LÆR AV KLIMAKRISEN: Wagner mener vi må lære av klimakrisen og anerkjenne problemet tidlig.
LÆR AV KLIMAKRISEN: Wagner mener vi må lære av klimakrisen og anerkjenne problemet tidlig.

Problem med plast og penis: – Du trenger ikke plastpose rundt brødet ditt

Forskere er bekymret for helseskadelige stoffer i plast og mener myndigheten ikke gjør nok. Redusert penisutvikling og lav fruktbarhet er noen av utfordringene knyttet til plast.

Publisert

Ifølge WWF Verdens naturfond får vi hver uke i oss rundt fem gram med plast gjennom mat, drikke og luft. Etterspørselen etter plast er forventet å øke i tiårene fremover. Forskere er bekymret for hvordan dette kan påvirke helsen vår.

Seniorforsker Merete Åse Eggesbø ved Folkehelseinstituttet forteller at en studie fra Trondheim viser at kjemikalier som blir tilsatt plast, kan virke hormonforstyrrende.

– Disse stoffene hemmer virkningen av mannlige kjønnshormoner som testosteron. I praksis vil dette si at menn kan bli mindre mannlige, forklarer Eggesbø.

Eggesbø har ledet den norske morsmelkundersøkelsen. Her er det vist at kjemikalier i morsmelken til norske kvinner kan ha en slik hormonforstyrrende effekt.

– Vi ser også at mengden av enkelte helseskadelige kjemikaler i morsmelk er over nivået for hva som regnes som trygt. Det er heller ikke nødvendigvis slik at terskelnivåene vi har nå, er riktige, sier Eggesbø.

Synkende sædkvalitet

Eggesbø forklarer at kjemikalier i plast, som ftalater og bisfenoler, er nedbrytbare og skilles ut av kroppen raskt. Problemet er at man tilfører dette daglig ved forbruk av sjampo, kremer, og mat via matemballasje.

– I Danmark er menns sædkvalitet blitt mye dårligere de siste 25 årene, og det samme er trolig i ferd med å skje i Norge, forteller hun.

Eggesbø legger til at selv om det ikke er gode nok tall på dette, så finnes det indikatorer på en slik tendens.

– Norge ligger på topp i Europa når det kommer til testikkelkreft. Dette kommer av ufullstendig utvikling av testiklene, hvor blant annet hormon- forstyrrende kjemikalier antas å spille en rolle, sier Eggesbø.

Om man reduserer eksponeringen for disse stoffene, kan man sann- synligvis bedre dårlig sædkvalitet hos enkelte, men det er mange faktorer som spiller inn, forklarer Eggesbø.

Regulering tar for lang tid

Eggesbø mener helsemyndighetene bruker for lang tid når det kommer til regulering av helseskadelige kjemikalier i plast.

– Bisfenol A er et eksempel på et plastkjemikalium som ble forbudt for en stund siden, men plastprodusentene utviklet da bare en ny bisfenol med de eksakt samme negative konsekvensene for miljø og helse, forteller hun.

Farene ved plast er underkommunisert

Eggesbø mener en løsning kan være et klasseforbud mot stoffer som er kjemisk like, og at det burde være industriens oppgave å bevise at kjemikaliene er trygge.

– Å forske på effekten av kjemikalier i plast krever derimot mye ressurser, og det er dyrt for industrien, forteller Eggesbø.

Hun trekker frem at transportkostnader blir billigere hvis man bruker plastflasker, fordi disse veier mindre enn glassflasker som eksempel.

– Dette er mangel på kunnskap og et mislykket klimatiltak, mener Eggesbø. Hun mener farene plast kan ha for helsen, er underkommunisert i befolkningen.

– Det føles som å kaste en stein i et vann. Det skaper noen bølger der og da, men etterpå er vannet like flatt som før. Det er viktig å snakke om dette.

Velger plastfrie alternativer

Psykologistudent Elida Ravin Dahl ved NTNU er blant dem som har tatt grep for å få bukt med egen plastbruk.

– Dagens plastbruk er overflødig. Mitt engasjement handler om at det skal komme en generasjon etter meg, mener hun.

