Venter flittig på bedre tider

Kafé- og serveringsgjengen (KSG) består av 300 frivillige som drifter kafeen Edgar, alle barene på Samfundet, samt restauranten Lyche.

– Jeg søkte for det sosiale, da hverdagen ble gørrkjedelig. Jeg kjente noen venner som allerede var med i gjengen. Bartender virka som et fint sted å starte, sier Kristen Sandaas.

Vervet det siste året

Høstsemesteret på Samfundet var preget av smittevern, booking-system og adgangsbegrensning. Kristen ønsker seg tilbake til høstens tilstand.

– I høst fikk vi gjort mye mer enn vi hadde trodd og jobbet nesten likt som vanlig. Selv om man ble litt isolert innad i sin egen gjeng, kunne vi fortsatt ha sosiale arrangementer. Vanligvis sosialiserer vi på tvers av gjenger, sier Kristen.

Med skjenkebegrensning får ikke Kristen utøvd vervet sitt. Det er kun Edgar som kan holde åpent med redusert åpningstid, mens barene står helt tomme.

– Akkurat nå er det ganske stille. Dette er sånn jeg trodde høsten kom til å bli. Foreløpig har vi kun vakter på større arrangementer i Storsalen.

– Har du fått utløp for ferdighetene dine som bartender?

– Å helle Tuborg i et glass hjemme på hybelen er ikke noe jeg kan kalle bartending, ler Kristen.

Nye tradisjoner og en stolt bartender

Med sosiale begrensninger, må kreativiteten blomstre. Det gjør at flere har nye måter å treffes på, som skaper nye, hyggelige tradisjoner. Sammen med dedikerte frivillige, har det siste året vært mer utholdelig for Kristen.

– Vi har vært på Theisendammen, grilla pølser og akt. Vanligvis har vi ikke beveget oss så mye ut i naturen, og det har vært en god forandring.

Hverdagen ville sett ganske annerledes ut dersom Kristen aldri hadde blitt med i KSG. Her snakker han nok for mange som har kjent på ensomheten.

– Folk jobber virkelig for å holde hjulene i gang. Jeg får ikke rost dem nok, understreker Kristen.

– Hvor ser du deg selv om ett år?

Kristen klør seg i hodet. Spørsmålet er vanskelig å gripe fatt i. Vi har vel erfart at vi aldri kan vite hvordan verden ser ut ett år i forveien.

– Jeg sitter akkurat her i Daglighallen med masse folk som bare tar seg en øl. Pandemi er en fjern fortid, og kroppen min er full av vaksiner, sier Kristen.

LES OGSÅ: – Jeg tror det vil komme fram at studentene er mer ensomme enn før pandemien

En fra koronakullet

Klubbstyret arrangerer fredagskveldene på Samfundet. De jobber med artister, presse og er utøvende DJ-er. Totalt er de 24 aktive medlemmer og mellom 40 til 45 eldre «pangsjonister» som er ferdige med sin aktive del av vervet. Koronatiden har snudd arbeidet til gjengen på hodet.

– Hittil har jeg jobbet som koronapoliti og stoppet folk som har brutt dansesirkelen sin, sier Gaël.

Som nyopptatt høsten 2020, har Gaël aldri opplevd Huset i sitt ess. Likevel angrer ikke den ferske musikkstudenten på at han ble med i Klubbstyret.

– Da jeg flyttet hit i fjor høst, fortalte en venninne i Regi (lysgjengen på Samfundet red.anm.) at jeg måtte søke Samfundet. Jeg visste ingenting om det fra før av. Det er det beste jeg har gjort hittil i studietida, sier han.

LES OGSÅ: Stor pågang av studenter som vil bidra til massevaksinering

Digitalt opptak til usynlig verv

Vinterens opptak ble holdt digitalt. Rekrutteringen av nye frivillige har vært tøft og Gaël tror søkertallene har vært lavere enn normalt.

– Det har ikke blitt fronta nok at gjengene på Samfundet faktisk har noe å jobbe med.

Slik som KSG, fikk Klubbstyret drive under smitteverntiltakene i høst. Etter jul har det vært lite arrangementer å bryne seg på. Dette har spesielt gått ut over nyopptatte DJ’er, uten noen dansegulv å spille musikk for.

– Pom Poko-konserten er det første vi har gjort hittil. Det var utrolig gøy å utøve vervet vårt og møtes igjen, sier Gaël.

På musikkvitenskap er det 47 stykker på førsteåret. Fadderuken hans i høst ble noe amputert. I tillegg har det vært vanskelig å spille musikk med andre. Derfor er Gaël overlykkelig for å ha en sosial arena utenfor studiet.

