Nybygg, reis deg

Byggeplassen på baksiden av Samfundet begynner å bli en like naturlig del av Huset som en burger på Sesam. Men blir det fortsatt åpning om et år?

Publisert Sist oppdatert
MÅLET I SIKTE: Selv om det gjenstår mye arbeid, er målet likevel klart. Om ett år står Nybygget klart.

Det er umulig å ikke få øye på den store byggeplassen bak Studentersamfundet. Her skal drømmen om utvidelse av Huset endelig oppfylles, og en fordums fengselstomt skal fylles til randen av kultur, musikk og fest. Det kan absolutt høres ut som et luftslott, men om vi skal tro Sondre Biltvedt, leder for Samfundets konsept- og prosjekteringsgruppe (SKP), er nybygg fortsatt i rute.

– Å bygge et så stort bygg som nybygg er selvfølgelig veldig krevende, men planlagt åpning er fortsatt januar 2024, og det er jo bare ett år til. Hastverk blir det, men vi har enda god kontroll.

Biltvedt har ansvar for gjengen som skal prosjektere innredningen og utformingen av nybyggets offentlige lokaler, altså lokalene som er åpne for alle medlemmer. Her skal ulike grupperinger forme lokaler medlemmene ønsker seg, lokaler Samfundet trenger og lokaler medlemmene ikke visste de hadde behov for. Dette er en oppgave SKP tar på største alvor.

– Den største utfordringen frem mot åpning blir å finne ut hva medlemmene vil ha og hva de vil sette pris på. Samtidig skal vi også overraske, og da må vi finne noe helt nytt og vilt. Kanskje finnes det et sykt kult konsept et sted i verden? Det stedet vil vi finne og gjenskape på Samfundet, forteller Blitvedt.

Mer plass til alt

Til tross for tilsynelatende frie tøyler, er det ikke fullt anarki og «alt er lov»-stemning i konsept- og prosjekteringsgruppen, om vi skal tro Biltvedt. Konseptene som skal inn i nybygget spinner ut fra omfattende markedsundersøkelser, der medlemmene har blitt spurt om hva de ønsker seg. I tillegg er det blitt gjennomført analyser over hva det er mulig å tjene penger på. Nybygg blir kostbart, og av den grunn må Samfundet fortsette å fylle alle kriker og kroker.

– Vi skal fortsatt ta ledelsen når det kommer til å invitere de mindre og mer ukjente artistene, men med tre nye scener kan vi gjøre dette, samtidig som for eksempel Lars Valuar fyller Storsalen. Da blir vi en skikkelig kulturarena og nybygget kan forsvares økonomisk.

LES OGSÅ: Hold øynene åpne for disse artistene i 2023

Nye scener, barer og et mellomrom til glede

Når nybygg åpner om et knapt år, kan medlemmene blant annet vente seg tre nye scener, tre nye serveringssteder og et mellomrom med vidt bruksområde. Blant de tre scenene kommer en blackbox, et modulært rom som kan huse alt fra salongkonserter til dans og bodegastemning. Her legges det til rette for den beste regi innen lys, og med en fantastisk akustikk blir dette et mørkt og allsidig rom for kulturopplevelser.

– Jeg har ikke noen definisjon på hva en blackbox er, men jeg har i hvert fall skaffet meg en forståelse for hva det kan være. Se for deg et helt svart rom, der publikum den ene dagen sitter i midten av rommet i en av SIT sine forestillinger, mens man neste dag sitter i ring rundt artisten. Her inne vil alt være mulig og lyden skal bli fantastisk.

Ved siden av dette forunderlige rommet gleder Biltvedt seg også å til å ønske velkommen inn i en ny stor konsertarena og en intimscene liknende dagens Knaus.

– Hva skjer med Knaus slik vi kjenner den i dag?

– Inngangen inn i nybygget kommer til å gå gjennom det som i dag er backstagearealet til Knaus, så det kommer til å bli noen endringer. Hva disse blir, er enda usikkert, men Knaus skal nok leve videre, i én eller annen form.

– Hva med Edgar da?

– Jo, det er spennende! Daglighallen må bygges om litt for å få plass til den nye inngangen inn i nybygg, så deler av konseptet skal flyttes til dagens Edgar. På tross av litt ombygging skal stemningen fortsatt være lun og god, samtidig som du kan kjøpe deg Samfundets eget håndverksøl. Edgars sjel vil leve videre, både her og i et nytt og stort serveringslokale i nybygget.

Det nye, store serveringslokalet skal utformes i samarbeid med Reitan, som en del av samarbeids- avtalen som sikrer finansiering til nybygget. At Reitans produkter blir til salgs her, er uunngåelig, med det skal likevel ikke gå på bekostning av Samfundets sjel, om vi skal tro Biltevdt.

– Heldigvis har vi masse flinke folk som skal forme lokalene slik vi vil ha dem, og jeg tror de blir så fine at også Reitan kommer til å trives her. Det gleder jeg meg til.

Finansiert ved hjelp av stolkjøp

At nybygget blir dyrt, er det ingen tvil om, og finansieringsprosessen pågår fortsatt. Forrige semester ble det startet et innsamlingsstunt, der hvem som helst kan kjøpe en stol i Storsalen for den nette sum av 10 000 kroner. I tillegg kan man kjøpe seg en plass på en egen støttevegg som skal etableres for 1000 kroner. Her skal alle økonomiske givere listes opp, uavhengig av bidrag. At det er dyrt, er Biltvedt fullstendig klar over:

– Heldigvis har de aller fleste gått sammen om en stol eller et mindre bidrag. Om jeg som student skulle gitt 10 000, hadde det vært mye.

LES OGSÅ: NTNUs dårlige planlegging gir store konsekvenser for studentene

Din nye lesesal

Medlemmene har ønsket seg flere lavterskelaktiviteter, flere barer og muligheten til å bruke Samfundet også på dagtid. Av den grunn planlegges det for en bar utenfor den nye konsertarenaen, et eget bar- og danselokale og et mellomrom som kanskje kan brukes som leseplass på dagtid. Mellomrommet blir å finne mellom den gamle og den nye delen, og Samfundets konsept- og prosjekteringsgruppe holder i disse dager på å undersøke om dette kan bli en lesesal i en fremtidig eksamensperiode.

Selv om mye fortsatt er uklart ved nybygget, er Biltvedt klar på at det fra åpning er snakk om ett Samfundet, og at den samme sjarmen som finnes på Huset i dag, også blir å finne i den nye delen. For å få til dette skal blant annet Samfundets interne gjenger involveres betydelig og noe av byggearbeidet skal utføres av frivillige.

– Utformingen av de nye lokalene blir litt som byggeprosjektet under UKA, men på steroider. Det skal bidra til å bevare frivillighetens sjel og det som er unikt ved Samfundet. Og selv om det venter mye arbeid for både meg og alle de andre frivillige, gleder jeg meg til å levere et prosjekteringsutkast allerede i april.

– Hvordan er det å bruke så mye tid på et bygg man kun får oppleve i de få årene som student?

– Det er veldig spennende og givende, særlig det å lede så mange flinke folk. Og så har jeg H-helg som en kjempemotivasjon til å skape det nybygget medlemmene ønsker seg. Jeg gleder meg til å komme på besøk til det nye Samfundet igjen og igjen, i mange UKEr fremover. Og det vet jeg at alle de andre flinke frivillige også gleder seg til.

LES OGSÅ: Første steg til et godt demokrati er en god debatt

Powered by Labrador CMS