Å ENDRE MARKEDET: Dahl mener vi kan påvirke produsentene til å bruke mindre plast.
Å ENDRE MARKEDET: Dahl mener vi kan påvirke produsentene til å bruke mindre plast.

Dahl er bevisst forbruksvanene sine og forteller at hun velger alternativer uten plast hvis hun har mulighet til det.

– Jeg har alltid et handlenett i sekken så jeg slipper å kjøpe plastposer på butikken. I tillegg unngår jeg frukt og grønnsaker som er pakket inn i plast, sier hun.

Dahl forteller at hun bruker matbokser i glass, og krukker og syltetøyglass istedenfor beholdere av plast.

– Hvis jeg har kuttet opp en lime, legger jeg den i en skål med vann i kjøleskapet istedenfor å ta plastfolie rundt. Det handler om de små tingene, sier hun.

LES OGSÅ: Nye tverrfaglige profilemner skal hjelpe studenter løse samfunnsutfordringer

Å gjøre alternativer til en vane

Dahl forteller at hun velger bort plast både for seg selv og den større helheten.

– For meg er det blitt en vane å velge bort plast, men det var litt mer jobb i starten. Nå koster det meg lite energi, og det skjer nesten ubevisst.

På grunn av risikoen knyttet til helseskadelige kjemikalier i plastflasker, kjøper Dahl aldri vann- eller brusflasker av enkelte plasttyper på butikken.

– Jeg oppbevarer heller aldri drikke i panteflasker, forteller hun.

Skaper rollekonflikter

Dahl opplever at mange blir inspirert av plastvanene hennes, og at spesielt bivokspapir er ett av alternativene flere har blitt oppmerksomme på.

– Bivoks er et naturmateriale alternativt til plastposer som man kan oppbevare mat i. Maten holder seg mye bedre, og det kan brukes nesten uendelig mange ganger fordi man bare skyller det med vann mellom hver gang, forklarer hun.

Dahl forteller at hun noen ganger havner i rollekonflikter som følge av bevisstheten hennes rundt plastbruk.

– Jeg jobber i helsetjenesten ved siden av studiene, og der bruker man ekstremt mye plast. Jeg får dårlig samvittighet av å bruke diverse engangsartikler, men jeg vet at jeg ikke har noe valg, sier hun.

Dahl forteller at hun sjelden møter noen som er negative til plastvanene hennes, og at hun ikke lar seg irritere av kommentarer rundt det.

– Det er et tema jeg syns er veldig viktig, og hvis andre ikke synes det, så får det være greit. Det er kjedelig at ikke andre bryr seg om det, men jeg vil ikke la det påvirke meg, sier hun.

Redusert plastbruk kan lønne seg økonomisk

Dahl har imidlertid møtt noen utfordringer knyttet til ønsket om å unngå plast.

– Når jeg bestemte meg for å ikke kjøpe plastposer på butikken, oppsto problemet med at jeg ikke hadde noen poser å kaste søppel i, forklarer hun.

Dahl forteller at hun derfor kjøpte søppelposer av biomateriale, men at disse var kjempedyre.

– Så nå er jeg nødt til å kjøpe plastposer på butikken i ny og ne, bare for å ha noe å kaste søppelet i, sier hun.

Dahl forklarer at produkter som bivokspapir er billig, og fordi de varer lenge, lønner det seg økonomisk, kontra å alltid skulle kjøpe engangsposer.

– Man sparer penger på lang sikt.

Alle monner drar

GIFTIGE KJEMIKALIER:Eggesbø kan fortelle at kjemikalier fra plast forstyrrer hormonbalansen i kroppen.
GIFTIGE KJEMIKALIER:Eggesbø kan fortelle at kjemikalier fra plast forstyrrer hormonbalansen i kroppen.

Dahl syns det er trist at mange har en holdning om at det ikke betyr noe hva den enkelte gjør. Hun mener at det i store bildet handler om tilbud og etterspørsel.

– Hvis produsentene legger merke til at forbrukerne bare kjøper produktene som ikke er pakket inn i plast, slutter de å pakke i plast, påpeker hun.

Dahl tror det vil skje en endring hvis man tar konsekvente valg og får med seg folk på å gjøre det samme, men at man må ønske å søke den nødvendige informasjonen.

– Man trenger for eksempel ikke en plastpose rundt brødet når den allerede har en papirpose rundt.

