Studentidrett som medisin mot ensomhet
Studenthverdagen har i to år vært preget av mye ensomhet og nedprioritering. Studentidretten er intet unntak. Nå ønsker studentidretten alle studenter velkommen tilbake, uansett utgangspunkt.
Tirsdag 1. februar kom beskjeden: «organiserte idretts- og fritidsaktiviteter kan nå foregå som normalt». Etter to år med tungt preg av uforutsigbare nedstengninger og retningslinjer har medlemstallene i studentorganisasjoner falt og ensomheten økt.
– Vi har halvert medlemstallene våre, og det kan man med trygghet si at korona har vært delaktig i, sier leder Marius Nygaard Elind i Lillehammer studentidrett.
Elind forteller at han og resten av styret i Lillehammer studentidrett synes det er trist gleden ikke har vært der på samme måte de to siste årene. Dette støtter leder Simen Arnesen og PR-ansvarlig Amalie Rausand Søllesvik i Bergen studentidrettslag (BSI).
– Spesielt for studentene som startet under korona, har det vært begrensede muligheter for å bli medlem, sier Arnesen.
Søllesvik sier seg enig i dette og legger til at de i Bergen har opplevd større pågang av nye medlemmer. De er begge enige om at korona har gjort det sosiale rundt idretten enda viktigere og at flere derfor har søkt seg til en ny sosial arena. Til tross for dette har de opplevd at de har måttet begrense opptakene grunnet retningslinjer. Dette har medført at ikke alle har fått innpass.
– Medlemsopptaket ble forskjøvet, og når det åpnet i september, ble det ikke nok kapasitet til å ta med alle vi ønsket, sier Arnesen.
LES OGSÅ: På ferten av luktesansen
Styret i NTNUI volleyball har også følt på dette. Til vanlig har NTNUI volleyball åpne opptak, hvor alle har vært velkomne. De to siste årene har de hatt påmelding. Dette har ført til at de har stoppet på antallsbegrensningen.
– Vi stoppet påmeldingen før uttaket startet, så de helt nye fikk ikke med seg at det var uttak en gang, sier leder Julie Johnsen.
Nedprioritering av en sosial arena
«Retningslinjer» har muligens vært ett av de mest brukte ordene de siste årene. Dette har spesielt styrene i studentidretten følt på. Toppidretten er et livsgrunnlag for mange og har derfor blitt prioritert, i likhet med aktivitet for barn. Generalsekretær Guro Røen i Norges studentidrettsforbund (NSI) forteller at breddeidretten på et vis falt litt under samme kategori som andre næringer som prøvde å fremme sine virksomheter.
– Breddeidretten for voksne havnet langt bak i køen, sier Røen.
Breddeidretten har opplevd å være det første som har blitt nedstengt, men også det siste som har åpnet. Røen legger vekt på at NSI kontinuerlig jobber med et utgangspunkt, og det er å formidle hvor viktig det er at også de over 20 år skal få drive med aktivitet.
– Vi har brukt mye energi på «over eller under 20 år». Vi ønsket å se på muligheten for å dele inn de over 20 i aldersgrupper. Det er stor forskjell på å være ung voksen og voksen, sier Røen.
Elind legger ikke skjul på at han har et sterkt inntrykk av at studenter har følt seg nedprioritert gjennom pandemien. Elind forteller engasjert om temaet som har preget studentidretten og resten av studenttilværelsen. Han sier at idretten er en viktig arena for studentene og snakker om hvordan idretten kan være en plattform for å glemme hverdagen litt.
– Jeg synes synd på de som har startet på studiet de to siste årene, og som ikke har hatt muligheten til å skape et sosialt nettverk på noe plan. Det er trist, sier Elind.
Organisasjonene er enige i at trening ikke bare er trening, men en sosial plattform. Dette er en plattform som for mange studenter har vært helt eller delvis fraværende de to siste årene. Påtroppende leder i NTNUI volleyball Kathinka Lund forteller at mange studenter bor med ukjente eller har mye mindre areal enn før og etter studenttiden. Dette gjør det viktig for studentene å ha flere arenaer.
– Når den arenaen fjernes for studentene, sitter mange igjen med veldig lite. Jeg føler de glemte studentene og satte oss i en kjip situasjon, sier Lund.
Røen og NSI har gjennom pandemien prøvd å formidle at studentene rammes på alle plan. De har blitt fratatt undervisning, økonomisk bistand og idretten. Det har hatt konsekvenser for det sosiale aspektet. Studentene har opplevd å være sist ute hele veien, og opplever å bli nedprioritert som gruppe.
– Mens andre får økonomisk støtte, får studentene mer lån. Politikerne anerkjenner ikke nok at studenter er i en sårbar fase, sier en berørt Røen.
Frustrerende med uforutsigbarhet
Ikke alle byer har hatt like mye smitte. Derfor var et ønske om lokale retningslinjer et utgangspunkt som NSI jobbet med. Dette har vært et kjent tema i Lillehammer studentidrett.
– Lillehammer har ikke hatt høye smittetall sammenlignet med andre store byer. Det har vært litt snakk om hvorfor vi ikke kan ha lokale tiltak. Det er noe man kan tenke på i etterkant, sier Elind.
