Dørgende kjedelig da Justin Bieber kom til Trondheim

På grunn av en rekke negative anmeldelser fra Danmark og Justin Biebers helseproblemer tidligere i sommer, var det knyttet stor spenning til artistens opptreden på Leangen Travbane her i Trondheim. Konserten var en del av minifestivalen Trondheim Sommertid. Markedsføringen av konserten som en festival, virket mest av alt som unnskyldning for å selge billetter for over 1000 kroner. I virkeligheten var den eneste andre artisten som bragte litt engasjement fra publikum Gabrielle. Når jeg ankom travbanen litt før 18:00 opptrådte Mimi Webb og publikum satt for det meste på gressplenen og snakket.

I forkant av konserten var jeg spent både på hvilke låter som kom til å bli spilt, men også på om Bieber hadde valgt en ny produksjon på de eldre låtene. Mens Justin sine eldre låter, slik som «Baby», låter gammeldagse, med en i dag dårlig produksjon, er de nyeste utgivelsene hans bedre enn det meste på Billboard Hot 100. Jeg er spesielt svak for låten «Peaches» fra hans nyeste album Justice.

LES OGSÅ: Takk, takk, takk til Björk

Siden mange tydeligvis allerede hadde drukket i mange timer før konserten begynte deler av publikum å bli ganske beruset før headlineren kom opp på scenen. På dette tidspunktet hadde noen rukket å bli kastet ut. Dette skapte en litt rar dynamikk på en konsert med mange barn og ungdommer. Generelt sett oppførte størstedelen av publikum seg bra, men som jeg snart skulle merke var det visse uromomenter.

Justin startet konserten rundt 21:30 med den første av en rekke videoer hvor han snakket om sine religiøse overbevisninger og moraler. Det var tilsynelatende viktig for artisten å overbringe et budskap, som i liten grad vekket publikums interesse. Omtrent samtidig som Justin sin inspirasjonsvideo ble avspilt, begynte et basketak rett bak meg, to menn vekslet en rekke slag før også en kvinne ble involvert. Publikum rundt var i et øyeblikk passive, kanskje på grunn av sjokk. Heldigvis fikk en småbarnsmor kontakt med en vakt som deeskalerte situasjonen. Fortsatt var det en ganske ekkel situasjon for publikum rundt som delvis bestod av barnefamilier.

Da Justin Bieber endelig entret scenen i egen person startet konserten ganske slapt. Lyden var også noe av det grusomste jeg har hørt på en konsert. Lydbildet låt ekstremt rotete og de eneste definerbare instrumentene var basstromme og skarptromme. Vokalen var meget lav, og for meg hørtes det ut som at artisten mumlet inn i mikrofonen. Etter hvert ble Justins stemme høyere, men man måtte kjenne låtene ganske godt for å identifisere de fleste av dem, noe jeg ikke klarte.

På dette tidspunktet ble jeg oppmerksom på travbanens største svakhet som konsertarena. En travbane består av forskjellige høydenivå og derfor var det umulig å se annet enn 40 000 bakhoder fra store deler av stadion. Etter hvert fant jeg en relativt god posisjon å observere konserten fra, inntil et skillegjerde midt på arenaen, hvor det var god plass.

Justin Bieber skal få kudos for å bringe med seg et band med svært habile musikere. Bandet gjentar ikke musikken med samme produksjon som på platene. De ble gitt mye spillerom og trommisen og gitaristen fikk lov å briljere i en rekke solopartier, som uhørbare i det grumsete lydbildet. Dessverre skjedde dette også alt for ofte og jeg vil anta at omtrent 20 minutter av konserten var gitarsolo. Jeg fikk inntrykk av at bandet hadde forsøkt å gjøre låtene mer rockete. Dessverre er det vanskelig å si hvor vellykket dette var musikalsk, siden lyden var såpass dårlig.

Utover konserten kvikner Justin Bieber mer opp, men selve innlevelsen manglet fortsatt. For eksempel virket dansingen hans uengasjert. Det føles som at Justin hadde veldig lyst til å holde en god konsert, uten at han helt greide det. Til en viss grad er det hele et trist skue. I et øyeblikk snakket Justin med publikum og virket gira, før han så sank tilbake i sin egen verden.

LES OGSÅ: Dette handler ikke om musikk; det er ren business

Midt i konserten begynte en rekke akustiske, og mer nedpå numre. I den sammenheng blir det tydeligere at publikum var av den pratesalige sorten. Det virket som om mange aldri hadde hørt mesteparten av settet. Når de mest kjente låtene ble spilt mot slutten kviknet publikum til, blant annet under «Boyfriend», hvor store deler av publikum rappet med. Folkeskaren lot seg også engasjere under låten «Baby» . Det var en fin opplevelse å høre 30 000-40 000 mennesker synge med på refrenget.

Dessverre var dette unntakene heller enn regelen. Om jeg ikke hadde stått alene som en ensom journalist ville jeg nok ikke klart å holde kjeft selv, for med unntak av noen lyspunkt, var det meste av konserten dørgende kjedelig. Det mest interessante, og kanskje dårligste nummeret var avslutningen. Ekstranummeret var nemlig en 10 minutter lang gitarsolo, hvor Justin spilte et ganske slapt pianoakkompagnement. Ved slutten av jammen tar Justin til å messe om Gud igjen og publikum begynte å strømme ut allerede før nummeret var ferdig.

For min del var konserten to bortkastede timer av mitt liv, men heldigvis betalte ikke jeg over 1000 kroner for billetten, eller verre 1800 kroner for golden circle. For de største fansene var det nok en stor opplevelse å være i nærheten av artisten mer enn å høre selve musikken. Få andre artister hadde sluppet unna med en så energiløs konsert. Justin Bieber er heldig som har en dedikert tilhengerskare som tidvis løftet stemningen. Heldigvis for både publikum og Bieber var været strålende. Artisten som er notorisk lite glad i vann hadde et godlynt publikum, som tross alt fikk en fin, men svært dyr piknik.