En generasjon ikke-studenter

Første dag som student høsten 2019 var jeg full av forhåpninger. Campus var gigantisk, ansiktene var nye, klærne var mer voksne, fylla inneholdt mer politikk. I to år hadde jeg gledet meg til å være student. «De beste årene i livet ditt», ble jeg fortalt av familien. Jeg skulle så gjerne ønske de hadde rett. I stedet har studiehverdagen vært urutinert, digital og ensom.

Som i en apokalypse ble plutselig alt stengt. Campus. Samfundet. Dragvollkjelleren. Og selv om det den første måneden var litt befriende å kunne sitte halvnaken i forelesning med bare dyna rundt meg, visste jeg så lite om hva de store konsekvensene ville bli. Kanskje har de siste månedene gitt oss mange nye ferdigheter, som selvstendighet, problemløsing og digital kompetanse, men jeg tror også det vil gi oss mange utfordringer når vi skal ut i arbeidslivet. Jeg kan bare anta at våre sosiale og kritisk-tenkende ferdigheter har blitt betydelig svekket etter å ha levd halve studietiden innesluttet på et rom helt alene.

LES OGSÅ: – Når byen åpner igjen blir det kaos

«Snart er du ferdig med studiene», sa moren min til meg her om dagen. Jeg svarte påståelig at jeg nekter å stå med en bachelor i hånda uten å ha fått oppleve å være student. Jeg er likevel nødt til å innse at for mange av oss vil det være realiteten.

Vi har tall på psykiske vansker, men jeg skulle gjerne ha sett tall på verdien av å diskutere politiske ulikheter over en øl og å finne fram til riktig svar sammen med studievenner.

Jeg tror ikke jeg er alene om å føle at alle de fine ordene som politikere, familier og rektorer har fortalt om studietiden rett og slett ikke har vært sanne. Vi som har vært studenter for første gang de siste to årene fikk aldri lov til å være skikkelige studenter, og mange av oss vil gå ut av studiet uten å ha blitt kjent med andre enn kollokviegruppa. Studietiden vil ikke ha vært preget av diskusjon, innovasjon og utforsking.

Det finnes nok av debattinnlegg om hva utdanningsinstitusjonene og regjeringen kunne gjort for å forbedre studietiden, men det er ikke det jeg vil fokusere på her. Jeg mener regjeringen framover må legge til rette for alle de unge håpefulle som etter pandemien skal rett ut i arbeidslivet. I tillegg vil jeg gi følgende oppfordring til arbeidsgivere som ansetter nyutdannede etter pandemien: Gi dem en skikkelig velkomstfest.

LES OGSÅ: Dating under pandemien