<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">ILLUSTRASJON:</span>
ILLUSTRASJON:

Ingen vaksine vil kurere ensomheten

Selv om koronavaksinene nå rulles ut over hele landet er dugnaden langt fra over. Dette gjelder også vår innsats med å ta vare på hverandre.

Publisert

Ensomhet var et voksende problem lenge før pandemien, men effekten det siste året har hatt på studenter har vært tydelig. Undersøkelser viser at så mange som 3 av 5 studenter har følt på en økt ensomhet etter pandemien startet, noe som ikke er særlig sjokkerende. De få fysiske oppmøtene på campus er langt ifra en god nok arena til å knytte bekjentskap, og digitale forelesninger er et stusselig substitutt for det som tidligere var en sosial arena for studenter.

Jeg har selv vært ensom som ny student i Trondheim. I mitt tilfelle ble jeg etter hvert benket inn i vervet som faddersjef på et allmøte til linjeforeningen, og gjennom dette vervet har jeg møtt mange av mine nærmeste venner i bartebyen. Slike muligheter er det i dag få av for nye studenter.

LES OGSÅ: Et digitalt, men viktig ISFiT-21

Linjeforeningene har jobbet hardt fra første siden pandemien startet, men det finnes bare så mye linjeforeninger kan ta på seg av ansvar for studenters velvære og mentale helse. De er bundet av økonomi, koronarestriksjoner og ikke minst kapasitet. Det er også en grense på hvor mye de med ulike verv kan ofre av tid og energi, før det går ut over deres egen mentale helse.

Vi har alle et ansvar for å ta vare på hverandre i disse tider. Ikke bare gjennom bruk av munnbind, antibac og ved å holde god avstand fra hverandre, men også gjennom å ofre tid og energi på å ta vare på ens medstudenter og nære venner. Enkle tiltak som brettspillkveld med de medstudentene du ikke har sett siden fadderuken, eller små bidrag til linjeforeningen eller andre studentorganisasjoner, kan i lengden bety mye for enkeltstudenter.

Det er ingen skam å være ensom, men omfanget av ensomhet er vanskelig å snakke om, og enda verre å be om hjelp for. Mitt ønske for dette semesteret er at vi ikke sitter og venter på vaksiner og fjerning av restriksjoner før vi tar initiativ til sosial kontakt og vennskap, men at vi fortsetter dugnaden hvor vi bryr oss om hverandre og gjør en ekstra innsats for hverandres helse, om det så er med munnbind og to meters avstand. Da kommer også muligens sommeren litt raskere.

LES OGSÅ: Svenskt universitet vil kameraovervåke studentene under eksamen