Vaksinehodepine

Til tross for at de fleste har valgt å ta koronavaksinen, finnes det fremdeles skepsis i befolkningen. Noen mener vaksinen ble utviklet for raskt, andre mener bivirkningene er for mange til at man bør å ta den. Hvordan fungerer koronavaksinen, og hvorfor blir noen så redde for noe som i utgangspunktet skal hjelpe oss? Og hvorfor lønner det seg å ta vaksinen framfor å få korona?

mRNA, hurra!

Koronavaksinen ble utviklet på rekordtid, til glede for mange, men også til bekymring for noen. Andreas Christensen er virolog og overlege på Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital. Han har spesialisert seg på virus, og kan fortelle hvordan den nye mRNA-teknologien gjør at man kan lage vaksiner så raskt.

– Med denne teknologien er det mulig å lage store mengder effektive vaksiner på veldig kort tid, forklarer Christensen.

Han forklarer at mRNA er et molekyl som vi kan bruke for å gi cellene våre informasjon om hvordan koronaviruset ser ut.

– Når vi får vaksinen, vil mRNA-molekylet gå inn i noen av cellene våre og danne proteiner som immun- systemet i kroppen reagerer på. Da blir vi immune mot koronaviruset, forteller Christensen.

Tradisjonelle vaksiner består av svekkede virus eller proteiner fra virus. Med den nye teknologien slipper man å lage ferdige proteiner, fordi mRNA-molekylene gjør at kroppen selv produserer dem. Det er lettere å framstille mRNA-molekyler enn proteiner, og på den måten kan vaksinen produseres raskere. Teknologien gjør det også lett å lage nye koronavaksiner, dersom det skulle bli behov for det.

– Hvis det kommer en ny variant av koronaviruset, kan man gå tilbake til genet vi hadde først og endre litt på det, og vipps så har vi en ny og oppdatert vaksine, forklarer Christensen.

LES OGSÅ: Gjentagende strømbrudd på Moholt studentby

Bivirkningene forsvinner, men beskyttelsen varer

Vaksinens bivirkninger har også vekket bekymring. Christensen forklarer at vaksinen kan gi betennelse i armen som gir smerte, men at det er forbigående og helt ufarlig.

– Betennelsen kan trigge responser i hele kroppen, og derfor kan noen få en influensafølelse av vaksinen, sier Christensen.

Han forteller at en sjelden bivirkning av vaksinen er betennelse i hjertemuskelen, men at vaksinen blir brutt ned i kroppen fort, og at det derfor er lite sannsynlig at flere alvorlige bivirkninger skal oppstå på lengre sikt.

– På lang sikt er det ingen teoretisk grunn til at koronavaksinen skal skape problemer. Erfaringer vi har med andre vaksiner viser også at sjeldne bivirkninger opp- dages innen ett år etter lanseringen av vaksinen, sier Christensen.

Christensen forteller at immuniteten avtar over tid etter en fullvaksinering, men at man fortsatt er beskyttet mot alvorlig sykdom.

– Hvis man blir smittet av korona senere, vil det føles som et hvilket som helst annet forkjølelsesvirus. Nye varianter av korona vil oppdatere immuniteten vår, sånn at vi som er friske fra før ikke trenger å ta flere vaksiner, forteller Christensen.

– Noen kommer aldri helt til hektene igjen

Det er lite som tilsier at koronaviruset forsvinner med det første. Da blir det etterhvert slik at alternativet til å ta vaksinen, er å gjennomgå sykdommen. Christensen kan fortelle om farene ved og konsekvensene av å få korona når man ikke har noen immunitet.

– Korona er en luftveisinfeksjon som kan gi alt fra en liten forkjølelse til alvorlig lungebetennelse, som kan være dødelig, forklarer Christensen.

Han forteller at noen kan få alvorlige betennelser i flere organer og komplikasjoner som påvirker nervesystemet.

– Det mest kjente er blodpropptendenser og betennelse i hjertemuskelen, i tillegg til tap av smak- og luktesans, sier Christensen.

Christensen forklarer at noen blir glemsomme, tenker saktere og blir veldig slitne i etterkant av sykdommen.

– Noen kommer aldri helt til hektene igjen og blir ikke helt den samme personen som de var før korona, forklarer Christensen.

Få korona eller ta vaksinen?

Hvor ille er det å gjennomgå sykdommen i forhold til å ta vaksinen?

Christensen forteller at myndighetene må gjøre en grundig avveining når de skal godkjenne en vaksine. Da vurderer de hvor alvorlige bivirkninger man kan få av vaksinen mot hvor alvorlige komplikasjoner man kan få av viruset.

– Det er åtte til ti ganger mer sannsynlig å få en betennelse i hjertemuskelen av viruset enn av vaksinen, forklarer Christensen.

Videre understreker Christensen at vaksinen er trygg. Han forteller at vaksinen ble testet grundig før den ble lansert, og gjennomgikk alle testene en slik vaksine skal gjennom. Én per 100 000 kan få betennelse i hjertemuskelen, men prognosene er gode.

– Koronavaksinen er akkurat like trygg som alle vaksinene som er i bruk i barnevaksinasjonsprogrammet i dag, forklarer Christensen.

