— Jeg har ikke noe problem med å si at jeg har brutt reglene

Å finne studenter som ville snakke om temaet har vært krevende. Å innrømme å ha brutt regler – eller valgt å bryte dem – er ikke noe som ønskes å snakke om offentlig. Selv med en generasjon som kjemper for åpenhet om tabubelagte tema, er det å snakke om nærhet og relasjoner noe som oppleves svært personlig og sensitivt.

I denne reportasjen har kilden «Linnea» ønsket å bevare anonymitet på bakgrunn av dette, og navnet er dermed fiktivt.

Dating på forsvarlig vis

Det er en bakfull søndagsmorgen. Foran meg, på et bakeri hvor Dronningens gate møter Munkegata, er en nystekt rosinbolle, en overfylt kopp kakao, og Linnea. Hun er 22 år gammel og førsteårsstudent.

Samtalen begynner med Bent Høie og hans uttalelse om unges sexliv under pandemien. Med en lett latter ba han unge om å frastå fra å bryte enmetersregelen, med mindre man er overbevist om at man har funnet den ene man vil være nær gjennom hele pandemien.

– Jeg mener at man kan date og ligge, og fortsatt være forsvarlig. Det er nesten et umenneskelig krav å sette når det ligger sånn i vår natur å ha fysisk kontakt med andre, sier Linnea.

Hun tar en sipp av kaffen og ser ut vinduet. En barista tørker regndråper av bordet. Hun fortsetter.

– Seksualitet er en del av identiteten vår. Det å bare sette det på pause på grunn av en pandemi kan man jo tenke som nødvendig. Samtidig – hvor mye skal vi gi slipp på for at vi ikke skal ha for mange nærkontakter?

Selv har hun datet og hatt sex etter at korona nådde oss, men er klar på at dette ikke er noe hun angrer på.

– Jeg føler jeg har trengt det. Jeg har vært forsvarlig og det har ikke gått på noens bekostning.

Hun forteller at uansett hvor glad hun er i venner og familie, er de ikke alltid nok for å fylle det sosiale og fysiske behovet.

– Man har jo et nærhetsbehov som venner ikke kan gi deg. Eller, det kommer an på vennskapet da, sier hun og ler lett.

LES OGSÅ: Her kan du prøve deg på kunstløp i Trondheim

Å bryte regler for eget beste

Med en skurrete og noe uklar internettilkobling får jeg opp en smilende Emilie Storvik på skjermen foran meg. Tjuetoåringen går førsteåret på en master i europastudier. Vi snakker om hvordan studenters arena for å utvide sitt sosiale liv ikke lenger eksisterer på samme måte, og en mangel på påfyll av nye mennesker. Hun forteller om dypere samtaler med fremmede på Tinder, og tendensen for at dating går fortere nå enn det vanligvis gjør.

– Folk er ensomme, så det er kanskje lettere å finne noen. Det blir fortere eksklusivt på grunn av smittevern. Det at man ikke får klemme vennene sine gjør nok også at folk er avhengig av den nærheten som kommer fra dating, sier hun.

Emilie kjente at tiltakene traff hardt da korona kom, og at hun kuttet ned på mye for å følge reglene. Likevel har hun fortsatt å date.

–Jeg vet jeg trenger det for å holde meg selv glad. Jeg prøver ikke å forsvare det. Man skal jo følge reglene, men det handler om å passe på seg selv også, utdyper hun.

Hun mener det handler mye om tillit til personen man møter, om å være forsvarlig og hvilke regler man velger å bryte.

– Det var lettere for meg å kutte ut en fyr fordi han ikke fulgte de restriksjonene jeg trengte at han fulgte, enn det var å kutte ut venner. De fleste følger jo ikke alt, men man må sette en grense et sted for seg selv om hva man er trygg med, sier hun.

LES OGSÅ: Kommentar: Ser du livet passere i revy?

Ny student i krevende tid

Jeg venter ikke lenge før en nedsnødd Torstein Bøyum Kløven dukker opp ved bordet mitt. Han er 19 år gammel og førsteårsstudent på statsvitenskap. Han forteller om bildet trondheimsstudentene har malt av livet her, og lengselen etter å kunne være en del av det. Han mener at selv om vi lever i en pandemi er det dumt å la alt bryte sammen.

– Vi er unge. Vi vil jo ha det litt gøy, og ikke bare sitte og grave oss ned. Jeg syns det er viktig å fortsette å leve et normalt liv så langt som mulig, og ikke sette alt på pause, sier han. Samtalen slynger seg innom fester, venner og smittevern, og inkludering i en tid med mye ensomhet.

– Det er viktig å tenke på at det er mye mentalt som går rundt. Jeg tror folk trenger å være med andre, fortsetter han. Det gjelder også dating, som er blitt en ny arena for å bli kjent, framfor i håp om en kjæreste. Torstein forteller at han har datet siden han kom til Trondheim, men har større tro på naturlige møter og tilfeldigheter enn det han har mulighet for nå.

– Jeg har hatt en flørt, men det var ikke riktig for meg. Det kan jo ikke alltid være perfekt. Jeg synes det er best å møte folk på en mer naturlig måte. Jeg har ikke helt troen på Tinder, sier han.

Han opplever at datingapper fort kan bli noe man oppsøker for å føle seg god nok, for å få bekreftelse og kjenne at det er noen som vil snakke.

– Det er jo fint å føle at noen er villig til å gjøre ting for å imponere deg. Det er viktig å få den bekreftelsen, sier han og trekker på skuldrene.

