Fredag på Knausfestivalen

Fredagen på Knausfestivalen var akkurat passe variert, akkurat passe sjarmerende og akkurat passe skranglete.

Publisert Sist oppdatert

Studentene er klare for å dra på konsert igjen, noe de lange køene på utsiden av Knaus var et bevis på fredag kveld. Det er trist at plassbegrensningene var såpass store, for Knausfestivalens andre dag imponerte stort.

Monstera

Monstera var først ut, og la umiddelbart lista høyt for kvelden. Den sjarmerende gjengen oser av spilleglede og dyktighet på sine instrumenter. Settet blir allikevel aldri en slitsom solofest der flest mulig toner skal spilles på kortest mulig tid. Hver solo er genuint spennende, og vibrafonsoloen på settets andre låt fikk Knausfestivalens publikum til å måpe få minutter inne i settet. Det er forfriskende når stemningen er så god på en så musikalsk intrikat konsert.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">GOD START: </span>Kveldens største besetning imponerte med fengende moderne jazz.
GOD START: Kveldens største besetning imponerte med fengende moderne jazz.

Låtenes oppbygning er spesielt imponerende. Lange avanserte solopartier glir nesten umerkbart over i fengende riff der hele bandet er med. Dissonanser og lydeffekter brukes intelligent gjennom hele settet, og bandet låter like bra støyende som de gjør i de mer stille partiene. Å si at dette bandet bør følges med på framover er en enorm underdrivelse.

LES OGSÅ: Bokanmeldelse: Handlingsfattig og rikt frå Fosse

A Million Pineapples

Indiepop-bandet A Million Pineapples er en sjarmerende gjeng, og de har imponerende publikumstekke. Allerede fra første låt fanger de publikumet på Knaus, akkurat som denne typen fengende indiepop har en tendens til å gjøre. Bandet sliter dessverre litt med lyd, og iblant drukner vokalen og instrumentene i den dominerende basslyden. Dette ser allikevel ikke ut til å plage publikum, som er på sitt mest engasjerte i kveld.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">EUFORISK: </span>Indiebandet sjarmerte Knaus med store mengder scenekarisma.
EUFORISK: Indiebandet sjarmerte Knaus med store mengder scenekarisma.

Låtene til A Million Pineapples er gode, glade indielåter preget av overskudd og spilleglede. Jeg liker allikevel spesielt godt når de gir salen litt pusterom, som på låta “Moonstone”. Den inneholder vakre koringer og et mykere uttrykk enn store deler av settet, og fungerer svært bra som avbrekk fra den euforiske indiepopen. Resten av settet er også solid, og med den karismatiske gjengen på scenen er det umulig å ikke trekke på smilebåndet.

LES OGSÅ: En introduksjon til trøndersk musikk

Egge

Denne kvelden på Knaus går fra mer til mindre kompleks for hver artist, og Egge er nesten så nedstrippet som du får en rockekonsert. Sammen med gitarist/synthist, bassist og kveldens første trommemaskin leverer Egge et styggvakkert, skranglete og erkebergensk sett med låter.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">ALDRI KJEDELIG:</span> Hockeysveis og baris etter en låt blir ikke like harry når det kommer fra Bergen.
ALDRI KJEDELIG: Hockeysveis og baris etter en låt blir ikke like harry når det kommer fra Bergen.

Dette er ikke en konsert for alle, men det er definitivt en konsert for noen. Det er upolert på en måte som utfordrer, og som til tider bikker over i det humoristiske. Det viktige er at det aldri blir kjedelig. Egge mister nok noe oppmerksomhet fra publikum på de roligere partiene, men når det først tar av er det rørende, gøy og veldig underholdende. Om Egge kunne spilt i et tettpakket, svett og koronafritt Knaus denne fredagskvelden hadde dette vært noe helt for seg selv. Denne kvelden holdt det til en merkelig, forfriskende og god konsertopplevelse.