LES OGSÅ: – Norgeshistoriens største investering innen forskningsutbygging

Fikk korona

En som var ivrig etter å ta vaksinen da hun ble tilbudt den, er nanoteknologistudenten Marthe Linnerud. Hun ble smittet av korona mens hun var på jobb på Samfundet for snart ett år siden, og fikk kjenne konsekvensen av sykdommen på kroppen.

– Da jeg fikk det påvist hadde jeg ingen symptomer, og mens jeg var på isolasjonshotell var jeg egentlig ikke så dårlig. Jeg hadde ikke feber og hostet ikke noe særlig, sier Linnerud.

Hun hadde likevel et merkbart sykdomsforløp.

– Det var veldig rart å miste luktesansen. Jeg var trøtt, veldig tørst, tett i nesen og hadde vondt i musklene, forklarer Linnerud.

Ettervirkningene av sykdommen skulle derimot vise seg å ha større innvirkning på livet til Linnerud enn isolasjonsperioden.

– Det var ettervirkningene som var det verste. Da jeg en uke senere skulle prøve å trene, var jeg tungpustet og jeg måtte si nei til ting jeg hadde meldt meg på. Jeg var sliten og slet med å sove, forteller Linnerud.

Ettervirkninger ett år senere

Nesten et helt år senere sitter ettervirkningene av koronaviruset fremdeles i kroppen hos Linnerud. Hun forteller at de verste ettervirkningene var over i juni, men at hun fremdeles kjenner på følgene.

– Når jeg først er sliten, er jeg ekstra sliten, forklarer Linnerud.

Ettervirkningene gjorde at hun ikke lenger klarte å nå mål hun hadde satt seg på treningsfronten.

– Man setter seg mål, men så blir man satt rett tilbake. Det føles som om kroppen er mye eldre enn den egentlig er. Så nå jobber jeg med å bygge meg opp igjen etter sykdommen, forklarer Linnerud.

LES OGSÅ: Liker Dragvollinger egentlig Dragvoll?

– Dumt å bli satt ut av et så teit virus

Linnerud tok vaksinen da hun ble tilbudt den, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Hun mener det ikke er verdt å ta sjansen på å bli smittet av korona.

– De bivirkningene du får av vaksinen er kanskje bare en brøkdel av hva du kunne fått hvis du ble smittet av koronaviruset. Det er dumt at noen skal bli satt helt ut av livet, bare fordi man har blitt smittet med et så teit virus, mener Linnerud.

Linnerud forteller at hun vet om folk som har uttrykt skepsis til koronavaksinen. Selv er hun takknemlig for at hun fikk mulighet til å ta vaksinen, og at hun dermed er skjermet for flere konsekvenser av sykdommen.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk noen verre koronasymptomer enn det jeg fikk, sier Linnerud.

Hvorfor blir noen så redde?

I halvannet år har vi nesten daglig blitt servert nyheter om hvor utfordrende koronasykdom og ettervirkningene kan være. Likevel er enkelte fortsatt skeptiske til vaksinen. Professor Asbjørn Dyrendal ved Institutt forfilosofi og religionsvitenskap på NTNU har spesialisert seg på konspirasjonsteorier. Han mener skepsisen til koronavaksinen kan ha mange mulige forklaringer.

– Vaksineskepsis har vi hatt veldig lenge. Én av grunnene til at folk vegrer seg for vaksiner er frykten for inngrep som går ut over kontrollen over egen kropp, forklarer Dyrendal.

Han mener den spesielle situasjonen vi har vært i kan ha ført til mer skepsis enn vanlig.

– Vi har vært i en situasjon med mye usikkerhet og frykt. Når myndighetene kommer med løsningen, skaper dette skepsis hos de som ikke stoler på myndighetene fra før, forklarer Dyrendal.

LES OGSÅ: Vinnerne av studentenes fredspris frikjent i retten

Rykter og irrasjonalitet

Mange skeptikere blir nok først introdusert for vaksineskepsis av en kollega eller et familiemedlem. Dyrendal forklarer at vi blir sterkt påvirket av de rundt oss.

– Rykter som kommer fra tette forbindelser reagerer vi ofte sterkere på enn fjerne forbindelser. Dette bidrar til å spre usikkerhet rundt koronavaksinen, sier Dyrendal.

Han forklarer videre at de som i utgangspunktet synes vaksiner er ekle, er mer tilbøyelige til å tiltrekkes av fortellinger om at vaksinen ikke er bra.

– Hvis du for eksempel synes at sprøyter er ekkelt, kan det være lettere å omfavne alternative forklaringer. Man prøver å skape en rasjonalitet bak noe man allerede er irrasjonelt redd for, forklarer Dyrendal.

I realiteten få motstandere

Vaksinedebatten engasjerer, og i blant annet kommentarfelt på sosiale medier kan man fort få et feilaktig bilde av at det finnes mange vaksinemotstandere i Norge. Dyrendal forteller at dette ikke er tilfelle, blant annet fordi vi har så sterk tillit til myndighetene.

– I Norge er tilliten skyhøy. Det er veldig få som er motstandere av vaksiner, forteller Dyrendal.

Han understreker at den største grunnen til at folk ikke vaksinerer seg ikke er vaksinemotstand, men tilgangen på vaksiner. Han mener vi ikke bør overdrive betydningen av folk som er vaksinemotstandere, men at det er de som er usikre vi bør rette mest fokus på.

– Jeg er mer opptatt av de som er skeptiske, enn de som er motstandere, for det er de det er flest av, forteller Dyrendal.