<b>Aktivist: </b>Maria Refslander er én av aktivistene bak kampanjen «Reduser husleia»
Aktivist: Maria Refslander er én av aktivistene bak kampanjen «Reduser husleia»

Leiemarkedet på ville veier

Studentleiligheter kjennetegnes av lav standard og høy leie. Aktivistene bak kampanjen «Reduser husleia» ønsker å gjøre noe med dette.

Publisert
<b>REDUSER HUSLEIA: </b>Alf Jørgen Schnell ønsker å senke leieprisene
REDUSER HUSLEIA: Alf Jørgen Schnell ønsker å senke leieprisene

David Gunneng, Alf Jørgen Schnell og Maria Refslander er noen av aktivistene som opprettet Facebook-siden «Reduser husleia». Dette ble starten på den digitale kampanjen ved samme navn som arbeider for å redusere husleien studenter og andre må betale. De står også bak instagramkontoen @min_drittleilighet.

— Vi starta opp i forbindelse med at folk ble permitterte på grunn av korona og alle ble bedt om å bidra i dugnaden, utenom de som leier ut til privatpersoner, skriver de i en epost til Under Dusken.

Det perfekte leiemarkedet

Aktivistene ønsker å fjerne boligprofitørene, så det ikke skal være mulig å profitere på bolig. De vil at det er de statlige, kommunale og ikke kommersielle aktørene som skal få leie ut.

<b>POSITIV: </b>Carsten Henrik Pihl mener at det er bra at skyggesidene i utleiemarkedet også kommer fram.
POSITIV: Carsten Henrik Pihl mener at det er bra at skyggesidene i utleiemarkedet også kommer fram.

— Vi tenker at studenter bør bruke maks 15% av inntektene sine på leie, som ville tilsvart 1337,50 kr. For andre vil prisen hovedsakelig reguleres ut fra tilbudet, med en maksgrense per kvadratmeter, sier aktivistene.

Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseierforeningen mener at ønsket til aktivistene bak «Reduser husleia»-kampanjen kan være vanskelige å oppnå. Samtidig er de veldig for at studenter skal ha gode og rimelige boliger.

— Vi tror det blir vanskelig å sette en grense på makspris per kvadratmeter, for det vil være forskjeller landet over på hva boliger koster. For studenter mener vi at det lureste er at det bygges nok av gode studentboliger som kan tilbys studenter til en rimelig penge, svarer Pihl.

LES OGSÅ: 41 prosent av skader på el-sparkesykkel skjer i fylla

En drittleilighet

På instagramkontoen @min_drittleilighet, som har over 23 900 følgere, legges det ut bilder av leiligheter de får tilsendt anonymt. Dette gjør de for å rette oppmerksomheten mot de høye prisene på leiemarkedet.

— Vi får inn bilder og historier fra drittleiligheter. Det kan være folk som bare betaler for mye, men også om verre ting, som utleiere som invaderer privatlivet, historier om rasisme, store utleieselskaper som ikke fikser opp i problemer, leiligheter med mugg, manglende brannutgang også videre, skriver Gunneng, Schnell og Refsland.

De trekker fram at fellesnevneren til bildene er at de viser et marked med utrolig stor maktubalanse, hvor leietakerne som har minst blir ribbet av utleiere som har mest.

<b>Drittleiligheter: </b>David Gunneng er med på å videreformidle historier om drittleiligheter
Drittleiligheter: David Gunneng er med på å videreformidle historier om drittleiligheter

I tillegg til instagramkontoen finnes det andre kanaler hvor man kan dele dårlige erfaringer med utleier. På nettsiden «Svartelista» kan man kan legge inn kommentarer hvor man deler ulike erfaringer med utleiere i Trondheim.

På spørsmålet om «Reduser husleia» ser noen forskjeller mellom Trondheim og Oslo, svarer de at de i utgangspunktet ikke har sett noen forskjeller på de to stedene.

— Vi har fått flere bilder og historier av leiligheter i Trondheim. Mange har påstått av Trondheim har et av de verste utleiemarkedene i Norge. Begge stedene er det dyrt, og mye drittleiligheter i omløp.

LES OGSÅ: Studentene vil ta over tomme hus på Lade. Nå tas saken til bystyret

Et systematisk problem

«Reduser Husleia»-kampanjen ønsker å vise at dette ikke handler om kjipe utleiere som utnytter enkeltpersoner, men at det er et systematisk problem at privatpersoner og kommersielle aktører utnytter leietakere.

— Innboksen vår viser oss at dette ikke er et særegent problem for unge og studenter, men at det er et problem for alle oss som leier. Det er viktig for oss å representere flere grupper mennesker, skriver aktivistene.

Pihl i Huseierforeningen forklarer at en av hovedfaktorene for dagens tendenser i leiemarkedet er mye korttidsutleie, som legger press på prisene. Sammen har Huseierforeningen og Leieboerforeningen jobbet for maksgrenser i utleie til korttidsutleie. Korttidsutleie er definert av Skatteetaten som utleieforhold som ikke varer lenger enn 30 sammenhengende dager.

<b>TIPS: </b>Tom Risas beste tips er at man bør være en smart leieboer.
TIPS: Tom Risas beste tips er at man bør være en smart leieboer.

— Her har det kommet lovregler som gjør at korttidsutleie begrenses på en passe måte. Det tror vi er lurt. Vi er også i mot hyblifisering som det har kommet mer og mer av de siste årene. Dette gir dårligere boliger og et dårlige bomiljø, både for leieboerne og for de andre som bor rundt, sier Pihl.

Advokat Tom Risa i Leieboerforeningen mener at mange unge voksne og studenter ofte blir utnyttet på leiemarkedet. Han svarer det er enkelte utleiere som har spesialisert seg på studenter og at dette ikke er unaturlig siden denne gruppen stadig gir nye leietakere.

— Det er ofte vanskelig å skaffe seg husrom i de typiske studiebyene, særlig ved semesterstart. Her ser vi at utleiere kan utnytte situasjonen.

Risa forteller at utleiere som praktiserer denne typen bindingstider utnytter leierens relative mangel på kunnskap om leiemarkedet. Leieboerforeningen ser at noen utleiere krever at leierne aksepterer avtaler om bindingstid som er sterkt urimelige for leieren. Slike avtaler inneholder bindingstidregler som at det kun er lov å si opp én gang i året før 1. mai og ved utflytting 1. august.

— Disse avtalene er det i all hovedsak skoleelever og studenter som blir utsatt for. Særlig i disse tider med avlyste forelesninger, og med mye digital fjernundervisning, så har slike bindingsregler vært til ulempe for skoleelever og studenter forteller Risa.