En ny hverdag for sykepleierstudentene

Ingrid Vollset, Nora Pettersen Daldorff og Ella Olivia Vreim Brandal er på siste året av en bachelor i sykepleie ved NTNU. Midt i studieløpet ble verden snudd på hodet, og plutselig ble yrket de utdannes til omtalt globalt i sosiale medier og pressen. Over et halvt år senere står hverdagen fortsatt på vent.

– Smittevernreglene styrer livet mitt nå, sier Ingrid.

Risikoanalyse blir gjort kontinuerlig i løpet av dagen, og folksomme områder har blitt et hinder.

– Jeg har alltid med meg munnbind når jeg skal ut av huset, for jeg vet aldri hvor det kan være for mange folk. Jeg er mye mer stressa nå enn jeg var før, forteller Nora.

– Når jeg reiser har jeg ikke lyst til å ta på noen ting og tenker at jeg burde gjort alt annet enn å ta bussen, sier Ella.

For de tre studentene ligger smitterisiko alltid i bakhodet. Nora forteller at det har blitt ekstra ubehagelig å våkne og føle seg uggen de siste månedene.

– Du lurer på om det er fordi du har sovet dårlig eller om du faktisk er syk. Det har gitt seg litt etter hvert, men i starten lurte jeg på om jeg kjente så godt etter at jeg innbilte meg symptomer, legger Ingrid til.

Studentene forteller at de er mer redd for å dra med seg smitte enn for å selv bli smittet. De har ikke kun seg selv å tenke på, men også pasientene de møter i utdanningen.

– Jeg tenker ofte på hvilke konsekvenser det kan ha for andre hvis jeg har korona uten symptomer. Det er min største frykt at jeg har vært inne hos noen og så viser det seg at de har fått korona fra meg, forteller Nora.

LES OGSÅ: Eit Samfund for (nesten) alle

Styres av smittevernreglene

Ingrid påpeker at alle studenter har blitt påvirket av smittevernreglene. Likevel har sykepleierstudentene eksempler på at det har vært strengere for dem enn for andre studenter på enkelte områder.

– I starten sa de at man ikke fikk lov til å bo med mer enn én person hvis man skulle i praksis, bare noen dager før vi skulle dra. Da tenkte jeg «Får jeg ikke fullført studiet fordi jeg bor i kollektiv? Jeg klarer jo ikke finne et nytt sted å bo nå?». Heldigvis endret de på det, sier Ella.

– En stund var det heller ikke lov til å ha en annen jobb ved siden av praksis. Jeg var avhengig av den ekstra inntekten, så jeg så meg nødt til å takke nei til praksisen i forrige semester for å kunne betale husleien, forteller Nora.

LES OGSÅ: Vinner av årets inkluderingspris er kåret

De legger til at de som har vært i praksis også har måttet følge retningslinjene for helsepersonell som jevnt over har vært strengere enn for resten av befolkningen. Medisin og helsevitenskap er også det eneste fakultetet ved NTNU som har avlyst all utveksling til våren.

– Lærerne sa før praksis at vi ikke hadde lov til å møte hverandre. Det synes jeg var veldig spesielt, for de ba oss i utgangspunktet om å isolere oss før praksisen, sier Ella.

– Jeg tror ved siden av reglene at det også er veldig mange som tar en slags risikoanalyse i løpet av hverdagen. For eksempel at man kanskje ikke går på butikken i rushtiden klokka fire, avslutter Ingrid.

Det er lett å stille spørsmål ved om man burde vært mer forsiktig når man hører at noen sykepleierstudenter er strengere med smitteverntiltak enn andre, mener studentene. De understreker derfor at opplevelsen av hvor strenge reglene har vært blant sykepleierstudenter varierer.

Bekymret for utdanningen

Universitetene ble nødt til å se på nye metoder for å undervise etter at det ble begrensninger på hvor mange man kan være samlet. Sykepleierstudentene var redd for at det ikke ville bli mulig å fullføre utdanningen i tide da praksisen i vår ble avbrutt.

– Praksisen før sommeren var turbulent for mange. Mange fikk ikke praksis og jobbet i stedet. Jeg fikk tilnærmet normal praksis, men det var egentlig bare flaks, sier Ella.