– Uten vervet er det vanskelig å forestille seg hvordan jeg ville hatt det. Det hadde vært tungt.

Midt i kaoset før nedstenging i høst

– De siste kveldene før nedstengingen i høst kunne jeg kjenne på stresset, sier Gaël.

Det var duket for Halloween-fest idet smitten var i ferd med å blusse opp i Trondheim. Flere frivillige var i karantene og arbeidskraften ble kraftig redusert.

– Halvparten av arrangørene fra Lørdagskomiteen var i karantene, så vi måtte trå til. Det var mange mennesker som hopet seg opp i inngangene, noe vi måtte unngå.

Klubbstyret måtte også forkle seg som baristaer da besetningen på Edgar var satt i karantene.

– Etter det måtte våre medlemmer også i karantene. Til slutt kunne vi ikke drifte og stenging ble uunngåelig.

Hvor ser du deg selv om ett år?

– Først og fremst håper jeg det blir slik det var i høst. Så kan det hende jeg har tatt en helaften på Samfundet og er litt bakfull. Kanskje jeg har søkt som DJ, sier Gaël.

For koronakullet kan et fullstappet, myldrende uteliv være vanskelig å se for seg. Gaël konspirerer om hvordan åpningen vil bli:

– Folk kommer vel til å klikke helt. Totalt anarki eller noe sånt og full kanakas. Jeg er selvfølgelig spent på å se hvordan det blir.

Livet som lystekniker

Regi er Samfundets driftende organ for lys- og sceneteknikk, bestående av 22 dyktige funksjonærer. På Klubben, Knaus og Storsalen holder de det tekniske i tipp topp stand. Vervet har tre års bindingstid og dermed går Trygve inn i sitt siste, litt merkelige år som lystekniker.

– Jeg ble tatt opp høsten 2018 etter at jeg jobbet med kulisser på UKA. Der ble jeg kjent med folk fra Regi og jeg ble bitt av frivillighetsbasillen, sier Trygve.

En stor del av jobben innebærer å rigge i stand til konserter, teater, revyer og Samfundsmøter. Da begynner de gjerne klokken to på formiddagen og jobber helt til showets slutt. Resten av arbeidet foregår bak knappene med kongeutsikt.

– Favorittdelen med vervet er å stå bak knappene på en konsert der jeg improviserer. Hele showet styrer vi fra vår egen losj i Storsalen.

Normalt ville det vært lysshow i Storsalen minst en gang i uken. Uten noen konserter å rigge, har mye tid gått til vedlikeholdsarbeid og opplæring av de nye.

LES OGSÅ: Foreleser om digital forelesing: – Føler at du snakker til en vegg

Tullekonserter som opplæring

Som tidligere gjengsjef hadde Trygve ansvar for høstopptaket. Jobben som lystekniker krever mye opplæring, som er grunnen til at Regi har tre års bindingstid. De har vært ekstra påpasselige for å unngå at de nye faller fra.

– Vi har satt opp våre egne tullekonserter og fått med andre tekniske gjenger på moroa. Det er den beste måten å la de nye lysteknikerne øve seg på.

Trygve legger ikke skjul på at vervet har tatt opp ekstra mye av studietiden. Med nedstengingen kunne han ta opp trening og buldring som han ellers måtte nedprioritere.

– Man tar jo nesten en bachelor i lysteknikk ved siden av eget studium. Det krever litt struktur. Flere kan hoppe rett inn i jobb som lystekniker etter at de er ferdige med vervet, sier Trygve.

Verdi i Regi i en stri pandemi

Både Gaël og Kristen har understreket verdien av det fellesskapet de er i. Selv uten lysshow å dirigere, er det tilhørigheten som veier tyngst for Trygve også.

– Uten vervet hadde jeg sittet mye inne på hybelen og kjeda meg! Jeg tror folk har sett verdien i det fellesskapet vi har enda mer, sier Trygve.

Gjengen har fått seg en ny tradisjon som de skal fortsette med videre ved de faste mandagsmøtene.

– Vi har innført innsjekk, der alle forteller om hvordan de har det. Da setter vi ekstra fokus på å integrere de nye og alle kan passe litt bedre på hverandre, sier Trygve.

– Hvor ser du deg selv om ett år?

– Da er jeg ferdig i Regi, så jeg blir nødt til å gjøre litt skole. På den tekniske avdelingen kan det fort bli vanskelig å balansere alt, sier Trygve.

Matematikkstudenten stikker nesa opp fra boka, mens han nå jobber med opptak av frivillige til kulisser for UKA-21.

– Drømmen er selvsagt at UKA skal bli til virkelighet. Tankene om en fullspekket Storsal holder håpet oppe, sier Trygve.