Et hav av motsigelser

NTNUs koronatiltak hjelper lite om det ikke er en helhetlig plan bak.

Publisert Sist oppdatert

Alle campuser har nå en permanent lukt av sprit, og ikke den typen studenter er vant med. Hvert grupperom er utstyrt med wipes og bordene har aldri vært renere. I alle auditoriene er det tydelige markeringer om hvor man kan sitte, mens i gangene patruljerer vektere med tommestokker.

De fleste studenter følger reglene møysommelig. Etter et digitalt vårsemester er vi takknemlige for å kunne være på campus igjen. De fleste er villige til å holde god avstand til hverandre dersom det er prisen å betale for å ha fysiske forelesninger. Uttørkede hender er verdt de timene vi får sitte i et grupperom med medstudenter.

Problemet er når tiltakene faller fra hverandre på grunn av evige motsigelser.

LES OGSÅ: Lover milliardstøtte til nytt NTNU-campus

I starten måtte alle knøle med ett ark og én penn for å registrere at vi var i klasserommet i tilfelle det skulle oppstå behov for smittesporing. Nå skviser studenter seg sammen om rommene blir for små. I enkelte grupperom sitter man tre om ett bord. Ikke alle emner har klare retningslinjer for hva som skjer dersom alle må i karantene og mister to undervisningsuker.

Så er det selvfølgelig bussen. Som alltid går forelesninger i totimers bolker. Det vil si at et kvarter før de berømmelige åtte, ti og tolv- forelesningene, er det ville vesten på busslinje 3 mot Dragvoll. Her stues studenter sammen i én stor masse, de fleste uten munnbind. Man kan prøve å ta en tidligere buss, men er man for sen kan man ikke vente til neste.

Resultatet er at alle tiltakene faller sammen raskere enn motivasjonen under eksamen. Det anbefales å gå eller sykle, men bor man langt unna er det ikke et reelt alternativ. Særlig nå som høstværet er i anmarsj, vil flere velge bussen for å unngå en times gåtur i pøsregn. Allerede nå kjører busser forbi holdeplasser, for fulle til å ta i mot flere passasjerer.

LES OSGÅ: Kjønnspoeng – et verktøy for likestilling eller diskriminering?

Misforstå meg ikke, jeg er veldig takknemlig for at det er lagt opp til fysisk undervisning. I skrivende stund er situasjonen i Trondheim under kontroll – men frykten er fortsatt der. Blir det en økning i smitte må man fortsatt stappe seg inn på bussen, helt til campus eventuelt stenger. Man må fortsatt sitte trangt i altfor små grupperom.

Det er bra at NTNU har tiltak for å forhindre smittespredning. På mange fronter er det godt gjennomførte tiltak som sikrer at vi kan opprettholde en noenlunde normal studiehverdag. Det er likevel ingen vits med strenge tiltak dersom tiltakene motsier hverandre og ikke fungerer helhetlig. NTNU visste at pandemien fortsatt ville prege hverdagen etter høstens studiestart. Jeg forstår det er en kabal som skal løses, men slik som det er nå er det som å ta på seg joggeskoene, drikke protein- shaken, for så å sette seg på sofaen og sovne foran Netflix.

Flere studentnyheter fra Under Dusken: