Dette er studentenes hjertesaker

Jeg møter lektorstudenten Emilie Skoland i strålende sommervær på kafeen Hevd. Til tross for at den hvite valgboksen på Trondheim torg avslører at vi er ved slutten av høstens valgkamp, viser gradestokken nesten 20 grader. Etter halvannet år med nedstengning og lite sosial kontakt er det ikke overraskende at psykisk helse har blitt en kampsak for flere av studentene.

– Psykisk helse er veldig viktig for meg. Vi er jo mest sårbare i overgangs- fasene i livet. Det å skulle flytte hjemmefra til en ny by er en vanskelig overgang for mange, sier Emilie.

Mange flytter til en ny by for å studere, og for Emilie er det viktig at studentene føler at de blir prioritert og sett, og at politikerne klarer å redusere ventetiden for psykisk helsehjelp.

– Det er viktig at denne gruppa, som blir kasta ut i livet uten å nødvendigvis ha alle verktøyene på plass, blir prioritert, konstaterer hun.

LES OGSÅ: Nå blir det billigere med buss og tog

Oppfordrer studenter til å engasjere seg

Arkeologistudent Stefan Fongen og jeg har funnet oss et stille hjørne på Kalvskinnet. Etter et heldigitalt semester er det godt å endelig kunne være på skolen sammen med andre studenter. Under pandemien har det vært avgjørende for Stefan å være med i en forening. Der har han kunnet være sosial sammen med andre.

– Det å begynne å jobbe, studere og holde meg aktiv hele tiden har vært bra for meg. Det er sunt. Å sitte foran datamaskinen og se mye på Netflix og sånn, det kan etter min erfaring påvirke sinnsstemningen, sier Stefan.

Han oppfordrer samtidig andre, og særlig nye studenter uten den samme sosiale arenaen, til å oppsøke en organisasjon eller en studentforening.

– Jeg tror det er veldig viktig at man gjør alt man kan for å komme inn i et fellesskap, selv om det kan være dritskummelt. Alle student- foreninger jeg har møtt her i Trondheim har vært veldig inkluderende og åpne, forteller han.

Forutsigbarhet i en usikker studiehverdag

Dette året har hverdagen vært usikker og uforutsigbar for mange. Hanne Berit Tuterud Nordølum tar en bachelor i økonomi og administrasjon på NTNU. I kjent koronastil møter jeg henne over Zoom. Gjennom en litt skurrete dataskjerm forteller Hanne Berit om hvor viktig det er å ha et godt psykisk helsetilbud for studentene.

– Det er viktig at det faktisk finnes et tilbud som det går an å benytte seg av. Det kan være et lavterskeltilbud også, sier hun, og utdyper:

– Det er ikke sikkert at alle har behov for å snakke med en psykolog, men mange trenger kanskje å få snakket med noen. Dette er tjenester som enten må skapes eller støttes mer enn det gjøres i dag, sier hun.

LES OGSÅ: God plass på isolasjonshotell

Mer penger til studentene

For Hanne Berit er studentvelferd en viktig sak, og for at studentene skal ha en bra hverdag, er det flere ting som må på plass.

– Vi må få bygget flere studentboliger, og slik sørge for at man ikke trenger å bruke nesten hele stipendet på husleie. Mange er avhengige av å ha en deltidsjobb, og det kan være fint det, men det må ikke gå på bekostning av studiene, utdyper hun.

Den faste støtten fra Lånekassen dekker ikke alle utgiftene til en student, men har for Hanne Berit vært god å ha. Det har sørget for litt stabilitet i en usikker studiehverdag.

– Selv om den ikke er mye i forhold til de utgiftene man har, så har man et lite rammeverk som gir støtte, og som gjør ting lettere, sier Hanne Berit.

Romantisering av trang studentøkonomi

Jeg møter bioingeniørstudenten Tor Eivind Solheim Iversen på den nye kafeen Fryd i Nordre gate. For ham har pandemien tydeliggjort viktigheten av et regulert leiemarked for bolig, og hvordan de økte leieprisene har gjort det vanskeligere for studentene. Han trekker særlig fram koronastøtten utleierne fikk for boliger som ble stående tomme.

– Det viser mindre tillit til oss studenter. Vi fikk kompensasjon i form av lån, mens utleierne fikk kompensasjon i form av penger rett i lomma. De sier liksom at de ikke stoler på at de pengene de gir oss brukes riktig, sier Tor Eivind oppgitt.

Når stipendet og lånet til studentene ikke øker i takt med boligprisene, kan det bli vanskelig, mener han. Han tror at mange har en romantisert forestilling av hvordan det er å være student i en presset økonomisk situasjon.

– Mange voksne husker tilbake på studietiden, da de levde på nudler den siste uka i måneden fordi de hadde så lite penger, og sier at det var en fin tid liksom. Når vi står der med lua i hånda og sier at vi nesten ikke har råd til mat, så får vi bare beskjed om at det er sånn det skal være.

En bærekraftig framtid

Klima og miljø er noe som har fått mye fokus i det siste, og særlig blant unge.

– Det er jo ikke vi unge som har tatt de beslutningene som har ført oss hit, men så er det på en måte vi som må betale for de syndene. Det er viktig at man forvalter de ressursene man har på en god og bærekraftig måte, mener Emilie.

For Stefan handler det ikke nødvendigvis bare om de store endringene, men også om de små løsningene, som blant annet å redusere forbruket og få bort bruk-og-kast- kulturen. På den måten kan man bedre tilbudet til folk som ønsker å få gjenstander reparert, mener han.

– Jeg er veldig for de bærekraftige tiltakene, og at Norge skal bli et bærekraftig land. Vi må fokusere mer på å bruke mindre, sier Stefan. Iblant de grønne plantene på kafeen Fryd spør jeg Tor Eivind om hvorfor han tror den yngre generasjonen er så opptatt av klima.

– Denne generasjonen har vokst opp med et fokus på klima og bærekraft siden barneskolen, og nå er vi gamle nok til at vår stemme teller, mener Tor Eivind.

Han mener det er viktig at teknologien er til stede når man skal begynne å snakke om de store endringene. Han tror det er viktig at Norge er et forbilde i kampen mot en bærekraftig framtid.

– Et typisk motargument er at Norge er for lite – vi kan ikke redde verden aleine. Noen må gå foran og vise at det er mulig, avslutter Tor Eivind optimistisk.

LES OGSÅ: Vil masseteste studentene på nytt