«That girl»-trenden: – Rike folk sover ikke i åtte timer

Hvert år skriver jeg nyttårsforsetter. Ikke fordi jeg er ekstremt misfornøyd med meg selv, men fordi det er gøy å se bedring og å drømme seg bort i en bedre versjon av seg selv. Det hadde ikke gjort noe å bli litt mindre tidsoptimist, bruke mer tid på venner og familie og ikke minst få bedre karakterer. Og så trener jeg litt for lite, da.

Det er mye å ta av og alltid rom for forbedring, og det er dette som gjør at jeg en bekmørk og kald mandags vintermorgen våkner til en alarm som ringer klokken 05:00.

Det er på tide å starte på veien mot mitt optimale selv.

En vind fra Amerika

Professor Steinar Krokstad i samfunnsmedisin ved NTNU forteller at selvrealiseringen vi ser i dag, er sterkt påvirket av den amerikanske individualiseringen som slo inn over Europa i etterkrigstiden. Som en selvisk og økonomisk gevinstfull vind oppsto tanken om at alt er mulig bare man vil det nok.

– Det er dette som i dag kalles nyliberalisme. Ideologien har bidratt til en sterk individualisering, kommersialisering og globalisering de siste tiårene.

Videre forteller Krokstad at staten skulle ha mindre makt, og at industri med økonomisk vekst skulle stå i sentrum.

– Et klassisk eksempel på dette er den store innflytelsen tobakksindustrien, matindustrien og ikke minst den digitale industrien har fått på samfunn og helse. Kommersialiseringen gjør at man er omgitt av ting man ikke har bruk for, men som samfunnet får en til å ville kjøpe, sier Krokstad.

Han legger til at det bidrar til et usunt miljø der man skaper en følelse blant folk av at man aldri er bra nok.

– Rike folk sover ikke i åtte timer

I dag er nyliberalismen godt plantet i det aller meste vi gjør i løpet av en dag. Vi er omgitt av forslag til hvordan vi kan forbedre oss selv, om det så er utseende, karriere eller trening. Mye av dette kommer fra sosiale medier som Tiktok.

Det er nettopp her jeg kommer over «That girl»-trenden om å stå opp grytidlig hver morgen. Morgenrutinen kan minne om natterangling, men skal gjøre deg sunnere, mindre stresset og mer vellykket.

Dagen starter klokken 05:00. Påvirkerne på Tiktok spretter opp av sengen. De drikker et glass med vann, mediterer, gjør yoga, spiser en delikat smudibolle, skriver takknemlighetsdagbok og manifesterer. Deretter er det tid for trening, akkurat i tide til å høre fuglene begynne å kvitre på vei hjem.

På én av Tiktok-videoene er det en mann som prater i bakgrunnen: Han sier at rike folk ikke sover i åtte timer, og påpeker at det bare er tjuefire timer i døgnet. Da utgjør disse åtte timene én tredjedel av livet. Videre sier han at man kan ikke stå opp klokken åtte i Los Angeles, fordi da har de allerede jobbet i to timer på USAs østkyst.

Krokstad forteller at i en ideologi der økonomisk vekst er hovedmålet, blir vi alle sett på som produktive elementer i samfunnsøkonomien. Den suksessrike amerikaneren sine «kloke» ord er derfor rene fundamentet i nyliberalismen, sier Krokstad.

– Vi ser hvordan dette preger livet til folk helt fra de er små. Skolen har for eksempel blitt en arena hvor målet med utdanningen er at barn skal bli produktive elementer i økonomisk vekst, forklarer Krokstad.

LES OGSÅ: Dette synes Trondheimsstudentene om prisøkningen

Dømt til å feile

Jeg bestemmer meg for å teste ut Tiktok-trenden som gjenspeiler dette samfunnet. Den første dagen i mitt nye liv mot vellykkethet og produktivitet er jeg nokså pessimistisk idet jeg våkner, til tross for motivasjon kvelden før. Jeg velger å ta notater for å dokumentere fremgangen og på dag én skriver jeg:

«Må nok ta en lur. Tok en lur, det hjalp. Dårlig samvittighet over at jeg får gjort så lite. Føles ekstremt meningsløst».

Entusiasmen er ikke akkurat til å ta og føle på.

Jeg subber meg gjennom morgenrutinen jeg har kopiert fra jentene på Tiktok og sender nå og da en liten tanke til mine medmennesker som også akkurat har stått opp. Disse gjennomfører sannsynligvis morgenens rutiner på en mer grasiøs måte enn meg.

Likevel får humøret en oppsving når jeg går ut på gaten for dagens treningsøkt og det første som møter meg er en småløpende kvinne med skolesekk på ryggen og termokopp i hånden. I mitt gamle liv hadde det vært meg. Nye meg løper derimot stressfritt motsatt vei med de letteste stegene jeg klarer å oppdrive etter en natt med cirka fire timer søvn.

Ja da, det å stå opp tidlig har sine positive sider. Resten av dagen har jeg en helt annen ro, og jeg må ærlig innrømme at det er deilig å føle at man ligger et steg foran alle andre. Likevel går det ikke mange dagene før jeg møter knekken. På dag tre skriver jeg til min kjære dagbok:

«Jeg hater dette. Vet ikke om det er mangel på søvn, men jeg står i hvert fall opp med en svimmelhet og kvalme som om jeg var på en båt. Jeg legger meg igjen og sover til cirka kvart på ti».

Kroppen har allerede på dag tre sagt fra om at det jeg gjør, ikke er helt bra. Hodet er tregt og dagene er tunge. Jeg kjenner på en skuffelse over at jeg mislyktes så fort med målet jeg hadde satt meg; noen gjør jo dette knirkefritt hver eneste dag.