– Etter jul er jeg i mitt siste semester i utdanningen og er for første gang i praksis på sykehus. Jeg synes det er ganske skummelt å tenke på ansvaret jeg skal sitte med som sykepleier, når jeg egentlig skulle ha to praksisperioder i bagasjen, og så har jeg bare én, forteller Nora.

– Jeg endte opp med å måtte gjøre noe helt annet i praksisen enn det det som var planen. Så noe har man mistet, sier Ingrid.

Studentene poengterer at påvirkningen pandemien har hatt på sykepleierutdanningen varierer etter livssituasjon, og at NTNU har lagt opp til fleksible ordninger rundt arbeidskrav.

– Målet til universitetet har vært at alle studenter skal komme gjennom studiet til normert tid. Da den beskjeden kom var det veldig betryggende, sier Nora.

– Jeg tror uforutsigbarheten har vært vanskelig for NTNU også, påpeker Ingrid.

De synes det vanskeligste ved situasjonen har vært at det har kommet mye selvmotstridende informasjon, og at det har vært mye fram og tilbake med e-post som inneholder ny informasjon hver dag.

LES OGSÅ: Regjeringen presenterer nye koronatiltak

– Det viktigste har vært å ivareta trivselen til studentene

Ola Bratås er studieprogramleder for bachelorutdanningen i sykepleie, og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Han forteller at instituttet og NTNU har jobbet hardt for å tilrettelegge for alle studenter.

– Det viktigste har vært å ivareta trivselen til studentene og å sørge for at det ikke blir forsinkelser i studieløpet. Til våren har vi lagt opp timeplanen slik at alle tre kull på studiet skal få komme på campus. Campus er en viktig møtearena så dette er en bevisst handling for å kunne ivareta trivselen, forteller Bratås.

Bratås forteller også at de til tross for utfordringer i vår klarte å få et helt kull gjennom, blant annet ved at studentene som hadde arbeidsforhold i helsevesenet fikk godkjent dette som praksisstudier. I tillegg har studenter som havner i karantene fått teoretiske læringspakker de kan løse i karanteneperioden for å få godkjent obligatoriske praksistimer.

– Man mister selvsagt litt faglig kontroll, men det overordnede hensynet har vært at studentene ikke skal få forsinkelser i studieløpet.

Bratås forteller videre at noe av det mest utfordrende ved situasjonen har vært at det er vanskelig å planlegge aktivitet og undervisning fram i tid, men påpeker at det er noe ingen kan klandres for.

– Det handler om at situasjonen endrer seg hele tiden. Derfor må vi følge med og legge ut informasjon til studentene så fort som mulig, slik at de vet hva de skal forholde seg til. Men vi kan ikke legge ut informasjon om jobb ved siden av praksisstudier før fakultetet har tatt sin beslutning. Derimot legger vi ut jevnlige oppdateringer, sier Bratås.

På tross av utfordringer underveis opplever han at praksislærerne synes de digitale løsningene har fungert godt og at erfaringen fra situasjonen er verdt å bygge videre på i framtiden. Bratås avslutter med å poengtere at sykepleierstudentene skal ha all ære for hvordan de har taklet situasjonen.

LES OGSÅ: Nydelig gresskarbrød

Som studenter flest

Studentene påpeker at de tross alt har opplevd de siste månedene likt som mange andre studenter.

– Jeg savner mest den kontakten med andre. Bare det å gi noen en klem. Jeg har aldri sett verdien av det før nå, forteller Nora.

– Jeg tror egentlig mye av det vi bekymrer oss for er noe som bekymrer alle. Det å smitte andre, eller å ta med smitte et sted, er nok noe de fleste tenker på, påpeker Ingrid.

Likevel har det ikke bare vært vanskelig de siste månedene. Sykepleierstudentene har også lært seg å sette pris på nye aspekter ved hverdagen.

– Jeg har begynt å gå i stedet for å ta bussen, og da har jeg tenkt «Hvorfor har jeg ikke gjort dette før, det er jo ikke langt å gå i utgangspunktet?». I tillegg har jeg gått mye mer tur nå enn jeg pleide å gjøre, forteller Ingrid.

– Jeg tror vi kan lære mye av de siste månedene, tross alt, avslutter hun.