LES OGSÅ: Flere reaksjoner i løpet av helga
Nasjonale retningslinjer har derfor fått konsekvenser for steder som ikke har vært like mye berørt av smitte som de største byene. Disse retningslinjene har gått hardest ut over såkalte inneidretter. BSI kan fortelle at i tillegg til de nasjonale retningslinjene, har idrettene tilpasset seg reglene som forbund kommer ut med.
– Gjengangeren var hvor mange som kunne være i haller samtidig, sier Arnesen.
Dette er Elind enig i, og han sier at det mest frustrerende har vært uforutsigbarheten og at det har føltes som det er nye regler å sette seg inn i annenhver uke.
En inkluderende studentidrett
De tre klubbene og NSI er alle enige om at det er viktig at man fremmer den lave terskelen studentidretten har. Det skal være en plass for alle. Studentidretten gir studentene en mulighet til å begynne med en ny idrett i voksen alder, noe man kanskje ikke hadde turt i hjembyen sin.
– Studentidrett betyr ikke bare at du holder deg i form; det er faktisk ikke den viktigste delen av den, sier Røen.
Røen legger trykk på at den aller viktigste delen med studentidretten er tilleggsverdien den gir: det å ta del i et fellesskap. Studentidretten er på den måten en medisin mot ensomhet. Ofte er ikke idretten det studentene bryr seg mest om, men den gir en følelse av tilhørighet og er en arena hvor man møtes på tvers av studieretninger. Derfor er det viktig at studentidretten er lavterskel og inneholder tilbud for alle.
– Det som gjør studentidretten så unik, sammenlignet med tradisjonell ungdomsidrett, er at det finnes et tilbud til deg på alle nivåer. Det er en arena hvor man treffes på tvers av studieretninger og får et bedre nettverk, sier Røen.
– Vi må lære på nytt hva som skal til for å ha det bra
Veien videre kan føles lang for studentidretten, jobben nå er å få studentene tilbake. Dette skjer gjennom rekruttering og formidling. Ved spørsmål om hva de tenker om de nye restriksjonene, er det ikke noe tvil om at gleden er der.
– Endelig er det eneste jeg kan si. Endelig åpner det igjen, sier en engasjert Elind.
Elind kan nok snakke på vegne av mange studenter når han forteller at det virkelig var på tide. Han klarer ikke å forklare hvor utelukkende positiv åpningen er. For Kathinka Lund i NTNUI er det ikke tvil om at den lange nedstengingen vil ha konsekvenser for idretten.
– De som er under toppidretten skal utfordre og presse nivået til elitelaget. Da vil nivået bli bedre. Disse utøverne har ikke fått trent normalt på en god stund, så fremover kan man nok se at nivået blir lavere. Toppidrettsutøverne er ikke i toppform for alltid, sier Lund.
Selv om studentidretten fra før er preget av mangel på halltid, tror organisasjonene at den perioden som har vært, vil være med på å fremme hvor viktig idretten er.
– Med tanke på at vi har måttet forholde oss til restriksjoner med antallbegrensninger på personer på trening, er det ekstra deilig nå som landet åpner opp at vi kan gå tilbake til treninger med fullt oppmøte, sier BSI.
NSI jobber aktivt med klubbene og ønsker nå å hjelpe de med å komme seg i gang igjen. De håper blant annet på å innføre Aktiv campus nasjonalt, som opprinnelig stammer fra Trondheim.
Røen formidler at regjeringen nå har forstått litt mer hvor mye studentene har vært preget av denne perioden som en gruppe som er glemt i alle kategorier. Regjeringen har derfor tildelt 60 millioner kroner til samskipnadene hvor dette skal gå til lavterskeltilbud.
– Vi har kontakt med samskipnadene og ønsker å legge til rette for at studentidretten kan søke om hjelp for å få i gang et bredt aktivitetstilbud igjen, sier Røen.
Pandemien har vært en stopper for studentarenaene. Etter mye digital undervisning, idrettsstans og lite forståelse fra myndighetene, skryter Røen utelukkende av studentene. Hun forteller at hun synes studentene er kreative til tross for omstendighetene.
– Studentene har vært så kreative under pandemien. Vi så at studenter begynte med individuelle og avstandsidretter, så for eksempel tennis og uteidretter ble mer populært, sier Røen.
LES OGSÅ: Storsalen vedtok resolusjoner om støtte til Ukraina
Denne kreativiteten er ikke en selvfølge, og Røen understreker at studenter er ressurssterke personer, men at de ikke alltid har arenaer å bruke ressursene sine på. Dette har blitt mer regulert for studentene under pandemien. Hun forteller om viktigheten av at studentene ytrer meningene sine og sier at det viktigste studenter kan gjøre fremover, er å stemme ved valg. Da vil politikerne bli ansvarliggjort og det vil få konsekvenser hvis de ikke jobber for studentene.
– Du får ikke mer varme i leiligheten eller et bedre liv av litt sympati. Der skylder politikerne studenter mye nedbetaling i tiden fremover.
Røen snakker om studentene som fremtiden og forteller at hun blir preget av at studentene ofte får sympati, men aldri handling. Nå synes hun det er på tide at vi snur mentaliteten vår fra å bare snakke om hvordan man begrenser smitte og sykdom. I lang tid under pandemien er det blitt snakket om hva vi må gjøre for ikke å bli syke eller smittet. Nå er det på tide å se på hva som faktisk gir oss god helse, ikke bare hva som gjør oss syke.
– Vi må lære på nytt hva som skal til for å ha det bra
