Patentrettigheter under pandemien

Med stadig nye mutasjoner og en for liten andel vaksinerte diskuteres ulike metoder for håndtering av pandemien. Kan oppheving av patentrettighetene være løsningen?

Publisert

Som andre legemidler er koronavaksinene underlagt patentrettigheter, noe som gir patenteierne enerett til å disponere produktet i en begrenset periode. Etter tre år har korona- pandemien fremdeles ikke sluppet taket. Nye varianter av viruset, kombinert med en begrenset vaksinetilgang globalt og en vedvarende fordelingsproblematikk, reiser spørsmålet om koronavaksinen burde være unntatt fra patentrettighetene.

Overlege Svein Arne Nordbø på avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital gir en forklaring på hvorfor koronapandemien ikke gir seg.

Tusenvis av mutasjoner

– Koronaviruset tilhører en gruppe virus som muterer over tid. Enzymet som kopierer nye viruspartikler kan gjøre slurvefeil, og da blir ikke kopiene identiske med det opprinnelige genet. Da oppstår det mutasjoner, og disse kan få spesielt store følger hvis de rammer proteinpiggen på viruset, som er det som binder seg til cellene i luftveiene, sier Nordbø.

Nordbø jobber med klinisk virusdiagnostikk og forteller at mutasjoner oppstår over tid. Han sier at det er beskrevet tusenvis av mutasjoner for koronaviruset.

KORONA MUTERER: Nordbø forteller at koronaviruset vil fortsette å mutere hvis ikke hele verden vaksineres.
KORONA MUTERER: Nordbø forteller at koronaviruset vil fortsette å mutere hvis ikke hele verden vaksineres.

– De fleste av disse har liten eller ingen betydning. Problemet med mutasjoner på proteinpiggen er at det påvirker hvor lett viruset trenger inn i cellene våre og hvor lett det smitter. Da får vi nye koronavarianter som delta og omikron, forklarer Nordbø.

Dagens vaksiner er ikke tilstrekkelige

Nordbø opplyser om hvorfor det eksisterer et tilbud om en tredje vaksinedose når man anses som fullvaksinert etter to. Han forteller at de vaksinene vi har i dag er rettet mot den tidligste virusvarianten og fram til deltavarianten.

– Antistoffene som dannes er rettet mot eldre mutasjoner enn omikronvarianten som nå tar over. Omikron har så mange mutasjoner på proteinpiggen at effekten av dagens vaksiner er redusert, men de beskytter fremdeles ganske bra mot alvorlig sykdom.

Nordbø mener at det på sikt kan oppstå varianter som dagens vaksiner har enda dårligere effekt på og at man derfor er avhengig av at det lages nye vaksiner.

– Vi trenger nye doser for å opprettholde god nok immunitet mot viruset. Det kan hende vi kommer i den situasjonen at vi må vaksinere oss jevnlig, slik vi gjør med influensavirus, sier Nordbø.

Hele verden må vaksineres

Nordbø mener at veien ut av pandemien er vaksinasjon av alle i verden som kan vaksineres, da det ikke finnes noen gode medisiner mot koronaviruset. Han påpeker at vaksinasjonsdekningen i noen utviklingsland er nede i bare seks prosent.

– Så lenge store deler av verdens befolkning ikke er vaksinert, vil viruset fortsette å smitte og mutere, og det vil dukke opp nye varianter vi må vaksinere oss mot.

Han henviser videre til oppfordringene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

– God vaksinedekning for alle folkeslag er det viktigste målet når det kommer til bekjempelse av pandemien, forteller Norbø.

LES OGSÅ: Fikk eksamen utsatt - mener NTNU ikke var forberedt

Patenter skaper insentiv

Førsteamanuensis Elin Høien Bergene ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU er farmasøyt og underviser om legemidler. Hun forklarer hva det vil si at legemidler patenteres og nevner noen av grunnene til at patentrettighetene er nødvendige.

– Det er veldig dyrt å utvikle nye legemidler. Det ligger mye forskning i bunn og det stilles høye krav til utprøvingen av legemiddelet for å kontrollere at effekten er som ønsket, i tillegg til kostnadene av å rekruttere sykehus, leger og pasienter, sier Bergene.

Hun forklarer at patenttiden er til for at det skal eksistere et insentiv for at legemiddelfirmaene skal utvikle nye legemidler.