Psyken på prøve

Ifølge en artikkel fra NRK fra 2020 klarer befolkningen i gjennomsnitt å holde nyttårsforsettet sitt til 19. januar. På under én måned har de aller fleste brutt med målene sine og når dermed ikke opp til egne eller samfunnets forventninger. Hva gjør det med oss?

Krokstad mener at psyken vår blir satt på prøve i et samfunn preget av olympiske idealer og hylling av dem som gjør det best.

– De aller fleste av oss er ikke best og mange kan dermed kjenne på en følelse av å være mislykket. Heltedyrkingen skaper en forakt for svakhet og vi ser at psykiske og kroniske plager ofte er en konsekvens av dette.

Han forteller videre at psykiske plager er hovedårsaken til at folk ikke klarer å jobbe eller gå på skole i Norge i dag. Krokstad mener det handler om at unge lever i en hverdag der mange av menneskets grunnleggende behov ikke blir dekket. Det viktigste i dag er at de unge utdannes til å skulle bli et produktivt element. Hvis man ikke mestrer dette, har man ingen samfunnsverdi.

– Det er viktig for alle mennesker å oppleve at man har en betydning og er til nytte. En fin måte å oppnå dette på er gjennom det vi kaller ABC-en til god psykisk helse. Det er disse grunnleggende behovene som dagens livssituasjon truer.

ABC-en til god psykisk helse står for «act, belong, commit». Dette går ut på å være i aktivitet, være med andre og gjøre noe som er meningsfullt for en selv. Disse tre tingene skal bedre vår psykiske helse, men er noe unge i dag opplever mindre og mindre av.

Krokstad forteller at når barn blir susende rundt på sosiale medier flere timer hver dag, går de glipp av ABC-en til god psykisk helse.

– På sosiale medier er de aldri gode nok, bidrar aldri med noe av reell verdi og blir mer egosentriske. Det har trolig stor betydning for unges helse i dag, sier han.

Man kan spørre seg selv om hvorfor man fortsetter å bli lurt inn i presset samfunnet legger på en, tanken om at man hele tiden må ha noe mer for å bli lykkelig, når det hele gjør oss aldeles ulykkelige. Krokstad forteller at nyliberalismen blir som bensin på bålet for vårt grenseløse behov for å dekke behov.

– Maslows behovspyramide forteller oss om hvilke grunnleggende behov vi mennesker har. Men mennesker er, i motsetning til dyr, grenseløse. Når ressursene til å realisere nye mål øker, blir vi mer og mer egosentriske.

LES OGSÅ: Nybygget skal være klart om ett år

Gjennomsnittsmennesket

Krokstad er klar i sin tale om trenden jeg har fulgt de siste dagene. Det er tydelig at jeg har havnet i det grenseløse selvopptatte tankekjøret selv.

– Jeg synes det høres ut som en ekstremt egosentrisk trend. Det handler om oss selv og å jage etter et bedre utseende, status og prestisje. Det handler om å få til noe andre ikke mestrer. Jeg tror at dette jaget er helseskadelig for de fleste, sier han.

Jeg nikker og sier meg enig i både det ene og det andre. Jeg både følte meg sprekere og hadde det bedre med meg selv før jeg hoppet på trenden. Likevel bestemmer jeg meg for å fullføre skoleuken med det egosentriske prosjektet. De neste dagene går lettere, men når jeg fredag ser tilbake på uken, må jeg innrømme at det har vært noen kjipe dager.

Studiene har blant annet blitt nedprioritert til fordel for skrålling på mobilen. Jeg har i tillegg hatt en helt annen dagsrytme enn dem jeg omgås, noe som har gjort at jeg så vidt har fått snakket med dem jeg bor med, i tillegg til at planer har blitt avlyst fordi jeg har måttet legge meg tidlig.

Så hva har jeg fått ut av denne trenden? Jo, tatt lurer eller vært på mobilen. Til tross for at jeg har fått mer tid ved å stå opp klokken 05:00, har jeg fått mye mindre tid til ting som er viktige for meg. Trenden skulle gjøre meg til et bedre menneske, men jeg føler meg overraskende sliten og lei. Krokstad trekker frem sin avdøde kollega Per Fugelli når han hører dette.

– Fugelli snakket ofte om nullpunktet; målet for samfunnet er null feil og null tap. Spørsmålet blir da: Når er ting godt nok? Hvor er nok-punktet? Vi må begynne å lære oss å elske gjennomsnitts- mennesket.

Et godt nyttårsforsett

Skal vi da bare skrote hele konseptet nyttårsforsetter? Skal vi tro Krokstad, handler det heller om å ha forsetter med andre fokus.

– ABC-en til en god psykisk helse er ikke så dumt å følge. Gjør noe du trives med å gjøre, ta noen kritiske valg og sørg for at du ikke blir avhengig av mobiltelefonen.

Gjør noe som oppleves viktig. Bli en del av sosiale felleskap og tenk på hvordan du kan bidra i samfunnet. Det er de beste nyttårsforsettene. Og sov i hvert fall til klokken 07:00.

Så la oss jobbe mot å bli helt gjennomsnittlige. La oss bli hen som trener to ganger i måneden, har litt gule tenner, spiser den samme middagen fem dager på rad, aldri får til å følge et budsjett og kronisk glemmer andres bursdag. For skal vi tro Krokstad, er det dette som er det mest optimale for vår helse. Og er vi heldige, så er vi helt gjennomsnittlige allerede.

LES OGSÅ: Tiktok-treng fra helvete