Natur, klimakrisen og musikeren som aktivist

«Ikke bland musikk og politikk,» sier noen bastant, men opp gjennom historien har ikke det stoppet verken musikere eller komponister. Tvert imot kan musikk være et effektivt vindu når man ser tilbake på fortidens politiske og kulturelle konflikter. Med en klimakrise hengende over oss, og tilgang til uendelige mengder statistikk om dystre fremtidsutsikter, skulle man tro at musikken kunne samle og gjenspeile de unges klimabrøl. Dette kan allikevel ikke sies å ha blitt tilfelle riktig enda.

Tore Størvold er førsteamanuensis i musikkvitenskap ved NTNU og underviste forrige semester i det nyoppstartede åpne emnet Lyden av miljøkrisen. Gjennom emnet utforsker studentene forholdet mellom musikk og natur, og forsøker å se både kunst og populærmusikk i lys av klimakrisen. Størvold ble inspirert til å utforske dette videre gjennom sitt arbeid med islandsk populærmusikk.

– Forholdet til natur var overalt i diskusjoner rundt musikk på Island. Musikk hadde en sentral rolle i Islands nasjonsbygging gjennom naturtematikk.

Island er nemlig ingen lettvekter når det kommer til musikk. De har blant annet gitt oss to av verdens mest kritikerroste artister, post-rock-bandet Sigur Rós og artisten Björk. Begge disse eksemplene har ved flerWe anledninger utforsket natur og klima i sine verk, enten det er gjennom den nasjonalromantiske Sigur Rós-dokumentaren «Heima» eller Björks aggressive motstand mot vassdragsutbygging på låten «Náttúra».

Dette vassdraget ble bygget ut uansett, til tross for protestene, og den så elskede islandske naturen er under hardt press. Hvilken makt har da musikken til å takle ikke bare disse utfordringene, men miljøkrisen som globalt fenomen?

LES OGSÅ: Dette er den nye samfundetlederen

Nye perspektiver og kreativitetstrening

Størvold er usikker på musikkens direkte rolle i kampen mot klimakrisen. Han tror allikevel musikk har noen egenskaper som kan være nyttige.

– Jeg tror musikk og all kunst har en grunnleggende rolle i å bygge opp kreativitet og forestillingsevne. Den kan hjelpe oss å forestille oss problemet. Én av de virkelig spennende tingene som kun musikk helt konkret kan gjøre, er å bruke feltopptak av natur- og miljølyder og la lytteren få en direkte sanselig tilgang til verden gjennom ørene.

Innenfor sjangre i moderne eksperimentell musikk jobber komponister i aller høyeste grad med dette, også i Norge. Lydkunstneren Jana Winderen ga i 2018 ut Spring Bloom in the Marginal Ice Zone, et verk med feltopptak fra en spesielt sårbar del av biosfæren, der åpen sjø møter is. Og i verket Vannstand av Maja Ratkje er tidevannsmålinger langs norskekysten utgangspunktet for komposisjonen.

Dette er verk som gjennom lyd og musikk gir oss en direkte sanselig inngang til deler av den mer skjulte naturen rundt oss. Det skrives bare ikke så mye om. Er verk som forsøker å utvide våre perspektiver i så stor grad litt for utfordrende for den norske offentligheten?

Som en kraftig motvekt til disse eksemplene finnes annen musikk med en mer direkte tilnærming. Klimalåten «Earth» av Lil Dicky har blitt kritisert og latterliggjort for å holde lytteren så kraftig i hånda at få klarer å komme seg gjennom låten uten å bli pinlig berørt. Eller som Pitchforks anmelder Jeremy D. Larson skrev, her oversatt til norsk:

«Å sitte i de ultrafiolette strålene av denne låten og se på dens ufattelig dumme video er å føle vår planet bli en halv grad varmere i løpet av syv minutter».

Kraftige saker, men når man har å gjøre med et så skremmende og uhåndgripelig problem som klimakrisen, oppleves nok dette av mange som for enkelt. Da er det vanskelig å tolke låten som noe annet enn en latterliggjøring av klimabevegelsen.

LES OGSÅ: Studentidrett som medisin mot ensomhet

Å synge seg ut av krisen

Pål Moddi Knutsen, bedre kjent under artistnavnet Moddi, forsøker stadig å nå ut til et stort publikum med sine politisk ladde låter. Han har, i tillegg til å være visesanger, en master i miljø og bærekraft, og er enig med Tore Størvold i at musikken må utfordre oss og hjelpe oss med kreativiteten.

– Det eneste vi kan gjøre er å synge og spille oss ut av denne krisen. Jeg må være helt ærlig og si at jeg tror ikke vi kan bygge eller forske oss ut av dette. Vi har én annen utvei, og det er å leve annerledes. Der må musikken hjelpe oss.

