken har de også opplevd en tydelig økning i henvendelser fra blant annet fastleger.

— Hvorfor det har vært en økning er vanskelig å si. Noe kan skyldes at mer kommer fram da det er større åpenhet rundt skabb, men det ligger nok også tallene, sier Gravrok.

Et kjapt søk på Folkehelseinsituttets reseptregister viser at antall brukere av Nix permetrin krem i Trøndelag har økt fra 124 i 2010 til 465 i 2019. Av disse 465 var 219 kvinner og 246 menn.

LES OGSÅ: Hyttestemning i Bymarka

Gode råd er gratis, men det er ikke skabbmedisin

Skabb opptrer hyppigst i aldersgruppene 15 - 19 og 20 - 29 år. Soleng påpeker at dette har sammenheng med at disse aldersgruppene typisk har mer hudkontakt med et større antall personer. Dette er også en gruppe som gjerne har dårligere økonomi enn gjennomsnittet.

Prislappen på to behandlinger med krem eller liniment havner gjerne på over 800 kroner. Kostnaden for eventuelle legetimer kommer i tillegg. Per i dag finnes det ingen refusjonsordning for skabbmedisin, unntatt for ivermektin-tabletter som kun gis dersom behandling med krem er mislykket. Det er ingen forskning som tilsier at noen yrker er mer utsatt enn andre.

— Det kan imidlertid tenkes at yrkesgrupper med mye direkte hudkontakt med andre, slik som ansatte i barnehager og helseinstitusjoner, kan være mer utsatt for skabbsmitte, sier Soleng.

Han understreker at åpenhet derfor er ekstra viktig for slike yrkesgrupper, for eksempel for studenter som jobber ved helseinstitusjoner.

— Eldre med redusert immunforsvar kan utvikle skorpeskabb, forteller Soleng.

Mens en som er ung og frisk typisk vil ha mellom fem og femten midd, kan eldre eller andre med et redusert immunforsvar ha tusenvis av midd, såkalt skorpeskabb. Skabbmidden er den samme, men det høye antallet midd gjør skorpeskabb mer smittsomt, skabbutslett mer synlig, og kløen mildere. Kombinert med at pasienter gjerne bor tett, vil dette kunne spre smitten raskt innad i en helseinstitusjon.

Mer detaljert informasjon om skabb og veiledning for behandling er å finne på FHIs nettsider.