Indøkrevy for alle penga

Inne i Verkstedhallen er det duket for Indøkrevyen 2022 med navnet «En meter i Paris». Hallen er full av gallakledde indøkere som snart skal ta over verden, og jeg har bommet på kleskoden i min dongeribukse og joggesko. Til høyre for scenen står bandet og etter en kort introduksjon spilles det opp til åpningsnummeret som starter med et brak. Publikum tas med gjennom vitenskapen og samfunnets historie fra den franske revolusjonen til i dag. Dette er for å iscenesette den samfunnsaktuelle følelsen av at verden var lettere før.

«En meter i Paris» er et godt utgangspunkt for å utforske hvordan både unge og eldre forvirrer seg inn i en tid preget av wokekultur og konspirasjonsteorier. Spørsmålet om hva som er sannhet blir kveldens røde tråd og det flettes galant inn med erfaringer fra studentlivet i Trondheim. Det er fint at i en revy om et samfunn hvor det er lett å trå feil er de ikke er redd for å tulle med religion, kjønn, legning og samtykkelov. Revyen forsøker å finne det konstante i en rotete verden og klamrer seg fast til meteren i Paris.

Videre tas vi med til en annen begynnelse. Scenen er satt til et nachspiel for 36 år siden hvor tre ansatte på NTNU gjennom flasketuten peker på tilfeldig setter sammen det nye studieprogrammet som skal bli indøk. Latteren sitter løst i salen og det fryktes at kvelden blir fullt opp med interne vitser hvor en stakkars dragvolling ikke får bli med på festen. Ordspill om deres fremtidige jobber i firmaer som Aker Pollution og sangnumre om å stå i spagat mellom verv og studie preger den første halvetimen.

Heldigvis er startens interne sketsjer og sangnummer ikke representativ for resten av kvelden. Likevel er det fra start til slutt fullpakket med imponerende skuespillerprestasjoner. Ikke bare kan de spille, men jeg merker meg at flere av dem har en ypperlig komedisk timing. Et slampoesinummer om et engangsligg som ligner en stakkars Aune Sand som innser han er en fuckboy er fantastisk utført og hele salen ler med.

VI ANMELDTE OGSÅ: (O)megabra revy

Jeg synes nivået økes i andre akt og frydes over at manusforfatterne ikke har gått tom for idéer. I løpet av to timer er det er lite av numrene som føles overflødige. Når det er sagt slipper de ikke unna enkelte klisjéer, som blant annet parodier på kjente tv-reklamer og flere sketsjer om engangsligg. Noen av numrene gjentar seg selv men de aller fleste har overraskende og morsomme elementer.

Mine favoritter i løpet av kvelden er David Toska som lærer en fersk uteksaminert student å pynte på CVen. Det er en fin sammensmeltning av å gjøre narr av overflødige jobbtitler i deres kommende bransje og absurditeten i Toska som kommenterer sjakk på TV2. Det morsomste øyeblikket er når Mannskoret Klingende Mynt parodieres, med fin innføring i deres unødvendige grafer og besatthet av penger og status. Det avsluttes med en grand acapella fremføring til alles glede. Mot slutten av andre akt kommer en rørende fremføring av whiskey dicks tragiske konsekvenser, hvor skuespillere og danserne har en fin dynamikk.

INDØK VAR IKKE DE ENSTE MED TOKSA PÅ SCENEN: Studenthymne fra Taliban, Alec Baldwin-referanse og David Toska på scenen

Sang- og dansenumrene er fulle av energi hvor hele salen er med. Enkelte av skuespillerne er oppriktig flinke å synge og ingen sparer på kruttet. Dansenumrene fungerer enkelte ganger som overganger mellom sketsjer hvor det gjennomgående temaet er uklart, likevel er det ikke noe problem da nivået er såpass høyt. Koreografien og utførelsen skaper et deilig engasjement hos publikum og det hoies fra salen. Spesielt merkbart er nummeret om ulike dansestiler på Bodegaen som blir til en elegant overgang fra sketsj til dansenummer. Med «six inch» av Beyoncé rungende over høyttalerne er det vanskelig å ikke la seg rive med.

Det er ingen tvil om at det er verdt å ta turen til verkstedhallen for å få med seg Indøkrevyen 2022 på let etter sannheten. Det kan også bekreftes av den stolte moren som satt på plassen foran meg og fikk foreviggjort alle sønnens prestasjoner sin kamerarull.