Moddi er for tiden aktuell som tekstforfatter for bestillings- verket Vippepunktet, komponert av trommeslager og komponist Jakob Janssøn. Verket inneholder svært konkrete skildringer av menneskeskapte endringer i naturen.

– Jakob satte meg i kontakt med forskere, og mata meg med artikler om alle mulige økologiske kriser. Innenfor de rammene fikk jeg frihet til å bidra med tekstene til verket.

Vippepunktet-tekstene har i hovedsak blitt godt mottatt, men ble også kritisert for å være for konkrete. Itromsøs anmelder skrev at de ved enkelte tilfeller bikker over i å være aktivistiske. Moddi selv svarte på sin Instagram at han gjerne ønsker å være aktivistisk. Aller helst vil han skrike ut forskning, statistikk og dystre tall, for å virkelig uttrykke alvoret.

– Det skal ingenting til for at tekstene blir for konkrete i dag. Og på mange måter er jeg enig. Grunnen til at jeg begynte med musikk i utgangspunktet, var at jeg var politisk engasjert og syntes de politiske sangene rett og slett var for kleine.

Moddi er for tiden albumaktuell med Bråtebrann som ble sluppet 18. februar. På spørsmål om det blir mer miljøaktivisme på det kommende albumet, er svaret:

– Det blir definitivt miljøaktivisme på det nye albumet, men jeg synes det er skummelt. Hovedtematikken på albumet er at jeg flyttet tilbake til Nord-Norge etter 15 år, og så hvor mye landsdelen hadde forandret seg på et helt grunnleggende plan.

Ifølge Moddi har det foregått enorme endringer i Nord-Norge på 15 år. Folk prater om og jobber med helt nye ting, og det er helt andre viktige temaer som gjelder. Bråtebrann skal være et forsøk på å begynne å forstå hva det er som foregår. Kanskje er ikke det utbredte romantiske synet på Nord-Norge noe å hige etter lenger? Eller som Moddi selv sier:

– Hvordan skriver man ei nordnorsk vise og får inn både Styropor og Airbnb? Da må man jobbe jævlig hardt.

LES OGSÅ: Storsalen vedtok resolusjonsforslag om støtte til Ukraina

Et brudd med romantikken

På 60-tallet var det tilsynelatende helt akseptert å være både konkret og aktivistisk i musikken, og det var det også mange som var. Borgerrettighetsbevegelsens politiske kamper på 60-tallet vil for alltid være tonesatt av legendariske låter som «We Shall Overcome» og «Blowing in the Wind». I dag mener Moddi at sterke klimabudskap i musikk er nødt til å bryte med den romantiske måten man har lært seg til å skrive om natur på.

– Vi som driver med kunst, og kanskje visesang spesielt, har ikke klart å fange opp endringene som har foregått den siste tiden. Gruveslam, prossessindustri og laksetrailere er ikke romantiske ord som folk forventer å høre i visesang, men så er det jo vi som romantiserer ordene til å begynne med.

Førsteamanuensis Tore Størvold er opptatt av at det finnes gode eksempler på musikk med natur - og klimatematikk, men ser også at budskapene gjerne kommuniseres tydeligere i andre kunstformer.

– Det mangler dessverre nok flinke musikkritikere og musikkskribenter som kan trekke ut disse poengene fra musikken. Dem er det mange flere av i for eksempel litteratur og film.

Til tross for dette mener Størvold populærmusikken har et stort potensiale når det kommer til å kommentere natur og miljø.

– Når popmusikken faktisk tar tak og kommenterer natur og miljø, så blir det ofte veldig effektivt, fordi det knyttes til identitet og personlige følelser. Jeg tror for eksempel ikke vi skal undervurdere de millionene av Aurora-tilhengere som bygger sin identitet rundt hennes musikk, og sin økologiske tenkning gjennom det.

Det bærekraftige kulturlivet

På spørsmål om de har håp for fremtiden svarer både Tore Størvold og Moddi at ja, det har de. Begge trekker likevel frem nødvendigheten av å leve annerledes. Det evige forbruket og den konstante økonomiske veksten som menneskeheten har lært seg å forvente, kan aldri bli bærekraftig, mener Moddi.

– Jeg tror ikke vi kan utvikle teknologi som kompenserer for velstandsveksten og ressursbehovene vi har i dag. Da har vi én annen utvei, og det er å leve annerledes.

Og det er kanskje nettopp her musikken og kunstens viktigste rolle kommer inn, ifølge Størvold.

– Jeg vil påstå at musikk i seg selv er bærekraftig på den måten at den er med på å bygge en sosial kultur som ikke handler om forbruk, men heller å være til stede.

LES OGSÅ: En bok full av pølsevev