– Hvis man har en eksklusiv rettighet i noen år, har man mulighet til å tjene inn igjen pengene som gikk med til utprøving og utvikling av legemiddelet. Legemiddelfirmaene løper også en økonomisk risiko hvis legemidlene ikke har ønsket effekt eller har uheldige bivirkninger.

Bergene forteller at prisen på legemiddelet ofte faller når patentet går ut, fordi andre da kan lage generiske alternativer – like midler, men med andre navn.

– De nye produsentene må bare dekke inn kostnadene knyttet til produksjon. Disse kan selge legemiddelet mye billigere fordi de ikke trenger å ta hensyn til kostnadene som gikk med til utvikling og utprøving av legemiddelet. Da faller også prisen på original- legemiddelet, sier Bergene.

En kompleks situasjon

Bergene tror ikke at oppheving av patentrettighetene alene vil bekjempe pandemien. Hun sier det er mange mekanismer som spiller inn.

SKAPER INSENTIV: Patentrettighetene skaper insentiv til å utvikle nye legemidler, forteller Bergene.
SKAPER INSENTIV: Patentrettighetene skaper insentiv til å utvikle nye legemidler, forteller Bergene.

– Jeg vil tro det nå er solgt så mange vaksiner at firmaene har tjent inn det de har brukt på utvikling og utprøving. Hvis man skal oppheve patentet på mRNA-teknologien, må man kunne sikre at kvaliteten blir like god hvis den produseres andre steder, sier Bergene.

Hun henviser også til utfordringer knyttet til transport og oppbevaringsbetingelser.

– mRNA-vaksinene må fraktes frosne, og dette gjør det krevende for utviklingsland å ha god nok kvalitet på legemiddeldistribusjonen. Vaksineringen skal i tillegg organiseres med utstyr, lokaler og personell.

Hun poengterer at vaksineaksept er like viktig som mulighet for distribusjon og bruker Russland som eksempel.

– At man frigir patenter, slik at andre kan produsere vaksinen, hjelper ikke hvis man ikke stoler på myndighetene. Russland er et eksempel på et land der vaksinetilgang ikke gjenspeiles i vaksinasjonsandel, forteller Bergene.

LES OGSÅ: I dette faget fikk én av 168 A

Lever i en markedsøkonomi

Bergene sier at i den første akutte fasen av pandemien har tilgangen til vaksiner vært begrenset, og at det derfor er de pengesterke som har fått.

– Det er ingen tvil om at det er behov for en økt distribusjon av vaksiner globalt dersom man skal få en slutt på pandemien, mener hun.

Bergene benekter ikke at en oppheving av patentrettighetene kan hjelpe, men understreker viktigheten av at patenter eksisterer, da regelverket for patenter er nødvendig for at nye legemidler skal bli utviklet.

– Hvis vi ønsker å utvikle legemidler uten patent, må vi ha en annen finansiell kilde. Vi lever i en markedsøkonomi, og ting blir ikke gjort hvis det ikke er insentiv, forklarer Bergene.

Bergene spekulerer i om de nye vaksinene som er utviklet uten patent, og som baseres på en mer kjent vaksineteknologi, er en bedre løsning globalt.

mRNA-vaksine er ikke det eneste alternativet

Nordbø forteller at vi allerede er godt i gang med å lage en omikronvaksine, og at mRNA-vaksinen er et stort gjennombrudd i vaksineteknologien fordi den gir en bedre immunrespons og lar seg produsere mer effektivt.

Han forklarer at framstillingsmåten til mRNA-vaksinene riktignok er ressurskrevende. Nordbø mener vi er avhengige av at det er flere produsenter på markedet som lager gode og billige nok vaksiner til at også utviklingsland kan kjøpe dem.

– Vi har heldigvis mange andre vaksiner som er enklere å produsere og distribuere når det gjelder krav til nedfrysning. Jeg vil tro flere av disse vil bli mer vanlige fremover, forklarer Nordbø.

Han sier at det er usikkert hvor ofte vi i Norge må påregne å vaksinere oss mot nye mutasjoner i framtiden.

– Å slippe fri mRNA-teknologien tror jeg vil ha en viss positiv effekt på bekjempelse av pandemien, men det vil nok ikke løse problemet helt. På grunn av mutasjoner er koronaviruset veldig uberegnelig, og nye varianter vil nok fortsette å sirkulere fremover, avslutter Nordbø.

Powered by Labrador CMS