Dahl trekker frem butikker som Etikken i Trondheim, hvor man kan ta med egne beholdere og fylle på varer i løsvekt.

– Man kan fylle på oppvaskmidler, sjampo, krydder, frokostblanding og nøtter for å nevne noe. Man kan også få glass- og metallsugerør, samt bivokspapir, avslutter hun.

LES OGSÅ: Forskere og aktivister streiket for klima

Mange tusen unødvendige kjemikalier

Førsteamanuensis og miljøtoksikologist Martin Wagner ved Institutt for biologi ved NTNU har spesialisert seg på sammenhengen mellom plast og helse.

Han forteller at ulike plastprodukter lekker helseskadelige kjemikalier hvis lagt i vann. Han tror at kjemikalier i plastemballasje derfor kan migrere over til osten før vi spiser den.

– I plastprodukter finnes det mange kjemikalier som vi ikke har undersøkt og godkjent som trygge, noe som gjør det vanskelig å vite hvilke som er helseskadelige, forklarer Wagner.

Wagner forklarer at selv om forbrukeren ser at et plastprodukt ikke inneholder bisfenol, er det ikke nødvendigvis trygt. I likhet med Eggesbø er han også bekymret for det lave antallet sædceller hos menn i vesten, men påpeker at det kan skyldes flere faktorer.

– Livsstilsvalg som alkoholinntak og røyking spiller også en stor rolle. Én plastemballasje vil ikke gjøre noen infertile, forklarer Wagner.

Folkehelse og forretningshemmeligheter

Wagner peker på utfordringer knyttet til det å blande ulike kjemikalier, og sier dette er kostbart å kontrollere.

– Når man lager plast, oppstår det en rekke kjemiske reaksjoner som danner nye kjemikalier. Det er vanskelig å kontrollere at det ikke dannes biprodukter man ikke vet noe om, sier han.

Wagner nevner også manglende transparens i plastindustrien som en utfordring.

– I dag må helsemyndighetene og universitetene bruke ressurser på å forske på hvilke kjemikalier som er i plast, når plastindustrien allerede sitter på denne kunnskapen.

Wagner mener en løsning kan være at plastprodusentene må offentliggjøre hvilke kjemikalier de tilsetter produktene sine.

– Dette skjer ikke, fordi plastsammensetningen anses som konfidensiell forretningsinformasjon. Jeg mener at god folkehelse er viktigere enn forretningshemmeligheter, sier han.

Utfordringer med sirkulær økonomi

Wagner forklarer at plast er et veldig nyttig materiale med mange gode egenskaper, men at engangsprodukter og bruk-og-kast-samfunnet utgjør hovedproblemet.

– Mellom 40 og 60 prosent av alle plastprodukter har en veldig kortsiktig funksjon, som matemballasje, for eksempel, sier han.

Wagner trekker frem kaffekopper som eksempel på et unødvendig engangsprodukt som brukes mye i Norge.

– Disse er laget av papp på utsiden, men på innsiden har koppen et plastbelegg. Man bør ta med en egen kopp av et annet materiale istedenfor å kaste engangskoppen hver gang man drikker kaffe.

Wagner forteller at ideen om en sirkulær økonomi har fått fotfeste hos mange, men at utfordringer med skadelige kjemikalier også finnes der.

– I resirkulering av plast tilsetter man nye giftige kjemikalier hver gang plasten resirkuleres. I en sirkulær økonomi vil de skadelige kjemikaliene bygges opp mer og mer, forklarer han.

LES OGSÅ: Dette er NTNUs nye mastergradsring

Bør lære av klimakrisen

Wagner trekker paralleller mellom plastkrisen og den øvrige klimakrisen.

– Forskere sa tidlig fra om klimakrisen, og ingenting skjedde. Oljeindustrien benektet problemet, og vi ser lignende tendenser med plastindustrien, forteller han.

Wagner mener man burde ta lærdom av feilhåndteringen av klimakrisen, og sier at EU nå har anerkjent plastproblemet.

– EU har satt i gang noe som kalles Grønn kjemi, som skal sikre at kjemikaliene er trygge allerede før de når markedet. Jeg har troen på at endringer vil skje, avslutter han.