Når jeg spør om det er noe de snakker om i vennegjengen brer det seg et smil om munnen hans. Torstein har funnet en god gjeng fra studiet, som gjør tiden litt mindre krevende. De har et åpent og tillitsfullt forhold til hverandre, og det er få ting som ikke blir diskutert dem imellom. For ham har det å ikke kunne klemme vært det mest krevende, og han tror det kommer til å bli vanskelig for ham i framtiden. Likevel får han nærhet fra både familien og flørter, som han mener er fine unntak.

– Jeg har ikke noe problem med å si at jeg har brutt reglene. Men jeg tror ikke det er en person i Norge som ikke har brutt én smittevernregel. Og jeg tror mange kjenner at det er et valg de må ta, sier han. Noen ganger kan konsekvensen av å bryte regelen kanskje ikke være fullt så ille som konsekvensen av å ikke bryte dem.

LES OGSÅ: Vaksinér studentene før studiestart!

Nærhet for å håndtere kriser

Leif Edward Ottesen Kennair er professor ved institutt for psykologi ved NTNU, med fordypning i menneskets seksuelle atferd. Over en samtale på Zoom er han godt plantet i vinterhagen sin, men uttrykker et savn for å løpe fra kontor til kontor og å ha fysiske forelesninger. Vi snakker om hvorfor studenter, til tross for anbefalinger, fortsetter å date og har tilfeldige ligg.

– Det handler nok om hvor komfortabel man er med å ligge med noen man ikke er forelsket i eller har et kjærlighetsforhold med, sier han.

Dette kaller han sosioseksualitet.

– Vi ser at de som scorer høyest her er de som har mest tilfeldige ligg, og har mer tilbøyelighet til å bryte reglene, sier han.

Kennair forteller at menneskers reaksjon og behov på vanskeligheter utspilles ulikt, og at den enkelte har forskjellige behov.

– For noen er det opplagt å snakke med en venn, for andre å sitte med en meters avstand i trygge omgivelser med en fremmed, og for andre igjen vil den følelsen bli løst av sex.

Han understreker derimot at det man velger å gjøre for å stoppe negative følelser ikke nødvendigvis hjelper på problemet. Hvordan man velger å håndtere følelsen handler mye om kjernen i den. En krise kan ofte skape et høyere behov for nærhet, og isolering gi en større opplevelse av ensomhet. Dette kan føre til at folk som ellers ikke ville ha så mye sex før, har det mer nå.

– Noen som er ensomme har lyst på kjæreste, noen venner, og noen har lyst på bekreftelse om at de er verdt noe, og andre igjen søker det gjennom at noen vil ha sex med dem.

Han har en forståelse for at studentene velger å håndtere følelsen slik de gjør. Det er samtidig trolig at vi bryter regler og anbefalinger oftere enn vi setter oss ut for.

– Godt regelfølgende folk har kommet til skade for å være nærkontakt med litt for mange i løpet av en uke, men det er menneskelig å bryte litt regler og ikke følge alt perfekt, sier han.

LES OGSÅ: Studenter i Trondheim må betale mer for strøm enn andre steder

Forståelse blant studenter

Linnea utdyper hvordan hun tror begrensningene påvirker studentene.

– Det sendes jo varsler om at befolkningen ikke har det godt. Folk er sliten, nedfor og ensom. Det er ikke en venn som ikke sliter nå. Og vi får aldri pause. Jeg tror det er det vanskeligste. At man ikke får de avbrekkene, sier hun og sukker.

Vi blir distrahert av en fyr utenfor vinduet. Stresset lager han skomerker på fortauet. Vi gir ham et helt liv på de sekundene vi følger med, og spekulerer om han venter på noen, spent på den heldige utvalgte. Det fører oss videre i samtalen.

– Jeg tror studenter seg imellom har en kollektiv forståelse om at det er greit på et vis. Selv om vi får gnidd i trynet at det ikke er det. Jeg tror at om jeg hadde festet så hadde vennene mine bedt meg skjerpe meg. Men det har ingen gjort for at jeg har datet eller ligget med noen.

Emilie uttrykker det samme. Hun forteller at hun ikke opplever kritikk fra venner når det kommer til at hun fortsetter å date, men heller det motsatte.

– Jeg tror studentene er enig i er at man fortsatt trenger å date, men at man endrer på metoden. Og det er ikke noe man skriker høyt om. Mye blir tatt ut av kontekst og blir brukt for å gjøre at vi som studenter føler skyld for at vi fortsatt har korona i landet, sier hun.

LES OGSÅ: Usikkert når Samfundet kan åpne igjen etter påsken

Ungdomstiden vitrer bort

Det har gått ett år, og studentene er like bundet til hybelen, med en monsteraplante som primær nærkontakt. Vi tekster tidligere flammer litt for mange ganger, laster ned Tinder oftere enn vi ser venner, og har vurdert hvor mye av storstipendet som skal gå til sexleketøy. Tiden går, restriksjoner tynger, og det føles som at tiden som ung vitrer bort i tiltak.

Som student skal man studere, jobbe, kysse, drikke, pule, diskutere og filosofere. Man føler på det å miste de tingene som betyr mest, og at noen regler må brytes for å få det som betyr mest.

Før Linnea må løpe videre frustrerer hun seg over hvor mye kritikk studenter får, også fra folk som bryter sine egne smittevernregler.

– Man driter litt i reglene for å gjøre det som er viktig for seg. Jeg tror alle gjør små kompromiss for å ha det godt nok. Våre ser bare litt annerledes ut enn det besteforeldrene våres gjør. Og det syns jeg burde være lov, sier hun med et sukk.

En jente går opp til fyren på fortauet. De smiler. Skuldrene hans synker, og vi ser ham bli rolig.