En desentralisert ikke-plattform

Den nye regjeringen la nylig fram Hurdalsplattformen, men der var det ikke spesielt mye for studentene å juble over. De har ambisjoner om å få bygget litt flere studentboliger årlig, og det er vel det. Økning av studiestøtte uteblir derimot, såframt man ikke pådrar seg barn i studietiden. Da får du muligens en tolvte måned med stønad.

For øvrig var det lite å juble over generelt, da plattformen snakker mye om intensjoner og særdeles lite om konkrete tiltak.

Det eneste som kommer tydelig fram, er at det endelig er vanlige folks tur, nå som vanlige folks regjering omsider er på plass. Akkurat hvem som er de vanlige folkene, har ikke blitt mer tydelig enn før, med det unntak av at de definitivt ikke bor i by.

LES OGSÅ: Meiningslaust studentval

For variasjoner av desentralisering er gjennomgående. Oppgaver skal desentraliseres både til og innad i kommuner og fylkeskommuner, og det skal bli en desentralisert næringsmiddelfordeling, desentraliserte flyruter og fiskemottak. Ikke minst så skal det bli et desentralisert utdanningstilbud.

Et element under utdanning skal dog flyttes sentralt: Nå skal nemlig ikke utdanningsinstitusjoner selv få beslutte nedlegging av fagretninger når de er av «stor regional betydning.» Hvem som beslutter hva som er av regional betydning er uklart, men behandlingen av slike saker skal i alle fall Stortinget finne seg tiden til å ta. Et slags sentralisert desentraliseringsvern, om du vil. Lokalt selvstyre er tydeligvis av liten betydning der det ikke samsvarer med regjeringens ambisjoner.

Det kan ellers i de vage intensjonene rundt høyere utdanning se ut som tanken er at fakulteter bør fordeles jamt mellom Norges fjell og fjorder. Der har vi Medisinerbukta, mens noen mil lenger bortenfor ligger Sivingdalen. Heldigvis for prosjektet er det da at gode fagmiljøer som kjent oppstår på vedtak fra Stortinget.

LES OGSÅ: Jeg mistet min kjære da samfunnet åpnet

Latterligheten blir komplett når man husker at det samtidig skal brukes et usaklig antall millioner på å samle to campuser separert av en 15 minutters busstur, på Gløshaugen, nettopp for å fremme et sterkere forskningsmiljø.

Kanskje ønsker man ikke å gi noe i plattformen som kan benyttes rundt forhandlingsbordet når det skal jaktes flertall, mest trolig med den bysentrerte fløyen til venstre for regjeringen. Men resultatet vi sitter igjen med er litt som en gammel colaskvett funnet bakerst i kjøleskapet. Daff, skuffende og med et lugubert bunnslam av tvilsomt opphav.